Redigerer Narvik lufthavn, Framnes (avsnitt)

== Historie ==
Første gang Narvik fikk besøk av fly var 22. juli [[1922]], da de to [[sjøfly]]ene «F.56» og «F.58» av typen [[Hansa-Brandenburg W.33]] fra [[Marinens Flyvevæsen]] landet i Narvik havn og la til ved ''Bjørnstadkaien''.<ref name="bernt">{{Cite web |url=http://luftfartsmuseum.no/wp-content/uploads/2013/11/Narvik-Lufthavn-dokumentasjon.pdf |title=Narvik lufthavn, Framnes - Dokumentasjon for arkivmessig bevaring |publisher=[[Norsk Luftfartsmuseum]] |last=Olsen-Hagen |first=Bernt |year=2013 |language= |accessdate=2015-11-10 |archivedate=2015-11-10 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20151110063810/http://luftfartsmuseum.no/wp-content/uploads/2013/11/Narvik-Lufthavn-dokumentasjon.pdf |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://luftfartsmuseum.no/wp-content/uploads/2013/11/Narvik-Lufthavn-dokumentasjon.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-10 |arkiv-dato=2015-11-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151110063810/http://luftfartsmuseum.no/wp-content/uploads/2013/11/Narvik-Lufthavn-dokumentasjon.pdf |url-status=yes }}</ref> Flyene var på tur sørover fra [[Kirkenes]] til Horten, og skulle videre til Bodø etter Narvik. I juni 1928 fikk Narvik en rekke flybesøk i forbindelse med letingen etter [[Umberto Nobile]] som var savnet under sitt forsøk på å nå [[Nordpolen]] med [[«Italia» (luftskip)|luftskipet «Italia»]]. Et av flyene var «Uppland», en [[Junkers G 24]], eid av det svenske flyselskapet [[AB Aerotransport]], som landet på Narvik havn på vei nordover til [[Svalbard]] for å unnsette Nobile.<ref name="bernt" />

I 1929 gikk sildoljefabrikken ''Mercur'' i [[Harstad]] til anskaffelse av en [[de Havilland DH 60 Moth|De Havilland DH60M Moth]] fra Storbritannia. Den 5. august 1929 kom flyet på besøk til Narvik for å vises for byens befolkning. Det ble også tilbudt taxiflyginger over byen til en pris av 15 kroner for 20 minutter.<ref name="bernt" /> 23. august samme år kom Narvik-jenta [[Gidsken Jakobsen]] innom med sitt eget fly «Måsen», en [[VL Sääski|VL Sääski II]] bygd i [[Helsingfors]]. «Måsen» kunne ta 4 passasjerer og kunne brukes til daglige taxiturer over byen.<ref name="bernt" />

=== Sjøfly ===
Den første ruteflygningen til Narvik ble utført av [[Det Norske Luftfartselskap]] i 1935. Flyvningen ble utført med en [[Junkers W 34]] som fløy kystruten mellom [[Bergen]] og [[Tromsø]], og som mellomlandet i Narvik. Ruten fortsatte til 1939, da den ble avsluttet på grunn av utbruddet av [[andre verdenskrig]]. Ruten ble gjenopptatt i 1946 og ble deretter fløyet med en [[Junkers Ju 52]].<ref name="gynnild">{{Cite web |url=http://avinor.moses.no/index.php?seks_id=135&element=kapittel&k=2 |title=Flyplassenes og flytrafikkens historie |work=Kulturminner på norske lufthavner – Landsverneplan for Avinor |publisher=[[Avinor]] |last=Gynnild |first=Olav |year=2009 |language= |accessdate=23. februar 2015 |archivedate=2013-01-25 |archiveurl=https://www.webcitation.org/6DwQ1MXLE?url=http://avinor.moses.no/index.php?seks_id=135&element=kapittel&k=2 |url-status=dead }}</ref> Sjøflyplassen besto av en flytebrygge i havna og var kun operativ om sommeren.<ref name="h477">[[#Steinnes2003|Steinnes (2003), s. 477]]</ref> Widerøe begynte å fly til Narvik i 1951, først via [[Svolvær]] til [[Bodø]]. [[SAS]], som etterfulgte DNL, avsluttet sjøflyrutene sine året etter og overlot dem til Widerøe. Widerøe opererte ruten med [[Noorduyn Norseman]] og [[de Havilland Canada DHC-3 Otter|DHC-3 Otter]].<ref name="gynnild" /> Sjøflyhavna i Narvik hadde 6 139 passasjerer i 1959.<ref name="h477" /> Flyselskapet [[Polarfly]] startet opp i 1946 med base i Narvik. Selskapet fikk derimot ikke konsesjon og ble kjøpt opp av Widerøe i 1948.<ref>[[#Arnesen1984|Arnesen (1984), s. 51-52]]</ref>

