Redigerer Narrepollinering (avsnitt)

==Evolusjonært==
Narrepollinering er en risikabel strategi (fra plantenes "synspunkt") fordi besøkerne vil slutte å besøke planter de aldri får belønning fra. Planter med denne pollineringstrategien er derfor avhengig av at "den ekte varen" er vanligere enn lureriet eller at den ekte varen ikke er tilgjengelig i det hele tatt. Eksempler på det første er [[marihandslekta|marihand]] og [[rød skogfrue]], mens [[flueblom]] er et eksempel på det siste. Marihand og rød skogfrue er trolig avhengig av å forekomme i lavere frekvens enn planta/plantene de etterligner slik at pollinatoren som regel får belønning og dermed fortsetter å søke belønning fra samme kilde. Flueblom, som ikke etterligner en annen plante, men derimot en hunnveps, er trolig avhengig av å blomstre før de ekte hunnvepsene kommer fram om våren og dermed kan utnytte de "uerfarne" hannvepsene.<ref>Fægri, K. 1988. Bestøvningen – plantenes seksualliv. I ''Norges ville blomster. Fra bier og blomster til frø og frukt'', L. Ryvarden (red.), Aschehoug, Oslo</ref>