Redigerer Nahuatl (avsnitt)

==Historie==

===Den førkolombiske perioden===
Undersøkelser av arkeologiske, etnohistoriske og lingvistiske data tyder på at tidlige nahuiske språk bevegde seg inn til det sentrale Mexico fra ørkenområdene nord i landet i form av folkevandringer, sannsynligvis i flere bølger.<ref>Den tidligste historien til nahuatl er lite kjent, og kunnskapen vår om den baserer seg på tolkninger av lingvistiske data kombinert med arkeologiske, antropologiske og etnohistoriske kilder. Se Hill (2001); Canger (1980), s. 12; Kaufman (2001) s. 1</ref> Før de nådde fram til det sentralmeksikanske platået, oppholdt disse tidlige prenahuiske gruppene seg sannsynligvis en periode i kontakt med talere av de coracholiske språka ([[Cora (språk)|cora]] og [[Huichol (språk)|huichol]]) i det nordvestlige Mexico.<ref>Kaufman (2001), s. 6, 12</ref> Tidligere har forskerne antatt at innbyggerne i [[Teotihuacán]], en kultur som blomstret ca. 100&ndash;500&nbsp;e.Kr., var nahuatltalere, og nylig publisert forskning tyder på at dette kan ha noe for seg.<ref>Bevisene består hovedsakelig i nylig oppdaga lingvistiske data fra mayaområdet som tyder på at nahuatltalere kan ha vært en dominant kultur i [[Mesoamerika]] mye tidligere enn man før trodde. De nøyaktige følgene av disse bevisene er man ennå ikke enige om. Se for eksempel Dakin og Wichmann (2000), Macri (2005), Macri og Looper (2003).</ref> Ifølge den gjeldende forståelsen vår av nahuatls forhistorie, ankom imidlertid protonahuatltalere [[Mesoamerika|den mesoamerikanske regionen]] en gang rundt 500&nbsp;e.Kr., altså på slutten av Teotihuacáns periode.<ref>Kaufman (2001), s. 3-6, 12</ref> I Mesoamerika kom [[nahua]]ene i kontakt med talere av [[Mayiske språk|mayiske]], [[Otomangueanske språk|otomangueanske]] og [[mixe-zoqueanske språk]] som hadde levd sammen i flere tusen år, og som sammen dannet [[Mesoamerikanske språk|det mesoamerikanske språkområdet]]. De tidlige nomadiske nahuaene tok til seg mye av den mesoamerikanske kulturen, noe som gjorde at protonahuatl utviklet trekk som lignet de andre mesoamerikanske språkene. Disse trekkene, som er felles for alle variantene av nahuatl, men som ikke fins i andre uto-aztekiske språk utenfor Mesoamerika, dateres til å stamme fra denne perioden.<ref name="Dakin 1994; Kaufman 2001">Dakin (1994); Kaufman (2001)</ref> Eksempler på slike trekk er importord eller [[lånord]], bruken av [[Relasjonelt substantiv|relasjonelle substantiv]] og en type possessivkonstruksjon som er typisk for mesoamerikanske språk.<ref name="Dakin 1994; Kaufman 2001"/>

Den første gruppen som skilte seg fra hovedgruppen av protonahuatltalere var [[Pochutekisk|pochutekerne]], som slo seg ned langs stillehavskysten i [[Oaxaca]], kanskje så tidlig som 400&nbsp;f.Kr., og disse kom derfor til Mesoamerika noen hundre år før de andre nahuaene.<ref name="Suárez 1983, s. 149"/> Man tror at de første folkevandringene førte til utviklingen av dagens perifere dialekter, hvorav noen er relativt konservative og ikke viser tegn til stor påvirkning fra de sentrale dialektene.<ref>Canger (1988), s. 64</ref> Noen nahuiske grupper dro sørover langs den sentralamerikanske istmusen, så langt ned som til [[El Salvador]] og [[Panama]]. Disse ble forfedrene til talerne av pipil-dialekten.<ref>Dette emnet blir behandla i Fowler (1985), s. 38 og i Kaufman (2001)</ref> I det sjuende århundret tok nahuaene makten i det sentrale Mexico, hvor de også inntok områder som tidligere var okkupert av talere av oto-mangueanske, totonakiske og huastekiske språk.<ref>Kaufman (2001)</ref> [[Tolteker|Den toltekiske kulturen]] i [[Tula de Allende|Tula]], som dominerte i det sentrale Mexico rundt det tiende århundret, antar man snakket nahuatl, og trekk fra de sentrale dialektene spredte seg med de epi-toltekiske folkevandringene.