=== Etablering ===
Harstad-Narvikområdet hadde blitt foreslått som en mulig plassering av [[Bardufoss flystasjon]] da den ble planlagt på slutten av 1930-årene. Bardufoss ble imidlertid valgt på grunn av sin strategisk gunstige plassering. I 1950-årene startet diskusjonen om å bygge en ny lufthavn mellom Bodø og Tromsø. I Narvik startet arbeidet med å planlegge en flyplass i Evenes, som ble godkjent av Narvik bystyre i februar 1951. Det også vurdert flere å bygge lufthavnen andre steder, som for eksempel Herjangfjellet, Elvgårdsmoen, Håkvikleira og Vidrek.<ref>[[#Svendsen2002|Svendsen (2002), s. 393]]</ref> En viktig sak for Narvik ble da byggingen av [[Rombaksbrua]], som skulle gi fast veiforbindelse og kutte reisetiden til Evenes.<ref>[[#Steinnes2003|Steinnes (2003), s. 479]]</ref> Den sivile delen av [[Bardufoss lufthavn]] ble åpnet i 1956 og betjente området fra [[Tromsø]] og sørover til [[Ofoten]] og Narvik. Reisetid til Bardufoss var da tre timer fra Narvik.<ref name="gynnild" />

Etter ønske fra samferdselskomiteen på Stortinget ble Flyplassutvalget nedsatt i 1962 for å utrede spørsmålet om en videre utbygging av flyplasser i Norge. Utvalget skulle også komme med forslag til hvor i landet det burde bygges nye flyplasser, hvilke tekniske og andre krav som skulle stilles til slike plasser. Utvalget anbefalte å bygge ni nye mellomstore lufthavner i Norge, og at Evenes og [[Kristiansund lufthavn, Kvernberget]] ble prioritert.<ref name="gynnild" /> Utvalget argumenterte for å bygge flyplassen på Evenes på grunn av beliggenheten. Til tross for at den nye flyplassen ville ligge litt nærmere Harstad enn Narvik, ville den medføre kortere reisevei fra Narvik, enn det var å reise til nærmeste flyplass i Bardufoss. På et felles møte 11. mai 1965 mellom elleve kommuner i Sør-Troms og Ofoten, ble det vedtatt enstemmig støtte til Evenes som ny lufthavn. Kommunene etablerte en komité som skulle utarbeide en rapport og levere denne til regjeringen. Rapporten ble levert i juni 1966 og konkluderte med at det ville være mulig å ha en lufthavn ferdig innen 1968.<ref name="n395">[[#Svendsen2002|Svendsen (2002), s. 395]]</ref>

Flyselskapene [[Braathens SAFE]] og Widerøe foreslo begge et rutenett med en kombinasjon av stamruter og tilførselsruter, basert på [[kortbaneflyplass]]er.<ref>[[#Arnesen1984|Arnesen (1984), s. 97]]</ref> Da [[Håkon Kyllingmark]] ble utnevnt til [[Norges samferdselsminister|samferdselsminister]] i 1965, la han planen om å bygge ut primærflyplassene på vent, og ville i stedet fokusere på bygging av kortbaneflyplasser.<ref name="n395" /> Dette førte til en lokal interesse for å gå videre med flyplasser på Kvæfjordeidet utenfor Harstad, og Vidrek utenfor Narvik, etter initiativ fra Widerøe. Flere næringsinteresser i Narvik støttet en flyplass ved Vidrek, mens deres kolleger i Harstad støttet en større flyplass på Evenes. Narvik kommune fortsatte å støtte Evenes, inntil det i stedet ble foreslått å bygge Evenes lufthavn som en kortbaneflyplass. De vedtok i februar 1968 å fortsette å støtte Evenes som en primær flyplass, samtidig som de ønsket å arbeide for en kortbaneflyplass i Narvik.<ref name="n396">[[#Svendsen2002|Svendsen (2002), s. 396]]</ref>

