Redigerer Nansenskolen (avsnitt)

==Historie og idégrunnlag==
[[File:Fridtjof Nansen LOC 03377u.jpg|thumb|Nansenskolen er navngitt etter den norske oppdageren, vitenskapsmannen, diplomaten, humanitære organisatoren og fredsprisvinneren [[Fridtjof Nansen]]]]
[[Fil:Henriette Bie Lorentzen - Henriette Haagaas (1939) (cropped 2).jpg|thumb|Magister [[Henriette Bie Lorentzen|Henriette Haagaas]] som lærer ved Nansenskolen i 1939, 28 år gammel]]

Nansenskolen – Norsk Humanistisk Akademi ble grunnlagt i 1938 av teologen og senere biskop [[Kristian Schjelderup]] og litteraturviterne [[Anders Platou Wyller]] og [[Henriette Bie Lorentzen|Henriette Haagaas]] (siden Bie Lorentzen) for å fremme en verden der konflikter løses gjennom [[dialog]] og [[ikkevold]]. Skolen er navngitt etter [[Fridtjof Nansen]], til minne om hans [[humanitær]]e handlekraft, og har som overordnet mål å bygge på de [[humanisme|humanistiske]] tradisjonene og spre kunnskap om disse.

Ifølge Kristian Schjelderup var skolens idé å arbeide for «en samling i vårt folk om humanitetens ideal i en krisetid, en samling på tross av alle skillene av sosial, politisk og religiøs art» og å bli «et hjemsted for humanismen til vern om mennesket i oss».<ref name="nrk">[https://tv.nrk.no/program/fopp00000188/nansenskolen-et-verksted-for-tanken# Nansenskolen – et verksted for tanken], NRK</ref> Nansenskolen introduserte og populariserte humanismen som filosofi i Norge. Schjelderup og Wyller var begge kristne humanister, men de la vekt på at humanismen samler på tvers av religiøse skillelinjer.<ref name ="wyller"/> Nansenskolen ble eksplisitt dannet for å være en motvekt mot de [[totalitarisme|totalitære]] ideologiene på høyre- og venstresiden. Nansenskolen fikk fra etableringen stor oppslutning fra ledende personer med forankring i det politiske sentrum; blant undertegnerne av stiftelsesoppropet for Nansenskolens venner var Fridtjof Nansens sønn, arkitekt [[Odd Nansen]], nobelprisvinner [[Sigrid Undset]], universitetsrektor [[Didrik Arup Seip]], forlegger [[William Nygaard d.e.|William Nygaard]], ''Farmand''-redaktør [[Trygve J. B. Hoff]], skipsreder [[Fredrik Odfjell]], sentralbanksjef [[Nicolai Rygg]], [[Carl Otto Løvenskiold (1898–1969)|Henny Løvenskiold]] og flere kjente akademikere; på den annen side ble skolen ved etableringen kraftig angrepet i pressen av kommunisten [[Nordahl Grieg]], som uttalte at humanismen var en «reaksjonær» ideologi.<ref name="nrk" />

Under [[den annen verdenskrig]] ble skolen stengt og lokalene anvendt som lager for det tyske [[Wehrmacht]]. Fra 1938 til skolen ble stengt i 1940 var ''[[Fritt Ord (tidsskrift)|Fritt Ord]]'' organ for Nansenskolen, med Schjelderup som redaktør og Bie Lorentzen som redaksjonssekretær. Skolen ble gjenåpnet i [[1946]] med støtte fra bl.a. [[Francis Bull]], [[Johan Falkberget]], [[Inge Krokann]], [[Odd Nansen]], [[Sigrid Undset]] og [[Arnulf Øverland]].

Skolen har bl.a. hatt [[Halvard Grude Forfang]], [[Inge Eidsvåg]], [[Dag Hareide]] og [[Unn Irene Aasdalen]] som rektorer. Idag er Signe Strøm fungerende rektor.

Skolen har fem studieretninger: politikk og filosofi, ''skrivekunst,'' litteratur og idéhistorie, internasjonal politikk og visuell kunst.

En rekke personer har undervist ved skolen, som gjestelærere og/eller faste linjelærere. I dag underviser [[Unn Irene Aasdalen]], Signe Therese Strøm, Heidrun Sørlie Røhr, Joakim Hammerlin, [[Jannecke Lønne Christiansen]], Tarald Johan Wassvik, Steinar Bryn og tidl. rektor [[Inge Eidsvåg]] fast ved skolen.<ref>{{Kilde www|url=https://nansenskolen.no|tittel=Forside - Nansenskolen|besøksdato=2017-09-15|etternavn=Heydays|språk=nb-NO|verk=Nansenskolen}}</ref> Tidligere faste lærere er blant andre Helene Strand Johansen, Helge Salemonsen, Vegard Stalsberg, Hans Tarjei Skaare, Stig Sæterbakken og Arne Hugo Støland.

Flere av studentene ved skrivekunstlinjen har gått videre til å bli forfattere: [[Kjersti Annesdatter Skomsvold]], [[Linn Rottem]], [[Ellisiv Stifoss-Hanssen]], [[Ole-Petter Arneberg]], [[Eldbjørg Brekke]], [[Maria Navarro Skaranger]], [[Johan Harstad]], [[Gabriel Michael Vosgraff Moro]], [[Kristin Berstad]], [[Lars Mørch Finborud]], [[Guri Sørumgård Botheim]], [[Jo Torkjel Fenne]], [[Kenneth Moe]], [[Roar Nyholt]], [[Julia Lossius Kahrs]] og [[Bendik Vada]]. 

I [[1987]] fikk Nansenskolen [[Fritt Ord|Fritt Ords Ærespris]] for sitt mangeårige arbeid for humanisme, toleranse og det frie ord. I [[1988]] fikk skolen diplom med ærefull omtale fra [[UNESCO]] for «''outstanding contribution to the promotion of peace and tolerance''».

Skolen tar opp vel 80 elever til sitt årskurs og arrangerer hvert år i tillegg en rekke kortkurs og prosjekter. Skolen er en selveiende [[stiftelse]]. Skolen var en pioner i religionsdialogen i Norge{{Utdyp}}, og tok inititativ til Sigrid Undset-dagene, senere [[Norsk Litteraturfestival]], som har blitt Nordens største litteraturfestival. Skolen har siden 1988 arrangert OL-akademiene, sammen med Norges Idrettsforbund og Norges olympiske komité. Skolen har også startet Nansen Dialog som driver 11 dialogsentre i tidligere Jugoslavia med 60 ansatte, hvor etniske grupper som har vært i [[krig]] og konflikt kan møtes for samtaler og samarbeid. Mange av disse dialogene foregår også på skolen i Lillehammer, og dialogarbeidet har spredd seg til flere krigsområder i verden. I 2010 gikk [[Nansen dialog|Nansen Dialog]] sammen med Norsk Fredssenter og skapte [[Nansen Fredssenter]], som er en egen virksomhet under stiftelsen Nansenskolen.
[[Fil:Nansenskolen panorama.jpg|360-graders panoramabilde som viser skolens allé, internat, hovedbygning fra 1918 (opprinnelig anvendt som privat villa), samt tilbygget som ble oppført på 1970-tallet.|700px|thumb|center]]