På [[1000-tallet]] dominerte nahuatltalere i [[Mexicodalen]] og i flere andre områder, med viktige sentre i blant annet [[Azcapotzalco]], [[Colhuacan]] og [[Cholula]]. Stadige folkevandringer av nahuaer fra nord fortsatte helt til den postklassiske perioden. I en av de siste av disse folkevandringene til Mexicodalen slo gruppen seg ned på en øy i [[Texcocosjøen]], og begynte å legge under seg de nærliggende folkegruppene. Denne gruppen var [[mexica]], som i løpet av de neste tre århundrene grunnla et rike med hovedsete i [[Tenochtitlan]]. Deres politiske og lingvistiske innflytelse nådde helt til [[Mellom-Amerika]], og det er godt dokumentert at hos flere ikke-nahuiske etniske grupper, blant annet [[k'iche']]-mayaene, ble nahuatl et prestisjespråk som ble brukt i langdistansehandel og ble snakket av eliten i samfunnet.<ref>Carmack (1981), s. 142-143</ref>

===Kolonitida===
Da spanjolene ankom i [[1519]] snudde situasjonen seg for nahuatl og et nytt språk ble dominant. Fordi spanjolene allierte seg med nahuatltalere fra [[Tlaxcala]] og senere med aztekerne, fortsatte imidlertid nahuatl å spre seg i Mesoamerika i tiårene etter erobringen, da spanske ekspedisjoner med tusener av nahuiske soldater marsjerte nordover og sørover for å erobre nye territorier. [[Jesuitt]]iske misjoner i det nordlige Mexico og det sørvestlige [[USA]] hadde ofte med seg tlaxcaltekiske soldater for å beskytte misjonærene.<ref>Se Jackson (2000). Tilstedeværelsen til nahuaer i dagens USA etter den spanske erobringa er godt dokumentert.</ref> Blant annet ble et tlaxcaltekisk samfunn 14 år etter at den nordøstlige byen [[Saltillo (Tlaxcala)|Saltillo]] ble grunnlagt i [[1577]], flyttet til en nærliggende landsby, San Esteban de la Nueva España, for å dyrke jorda.<ref>{{Kilde www|url=http://www.e-local.gob.mx/work/templates/enciclo/coahuila/mpios/05030a.htm |tittel=Saltillo |utgiver=Enciclopedia de los Municipios de México |språk=spansk |dato=2005 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070520133556/http://www.e-local.gob.mx/work/templates/enciclo/coahuila/mpios/05030a.htm |arkivdato=2007-05-20 }}</ref> Spanske erobringer sør i Mexico hadde også ofte med seg tlaxcaltekere eller andre nahuatltalende allierte.<ref>[[Pedro de Alvarado]] erobra Guatemala med hjelp fra titusener av tlaxcaltekiske allierte, som etterpå slo seg ned i utkanten av det som i dag er [[Antigua Guatemala|Antigua]]. Lignende episoder skjedde i El Salvador, Nicaragua og Honduras. Stedene hvor nahuatltalerne slo seg ned ble ofte oppkalt etter dem. I Honduras er det for eksempel to steder som heter Mexicapa, og i El Salvador er det et sted som heter Mexicanos.</ref>

