Redigerer NSDAP (avsnitt)

== Opprinnelse 1918 – 1925 ==
[[Fil:Hitler's_DAP_membership_card.png|miniatyr|Føreren [[Adolf Hitler]]s medlemskort i NSDAP, offisiell versjon (korrekt medl.nr var 555)]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 119-5519, Coburg, "Deutscher Tag", NSDAP-Delegation.jpg|miniatyr|NSDAP-medlemmer i [[Coburg]] i oktober 1922 under «Den tyske dag» (''Deutscher Tag''), et arrangement i regi av ''Großveranstaltung des Deutschvölkischen Schutz- und Trutzbundes'', en innflytelsesrik, [[antisemittisk]] forening i [[Völkisch-bevegelsen]] i [[Weimarrepublikken]]. {{byline|Bundesarchiv, Bild 119-5519 / CC-BY-SA 3.0}}]]
NSDAP ble dannet den 24. februar 1920, og gikk ut fra det tidligere [[Deutsche Arbeiterpartei ]](DAP, Det tyske Arbeiderparti), grunnlagt av [[Anton Drexler]], som var formann til 29. juli 1921. Partiformann fra og med 1921 var Adolf Hitler. Hans partinummer var 555, ikke 7 slik han selv påstod.<ref>Robert Gellately: ''Lenin, Stalin og Hitler'' (s. 107), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-04-12821-8</ref>
Allerede fra starten av bestod symbolet for partiet av et [[hakekors]]. Da partiet ble stiftet, bestod organisasjonen av et styre valgt av medlemmene. Styrets leder ble valgt av styret. Etter en intern maktkamp i partiet klarte Hitler å fjerne denne ordningen, og innføre førerprinsippet, med seg selv som enerådende fører. Hitler så på NSDAP som et [[revolusjon]]ært parti, med hovedoppgave å fjerne [[Weimarrepublikken]], som han mente var styrt av [[sosialist]]er, [[jøde]]r og de som Hitler mente sviktet de tyske soldatene i 1918 ved å kapitulere under den 1. verdenskrig. Det var på denne tiden at [[Sturmabteilung|SA]]/«[[brunskjorter|brunskjortene]]» ble stiftet, som en paramilitær enhet som beskyttet partiets møter, og angrep andre partier.

Hitler hevdet selv at han meldte seg ut av partiet i juli 1921, for å bremse for «villmennene» som ville overta. I et sekssiders brev til partiledelsen forklarte han hvorfor han ikke kunne fortsette, men dette var rent spill fra hans side, da han godt visste at hans talegaver var uunnværlige for NSDAP. Han hevdet seg å være hevet over politisk strid, men satte likevel seks betingelser for å vende tilbake til NSDAP – den ene var at han ble «formann med diktatorisk makt». Drexler og de andre bøyde av, og Hitler fikk det som han ville.<ref>Robert Gellately: ''Lenin, Stalin og Hitler'' (s. 111)</ref> I begynnelsen av 1920-årene økte partiet sin oppslutning. Medlemstallet i januar 1920 var 190. I august 1921 var det 3&nbsp;300 medlemmer i partiet.<ref>http://www.datesofhistory.com/National-Sozialistische-Deutsche-Arbeiterpartei-(NSDAP)-Germany.event.html {{Wayback|url=http://www.datesofhistory.com/National-Sozialistische-Deutsche-Arbeiterpartei-%28NSDAP%29-Germany.event.html |date=20150923212814 }}</ref> Organisasjonen ble styrket, og tiltrakk seg nye medlemmer. Hitlers talegaver, SAs tiltrekningskraft på unge arbeidsledige, og Tysklands økonomiske problemer er noe av grunnen til at organisasjonen vokste. Partiet fikk også grupper utenfor [[Bayern]]. [[Julius Streicher]] i [[Nürnberg]], [[Ernst Röhm]], [[Heinrich Himmler]] og [[Hermann Göring]] ble også medlemmer på denne tiden. I desember 1920 startet partiet opp avisen ''[[Völkischer Beobachter]]'', som kom ut som dagsavis fra 1923, og ble partiets hovedorgan.

I 1922 kom [[fascisme|fascistene]] til makten i [[Italia]], noe som inspirerte Hitler. I januar 1923 okkuperte [[Frankrike]] industriregionen [[Ruhr]], fordi Tyskland ikke klarte å betale krigsskadeserstatningen. Dette, og den vanskelige økonomiske situasjonen og påfølgende [[hyperinflasjon]] førte til at regjeringen senere måtte gå av. I januar 1923 samlet Hitler troppene til de første [[Rikspartidagene i 1927|Rikspartidagene]]. Arrangementet samlet hele 7&nbsp;000 mennesker i München.