Planlegging av en flyplass på Vidrek startet i 1968 og tidlig i 1969 ble selskapet A/S Narvik flyplass etablert. Det ble arrangert flere møter med departementet, hvor det ble fastslått at planleggingen måtte vente inntil det ble utarbeidet en plan for utbyggingen av flyplassnettet i Nordland. Kyllingmark uttalte i 1970 at han hadde til hensikt å la Narvik få en egen kortbaneflyplass.<ref name="n396" /> Gjennombruddet for Narvik lufthavn kom da gruveselskapet [[LKAB]], som eksporterer malm via Narvik, trengte et sted å dumpe løsmasser. Det ble gjort en avtale med kommunen der de fikk løsmassene gratis og plasserte disse på Framneslia, en tomt som var eid av LKAB. Kommunestyret godkjente i juli 1971 planer om å bygge en kortbaneflyplass på Framneslia, med en avtale om å få gratis leie av tomta i 13 år. Den nye flyplassen fikk konsesjon for å drifte en passasjerflyplass fra regjeringen i starten av 1972 og teknisk godkjenning fra [[Avinor|Luftfartsverket]] ble gitt i august samme år.<ref name="n397">[[#Svendsen2002|Svendsen (2002), s. 397]]</ref>

=== I drift ===
Harstad/Narvik lufthavn, Evenes åpnet 30. juni 1973.<ref name="n396" /> I starten ble Framnes bare benyttet til generell luftfart, men i slutten av 1974 godkjente [[Stortinget]] at flyplassen ble brukt til konsesjonsruter.<ref name="n397" /> 1. oktober 1975 ble det startet med ruteflygninger fra Framnes.<ref name="gynnild" /> Det opprinnelige terminalbygget var et bolighus som hadde vært i veien for rullebanen og flyttet for å brukes som terminalbygg. Rutetrafikken ble betjent av Widerøe med en 19-seters [[de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter|Twin Otter]] med ruter til [[Bodø lufthavn]]; Harstad/Narvik lufthavn, Evenes; [[Svolvær lufthavn, Helle]] og [[Stokmarknes lufthavn, Skagen]]<ref name="n397" /> Lufthavnen hadde 19 135 passasjerer i 1985.<ref name="new">{{Cite news|title=Narviks nye lufthavn åpnes idag |last=Guhnfeldt |first=Cato |work=[[Aftenposten]] |date=24. september 1986 |page=36 |language= }}</ref>

En ny terminal åpnet 24. september 1986 og kostet 7 millioner kroner; kostnadene ble fordelt mellom staten (75 %) og kommunen (25 %). Den nye terminalen var på 400 m² og [[kontrolltårn]]et ble utvidet med 100 m². Flyplassen manglet en garasje for å huse en brannbil, så en kommunal brannbil måtte kjøres 2,4&nbsp;km til flyplassen hver gang et fly landet. Den oppgraderte terminalen tillot Widerøe å bruke 50-passasjerers [[de Havilland Canada Dash 7]] på rutene til Narvik.<ref name="new" />