[[Fil:Codex florentino 51 9.jpg|thumb|left|Side 51 i Bok IX fra [[Den florentinske kodeksen]]. Teksten er på nahuatl skrevet med latinske tegn.]]
Som et ledd i misjoneringen, introduserte medlemmer av flere kristne ordener (hovedsakelig [[Fransiskanerordenen|fransiskanerne]], [[Dominikanerordenen|dominikanerne]] og [[Jesuittordenen|jesuittene]]) [[det latinske alfabetet]] for nahuaene, som lærte å lese og skrive både på spansk og på deres eget språk. I løpet av de første tjue åra etter spanjolenes ankomst, hadde man begynt å skrive tekster på nahuatl med latinske bokstaver.<ref>Lockhart (1991), s. 12; Lockhart (1992), s. 330-331</ref> Læringsinstitusjoner ble også opprettet i denne perioden, blant annet [[Colegio de Santa Cruz de Tlatelolco]], som ble opprettet i [[1536]]. Der ble det gitt undervisning både i indianske og klassiske europeiske språk til både indianere og prester. Grammatikermisjonærer skrev grammatikker for indianske språk til bruk for prestene. Den første grammatikken for nahuatl, av [[Andrés de Olmos]], ble utgitt i [[1547]], tre år før den første grammatikken for [[fransk]]. I [[1645]] hadde ytterligere fire grammatikker blitt utgitt: en av Alonso de Molina i [[1571]], en av Antonio del Rincón i [[1595]], en av Diego de Guzman i [[1642]] og en av [[Horacio Carochi]] i [[1645]]. Den sistnevnte blir i dag regnet som den viktigste grammatikken for nahuatl som noen gang er skrevet.<ref>Canger (1980), s. 14</ref>

I [[1570]] erklærte [[Filip II av Spania]] at nahuatl skulle bli det offisielle språket i koloniene i [[Ny-Spania]]. Dette skulle forenkle kommunikasjonen mellom spanjolene og de innfødte<ref name="Suárez 1983, s. 165">Suárez (1983), s. 165</ref> Dette førte til at de spanske misjonærene måtte lære nahuatl til indianere som hadde andre indianske språk som morsmål, så langt sør som i [[Honduras]], [[Guatemala]] og [[El Salvador]]. På [[1500-tallet|1500-]] og [[1600-tallet]] ble klassisk nahuatl brukt som litterært språk, og et stort tekstkorpus fra denne perioden eksisterer den dag i dag. Tekster fra denne perioden omfatter historiske tekster, krøniker, poesi, teaterstykker, kristne kanoniske verker, etnografiske beskrivelser og en stor mengde administrative dokumenter. Spanjolene godtok en stor grad av selvstyre i indianske landsbyer i denne perioden, og i mange nahuatltalende landsbyer var nahuatl i praksis det administrative språket både skriftlig og muntlig. En stor mengde litteratur på nahuatl ble skrevet i denne perioden, blant annet ''[[Den florentinske kodeksen]]'', et tolvbinds kompendium om aztekisk kultur satt sammen av fransiskaneren [[Bernardino de Sahagún]]; ''Crónica Mexicayotl'', en krønike om den kongelige arverekken i Tenochtitlan av [[Fernando Alvarado Tezozómoc]]; ''Cantares Mexicanos'', en samling sanger på nahuatl; en nahuatl-spansk/spansk-nahuatl-ordbok av [[Alonso de Molina]]; og ''Huei tlamahuiçoltica'', en beskrivelse på nahuatl av da [[Jomfruen av Guadalupe]] viste seg.

Det ble skrevet grammatikker og ordbøker for de indianske språkene i hele kolonitiden, men kvaliteten var best i begynnelsen av perioden og avtok mot slutten av [[1700-tallet]].<ref>Suárez (1983), s. 5</ref> Munkene fant ut at det i praksis var umulig å lære seg alle indianske språk, og begynte å konsentrere seg om nahuatl. I en periode var den lingvistiske situasjonen i Mesoamerika relativt stabil, men i [[1696]] forbød [[Karl II av Spania|Karl II]] bruken av alle andre språk enn spansk i det hele det spanske imperiet. I [[1770]] utstedte han en kjennelse som gjorde slutt på nahuatl som litterært språk.<ref name="Suárez 1983, s. 165"/>

