Redigerer Namsos’ historie (avsnitt)

== Namsos etableres ==
En sentral grunn til at Namsos ble opprettet var at landhevinga som var/er en følge av istida, gjorde det vanskeligere å ferdes med båt opp til Melen i bygda [[Skage]] hvor høstmartnan ble arrangert.{{tr}}

Melamartnan i begynnelsen av oktober var hvert år det sentrale sted for omsetning av mange typer varer. Folk kom langveis fra nord, sør og øst - også fra Sverige. Slik var det også mange andre steder i landet. Felles for disse markedene var at det var uregulerte markeder. Dette fungerte ved siden av regulerte markeder med krav til handelsbrev som normalt kun ble gitt til byborgere. Nærmeste by av en viss størrelse var Trondheim. Handelen i byene ga grunnlag for toll og andre avgifter til statskassa. Både statlige og private interesser ville anlegge en by ved Namsens utløp. På 1830-tallet ble det diskutert mye i Namdalen om å etablere en by i distriktet. Styresmaktene var også enige om at det burde etableres en by i Namdalen, men det var uenighet om hvor byen skulle ligge.

Det ble foreslått elleve steder som var høvelige for å etablere en by. Det var Nærøysund, Fosnesvågen, Landfallvika, Bråholmen,Spillumsvika, Prestvika, Fosslandsosen, Bjørøya, Selnesbukta og Tiendeholmen. For skips og fiskerinæringen var det best at byen ble anlagt ute i Nærøy. Nærøy ligger ute ved kysten.
Trelastnæringen ville etablere byen ved Namsens utløp. Mesteparten av tømmeret som ble hogd i Namdalen ble fløtet nedover Namsen. Landbruksnæringa ville bygge byen på Bråholmen. Spillumsvika og Bråholmen hadde gode havneforhold.

7. juni 1845 bestemte [[Stortinget]] at den nye byen skulle bygges på Bråholmen ved utløpet/elveosen til Namsen i daværende Overhalla kommune. Den svensk norske kongen [[Oscar I]] gikk i mot forslaget. Mange namdalinger var skeptiske til at den nye byen skulle bygges på Bråholmen. Stortingsmann [[Ludvig Kristensen Daa]] talte derimot varmt for at det skulle bygges en by nettopp på Bråholmen. Fisket, jordbruket og skogsdriften ville utvikle seg sterkt i de kommende årene mente Daa. Namsos ville være et livskraftig sentrum for denne utviklingen. Mange syntes at det var rart at det skulle bygges en by på en plass hvor det nesten ikke bodde folk. I 1845 bodde bare 23 sjeler på Bråholmen. Vanligvis utviklet en by seg ut ifra et tettsted.

Namsos ble skilt ut fra [[Vemundvik]] i 1846. Den nye kommunen hadde 591 innbyggere.<ref>{{kilde www|url=http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_9913/rapp_9913.pdf|tittel=Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen|forfatter=Dag Juvkam|utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]|side=70|år=1999}}</ref>

I 1867 ble Namsos dampskipsselskap dannet. De skulle drive med skipstrafikk i Namdalen og drive en dampskipsrute til Trondheim, men havneforholdene ved Bråholmen var dårlige. Tilgangen på ferskvann var også dårlig. Mange var skeptiske til om Namsos kom til å utvikle seg til en dynamisk handelsby.{{tr}}