[[Fil:Dash 8-100 at Narvik Airport, Framnes.jpg|thumb|[[Widerøe]] [[Bombardier Dash 8|Dash 8-100]].{{byline|Foto: Siri Spjelkavik|18. mai 2008}}]]
Widerøe begynte å bruke Dash 8 på sine ruter til Narvik i perioden mellom 1993 og 1995, ettersom selskapet skulle bytte ut de eldste flyene sine.<ref name="gynnild" /> Flyplassen ble overtatt av staten og Luftfartsverket (senere [[Avinor]]) 1. januar 1997.<ref>{{Cite news|title=Staten kjøper flyplasser på krita |last=Rapp |first=Ole Magnus |date=27. juli 1994 |page=4 |work=[[Aftenposten]] |language= }}</ref> Rutene til Narvik lufthavn, Framnes ble konsesjonsruter med støtte fra [[Samferdselsdepartementet]] fra 1. april 1997, der Widerøe vant det første anbudet.<ref>{{Cite news|title=Widerøe-monopol |last=Tuv |first=Kirsten |work=[[Dagens Næringsliv]] |date=2. november 1996 |page=10 |language= }}</ref> I den tredje anbudsrunden vant Kato Air retten til å fly mellom Narvik og Bodø. De startet å fly turen 1. april 2003 med sine [[Fairchild Dornier 228]].<ref>{{Cite news|title=Kato Air nummer to |last=Moe |first=Geir |last2=Sundheim |first2=Øyvind |work=[[Nordlys]] |date=29. august 2002 |page=8 |language= }}</ref> I mars 2004 trakk Kato Air seg fra kontrakten med virkning fra 8. mars 2005. Departementet utlyste derfor en ny anbudsrunde, men fikk ingen tilbud.<ref>{{Cite news|title=«Kaprerrute» ut på anbud |last=Endresen |first=Rune |work=[[Nordlys]] |date=15. oktober 2004 |page=14 |language= }}</ref> Departementet ble tvunget til å reforhandle kontrakten med Kato Air; det resulterte i at selskapet fikk økt tilskuddet fra 8 til 18,2 millioner kroner for de siste tretten månedene.<ref>{{cite news |title=–10 millioner ekstra for å fly Narvik–Bodø |agency=[[NTB]] |date=19. januar 2005 }}</ref> Etter at Kato Air tok over ruten i 2003 var antall reisende blitt halvert.<ref>{{Cite news|title=Halvert traffik med Kato Air |last=Jensvold |first=Ann-Elise |work=[[Harstad Tidende]] |date=16. februar 2006 |language= }}</ref> Widerøe vant på nytt anbudsrunden til Narvik fra 1. april 2006.<ref>{{Cite news|title=Coast Air «konsesjonsvinner» i ny kortbaneperiode |last=Lillesund |first=Geir |agency=[[NTB]] |date=2. november 2005 |language= }}</ref>

Anbudet gjeldende fra 1. april 2012 ble tildelt [[Danish Air Transport]] og omfattet rutene til Svolvær, [[Leknes lufthavn|Leknes]], [[Røst lufthavn|Røst]] og Narvik. To uker før flyvningene skulle starte, sa [[Luftfartstilsynet]] at DAT ikke tilfredsstilte kravene til sikkerhet, noe som resulterte i at Widerøe i stedet ble tildelt kontrakten.<ref name="skvises">{{Kilde www|ref =  |url = http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.8047541 |tittel = Danskene skvises ut av Lofoten |besøksdato = 2015-02-23 |utgiver = NRK |dato = 2012-03-28 }}</ref> Den viktigste grunnen var at DAT ikke klarte å skaffe landingssystemet [[SCAT-I]] før anbudet startet. Selskapet hevdet at det ville ta åtte måneder å installere systemet, men fikk tildelt kontrakten bare åtte uker før anbudsperioden startet. DAT uttalte at innføringen av SCAT-I-systemet hadde resultert i et [[de facto]] monopol for Widerøe.<ref>{{Kilde www|ref =  |url = http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.10863125  |tittel = =– Norge kan ikke fortsette sånn |besøksdato = 2015-02-23 |utgiver = NRK |dato = 2013-01-07 }}</ref> DAT saksøkte departementet for brudd på anbudsreglene, men tapte saken.<ref>{{Cite web|url=https://www.firdaposten.no/lokalnytt/dat-tapte-sak-mot-staten/s/1-53-6442871 |title=DAT tapte sak mot den norske stat |work=[[Firdaposten]] |date=15. januar 2013 }}</ref> DAT har også saksøkt Widerøe i [[EFTAs overvåkningsorgan]] for å ha forhindret hurtig installasjon av systemet og organet har startet undersøkelse.<ref>[http://www.eftasurv.int/press--publications/press-releases/competition/konkurranse-wider-e-kan-ha-brutt-konkurransereglene-i-e-s Konkurranse: Widerøe kan ha brutt konkurransereglene i EØS]</ref>