===Moderne tid===
[[Fil:Nahuatl in Mexico.svg|thumb|Utbredelse av nahuatl i Mexico. Antall talere per delstat.]]
De siste århundrene har situasjonen til de indianske språkene blitt stadig mer ustabil, og antall talere av så å si alle indianske språk har sunket. Selv om det totale antallet nahuatltalere faktisk har steget de siste hundre årene, har prosentandelen av indiansk befolkning blitt marginal i Mexico. I [[1895]] ble nahuatl snakket av over 5&nbsp;% av den meksikanske befolkningen. I [[2000]] hadde denne andelen falt til 1,49&nbsp;%. På grunn av denne nedgangen kombinert med den store utflyttingen fra landsbygda til større byer og til [[USA]], advarer noen lingvister om at språket kan dø ut.<ref>Se for eksempel Rolstad (2002), ''passim''</ref> I dag snakkes nahuatl mest på landsbygda av fattige indianske jordbrukere.<ref>Ifølge Det meksikanske statistiske instituttet [[INEGI]] arbeider 51&nbsp;% av nahuatltalerne i landbrukssektoren, og seks av ti har ingen inntekt eller de har en inntekt lavere enn minimumslønna; se INEGI (2005), s. 63-73.</ref>

Siden starten av [[1900-tallet]] fram til nylig fokuserte utdanningsmyndighetene i Mexico på «hispanifisering» av de indianske samfunnene og underviste dem kun på spansk.<ref>Suárez (1983), s. 167</ref> Resultatet av dette er at det i dag ikke fins noen gruppe nahuatltalere med et generelt høyt nivå på skriftlig nahuatl,<ref>Suárez, (1983), s. 168</ref> mens nivået deres på spansk også ligger mye lavere enn det nasjonale gjennomsnittet.<ref>INEGI (2005), s. 49</ref> Nahuatl snakkes allikevel av nærmere halvannen million mennesker, hvorav 14,9&nbsp;% er [[Enspråklighet|enspråklige]].<ref>Se INEGI (2005), s. 35. I denne analysen regner man enspråklige som dem som ikke snakker spansk. Det er mulig at noen av disse snakker flere varianter av nahuatl eller andre indianske språk.</ref> Nahuatl som helhet er ikke umiddelbart truet, men noen av variantene står i stor fare for utryddelse, mens andre døde ut på slutten av 1900-tallet.<ref>Se Lastra de Suárez (1986), og Rolstad (2002)</ref>

Nylige vedtak fra den meksikanske regjeringen har krevd etablering av tospråklige skoler hvor i alle fall en del av undervisningen skal foregå på nahuatl. Selv om det fremdeles er problemer, blant annet mangel på lesebøker på enkelte varianter av nahuatl, er man i det minste på vei mot bedre leseferdigheter på nahuatl og mer utbredt bruk av språket i skriftlig form. ''Ley General de Derechos Lingüísticos de los Pueblos Indígenas'' («Den generelle loven om de indianske folkas lingvistiske rettigheter»), som ble vedtatt 13. mars [[2003]], godkjenner alle indianske språk i Mexico, inkludert nahuatl, som «nasjonalspråk», og gir indianske folk rettigheten til å bruke språkene på alle områder i det offentlige og det private liv.<ref>{{Kilde www|url=http://www.inali.gob.mx/ind-leyes.html |tittel=Presentación de la Ley General de Derechos Lingüísticos de los Pueblos Indígenas |utgiver=Instituto Nacional De Lenguas Indígenas |språk=spansk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080317120048/http://www.inali.gob.mx/ind-leyes.html |arkivdato=2008-03-17 }}</ref> Myndighetene sponser også kringkasting på nahuatl på [[Nasjonal kommisjon for indianske folks utvikling|CDIs]] radiostasjoner.

I februar [[2008]] startet guvernøren i [[Mexico by]], [[Marcelo Ebrard]], en kampanje for at alle offentlig ansatte, deriblant politikerne selv, skal lære nahuatl. Ebrard uttalte at han ville fortsette å institusjonalisere nahuatl, og at det er viktig for Mexico å huske sin historie og sin tradisjon.<ref>{{Kilde www|forfatter=Mica Rosenberg - Reuters |dato=2008-02-22 |tittel=Mexico City mayor wants to revive Aztec language |url=http://www.signonsandiego.com/news/mexico/20080222-1333-mexico-language-.html |format=nettutgave |verk=[[The San Diego Union-Tribune]]|utgiver=[[Copley Press]] |besøksdato=08.04.2008}}</ref>