[[Johan Scharffenberg]], norsk psykiater, skrev i 1933 en artikkelserie kalt «''Hitler – frelser eller narr?»'' i ''[[Arbeiderbladet]]'', der han reiste spørsmål om det var de mektige kreftene bak Hitler som styrte Hitler, eller omvendt. Med utgangspunkt i ''Mein Kampf'', og biografier om Hitler, konkluderte han med at Hitlers symptomer samsvarte med [[paranoid]] [[psykopati]], mer presist en [[profet]]-psykopati grensende til [[sinnssykdom]]. D.W. Swanson og medarbeidere påpeker i sin bok ''The Paranoid'' fra 1970 at Hitler i ''Mein Kampf'' følger tankebaner «man vanligvis ser ved velorganiserte paranoide tankeforstyrrelser». NSDAPs øvrige ledelse hadde tilsvarende behov for å projisere skyld og uttrykke patologisk hat og fiendtlighet. Himmler, Göring, Streicher, Röhm, [[Reinhard Heydrich]], [[Alfred Rosenberg]], [[Martin Bormann]], [[Hans Frank]], [[Robert Ley]] og [[Joseph Goebbels]] var alle fanatiske antisemitter, utpreget mistenksomme mot sine medmennesker generelt, og med uttalte storhetsforestillinger. Hitlers nestkommanderende, [[Rudolf Hess]], fløy til Storbritannia velutstyrt med [[homøopati]]ske preparater, og fikk diagnosen schizoid personlighet med paranoide trekk. Dermed bestod NSDAPs ledelse etter hvert utelukkende av mennesker med alvorlige personlighetsavvik, i en paranoisk tilstand som, ifølge Swanson, «såvisst ikke utelukker personen fra å oppnå lederskap».<ref>Nils Retterstøl: ''Store tanker, urolige sinn'' (s. 98-99), forlaget Damm, Oslo 2004, ISBN 82-496-0562-4</ref>

Ifølge [[Hajo Holborn]] var nazismen en temmelig rigid ideologi. Holborn antar at Hitler hadde utformet de sentrale ideene før han forlot Østerrike og flere år før han bestemte seg for å begynne med politikk. Hitler hadde liten innsikt i økonomiske saker bortsett fra enkle forestillinger om landbruket som grunnlaget for den rene [[rase]]. Etter at han kom til makten, ga han raskt opp å utvikle en [[Korporativisme|korporativ]] stat og endte i stedet opp med en form for kommandoøkonomi. Den italienske fascismen under [[Mussolini]] hadde liten betydning for utvikling av den nazistiske ideologien, bortsett fra at Hitler ble imponert av [[marsjen mot Roma]].<ref>Holborn, H. (1964). Origins and Political Character of Nazi Ideology. ''Political Science Quarterly'', 79(4), 542-554.</ref>

=== Ølkjellerkuppet ===
{{Utdypende artikkel|Ølkjellerkuppet}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-00344A, München, nach Hitler-Ludendorff Prozess.jpg|thumb|Partilederen [[Adolf Hitler]] og generalen [[Erich Ludendorff]] (i pigghjelm, ved siden av) sammen med blant andre [[Sturmabteilung|SA]]-lederen [[Ernst Röhm]] (foran til høyre) i [[München]] 1924, i forbindelse med rettssaken om [[ølkjellerkuppet]] samme sted [[9. november]] [[1923]]. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
Den 30. september 1923 gikk flere høyreorienterte paramilitære grupperinger sammen i et kampforbund (kampfbund). NSDAP var da blitt [[Bayern]]s største politiske kraft med 70&nbsp;000 medlemmer, og 15&nbsp;000 i SA-gruppene. I det politisk turbulente Bayern var den konservative [[Gustav Ritter von Kahr]] innsatt som statskommissær (''Staatskomissar'') for Bayern av statsministeren i Bayern. Hitler og kampforbundets medlemmer prøvde å overtale Kahr til å marsjere mot Berlin, etter modell av «marsjen mot Roma». Kahr hadde et mer ambivalent forhold til nasjonalsosialistene. Under hans ledelse var den nasjonalsosialistiske avisen ''Völkischer Beobachter'' forbudt i 10 dager, og han hadde også iverksatt unntakstilstand da Hitler annonserte 14 massemøter i [[München]] fra 27. september 1933.

Hva som var årsaken til Hitlers endelige brudd med Kahr er ikke kjent, men 8. november omringet kampforbundet med 600 soldater [[Bürgerbräukeller]], hvor Kahr holdt et møte. [[De nasjonalsosialistiske martyrene|16 nasjonalsosialister]] og fire politifolk mistet livet under [[kupp]]forsøket, og Hitler ble dømt til fem års fengsel [[1. april]] [[1924]], men slapp ut i desember samme år.

=== Mein Kampf ===
[[Fil:Erstausgabe von Mein Kampf.jpg|thumb|Førsteutgave av Hitlers ''[[Mein Kampf]]'']]
{{Utdypende artikkel|Mein Kampf}}
Under fengselsoppholdet i [[Landsberg fengsel]] skrev Hitler første bind av ''[[Mein Kampf]]''. Bindet ble diktert til [[Rudolf Hess]], som Hitler sonet sammen med. Han skrev andre del etter løslatelsen i desember 1924. I juli 1925 ble første bind offentliggjort, og i desember 1926 det andre.

Boken fikk store salgstall, blant annet fordi det offentlige bidro til utbredelsen. For eksempel fikk alle som giftet seg borgerlig, ''Mein Kampf'' i gave. I 1943 var den trykket i 10,24 millioner eksemplarer.

Mens Hitler satt i fengsel, ble partiet kraftig svekket, noe han ikke gjorde noe for å forhindre.

=== Partiet etter etter Ølkjellekuppet ===
Partiet ble forbudt den 9. november 1923. Men ved hjelp av den høyreorienterte partialliansen [[Völkisch-Social Bloc]] fortsatte de imidlertid å eksistere under navnet "Det tyske parti" (''Deutsche Partei'' eller DP) fra 1924 og til de gjenoppstod i 1935.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/18164724|tittel=The Nazi Party in dissolution : Hitler and the Verbotzeit, 1923-1925|etternavn=Jablonsky, David.|dato=1989|utgiver=F. Cass|isbn=0-7146-3322-4|utgivelsessted=London, England|oclc=18164724}}</ref>