=== Nedleggelse ===
Lufthavnen ble foreslått nedlagt flere ganger. Første gang var i 2002, da de tre lufthavnene Vardø (Svartnes), Narvik (Framnes) og Fagernes (Leirin), ble foreslått nedlagt på bakgrunn av utredninger av Luftfartsverket.<ref>{{Cite web|url=https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stprp-nr-61-2001-2002-/id206259/?ref=search&term= |title=St.prp. nr. 61 (2001-2002) - Om Luftfartsverkets tilbud av tjenester i det regionale flyplassnett |publisher=[[Samferdselsdepartementet]] |date=2002-05-07 |accessdate=12. november 2015 |archivedate= }}</ref> Ved stortingsbehandlingen ba Stortinget om at spørsmålet om framtidig regional lufthavnstruktur ble behandlet ved rulleringen av [[Nasjonal transportplan]]. Stortinget la til grunn at hver enkelt lufthavn som foreslås nedlagt må vurderes i lys av de totale samfunnsmessige hensyn og at det ved nedlegginger skal føres en tett dialog med berørte parter, samt at nedlegginger blir kompensert gjennom avbøtende tiltak.<ref name="ntp">{{Cite web |url=http://www.ntp.dep.no/Nasjonale+Transportplaner/2014-2023/Planforslag/_attachment/501391/binary/812582?_ts=13ff62eed70 |title=Nasjonal transportplan 2014–2023: Framtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen |publisher=[[Avinor]] |date=15. februar 2012 |language= |accessdate=14. januar 2015 |archivedate=2015-04-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150402191237/http://www.ntp.dep.no/Nasjonale+Transportplaner/2014-2023/Planforslag/_attachment/501391/binary/812582?_ts=13ff62eed70 |url-status=yes }}</ref>

I [[Nasjonal transportplan]] (NTP) for perioden 2006–2015,  ble det igjen foreslått å legge ned lufthavnene i Narvik og Fagernes.<ref>{{Cite web |url=https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stmeld-nr-024-2003-2004-/id197953/ |title=Nasjonal transportplan 2006–2015 |publisher=[[Samferdselsdepartementet]] |date=12. mars 2004 |language= |accessdate=14. januar 2015 |archivedate= }}</ref> Dette ble derimot nedstemt av Stortinget. Komiteflertallet ba om at neste rullering av NTP måtte inneholde en grundigere vurdering av luftfartens rolle i distriktene og den enkelte lufthavns rolle i en total samfunnsmessig sammenheng. I neste NTP (2010–2019) ble spørsmålet om lufthavnstruktur ikke behandlet fordi regjeringspartnerne var enige om ikke å endre denne i perioden.<ref name="ntp" />

Regjeringen vedtok å bygge [[Hålogalandsbrua]] med en betingelse av at Narvik lufthavn, Framnes skulle legges ned. Samferdselsminister [[Magnhild Meltveit Kleppa]] sa i 2010 at pengene som kunne spares på å ikke oppgradere sikkerhetssonen på rullebanen, samt bortfallet av driftstilskuddet og subsidiene på konsesjonsruten, ville hjelpe til å finansiere brua, som var kostnadsberegnet til 2,2 milliarder kroner.<ref>{{Kilde www|ref =  |url = http://www.nrk.no/nordland/kleppa-vil-ha-byggestart-i-2012-1.7359715 |tittel = Kleppa vil ha byggestart i 2012 |besøksdato = 2015-02-23 |utgiver = NRK |dato = 2010-10-30 }}</ref> Brua betyr en innkorting av E6 på 18&nbsp;km og ei redusert reisetid på 20 minutter, til 61&nbsp;km og 55 minutter.<ref>{{Kilde www|ref =  |url = http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.8155672 |tittel = Denne brua skal gjøre slutt på trailersjåførernes mareritt |besøksdato = 2015-02-23 |utgiver = NRK |dato = 2012-05-25 }}</ref> Byggingen av brua startet 18. februar 2013 og var planlagt å åpne sommeren 2017. Forsinkelser gjorde at brua ble åpnet 9. desember 2018.<ref>{{Kilde www |ref =  |url = http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6halogalandsbrua/Nyhetsarkiv/midlertidig-l%C3%B8sning-for-e6-h%C3%A5logalandsbrua |tittel = Midlertidig løsning for E6 Hålogalandsbrua |besøksdato = 2017-04-01 |utgiver = Statens Vegvesen |dato = 2016-10-31 |arkiv-dato = 2017-03-29 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20170329050335/http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6halogalandsbrua/Nyhetsarkiv/midlertidig-l%C3%B8sning-for-e6-h%C3%A5logalandsbrua |url-status=død }}</ref><ref>{{kilde www |url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e6halogalandsbrua/Nyhetsarkiv/halogalandsbrua-apner-i-desember |tittel=Hålogalandsbrua åpner i desember| utgiver=Statens Vegvesen |dato=2018-10-05 |besøksdato=2018-11-25}}</ref>

Flyplassen ble likevel nedlagt som planlagt og ble stengt for ordinær flytrafikk fra 1. april 2017.<ref name="siste" />