Redigerer NS-monumentet (avsnitt)

==Historikk==
[[Fil:Vidkun Quisling m.fl. (8613515706) cropped.jpg|thumb|Billedhogger [[Wilhelm Rasmussen]] og Quisling under avdukingen av «minnestøtten» under partiets landsstevne på Stiklestad olsok 1944.{{byline|[[Riksarkivet]]}}]]
{|
|[[Fil:Riksarkivet Foto nr. 29 og 32 fra album ”Stiklestad, Nasjonal Samling, Olsok-Helgen 28.-29. juli 1934” Schrøder 32 Quisling Maria Olavsstøtten.jpg|thumb|left|Quisling, kona [[Maria Quisling|Maria]], garnisonprest [[Kjeld Fredrik Karl Stub|Kjeld Stub]] og meningsfeller ved «[[Olavsstøtta]]» under partiets andre landsmøte ved [[olsok]]-tider 1934.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062407189 ''Den norske nasjonalsosialismen'' om olsokstevnet 1934 (side 63)]</ref> Støtta ble 1944–1945 erstattet av «NS-monumentet».{{byline|[[Alf Schrøder]]/[[Riksarkivet]]}}]]
«NS-monumentet» tok plassen til «[[Olavsstøtta]]». Det gamle olavsmonumentet ble reist på «Olavshaugen» i 1807<!-- eller 1805?--> til minne om Olav Haraldson ([[Olav den hellige]]) som falt i [[slaget på Stiklestad]] 29. juli [[1030]]. NS hadde holdt landsstevne ved minnestøtta og plassen nedenfor ved [[olsok]]tider siden 1934, og markerte tiårsjubileet med et nytt, større og «mer verdig» bautaanlegg i 1944. Olavstøtta ble da lagret på [[Verdalsøra]].

NS' olavsmonumentet ble fomgitt av billedhuggeren [[Wilhelm Rasmussen]] (1879–1965). Det ble utført med en sentral, vel ni meter høy [[obelisk]] i [[Kvartsittskifer|kvartsitt]] fra [[Vågå]], omgitt av en tre meter brei trappegang med 39 trinn og tre repoer. Øverst i trappeanlegget ble det bygd en brystningsmur (ringmur) med et [[relieff]] i «[[nasjonalsosialistisk kunst|nasjonalistisk]] [[viking]]stil» av den sentrale scenen fra [[slaget på Stiklestad]] der [[Tore Hund]] stikker spydet i magen på kong Olav. På grunn av dårlig tid ble imidlertid relieffet ikke hogd i stein eller støpt i bronse, men i [[gips]]. Bautaen var dekorert med [[solkors]], NS' partisymbol, og en strofe fra [[Per Sivle]]s dikt [[Tord Foleson]]: 
:''«Mannen kan siga''
:''Men merket det må''
:''I Norig si jord''
:''Som på Stiklestad stå»''
|}
===Etter andre verdenskrig===
Kort tid etter frigjøringa våren 1945 rev [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandsfolk]] «NS-monumentet»,<ref name="aftenposten 2013"/> knuste relieffet og gravde bautaen ned i en grøft like bak den gamle olavstøtta som ble satt opp igjen. I 1995 gikk imidlertid [[fylkesmannen]] i Nord-Trøndelag inn for å avdekke NS-bauaten,<ref name="aftenposten 2013"/> i 2005 ville [[Justismuseet]] stille den ut på [[Kalvskinnet]] i Trondheim <ref>{{Kilde www |url=http://www.adressa.no/kultur/article589903.ece |tittel=adressa.no: ''Vil ha nazibauta til Trondheim'' |besøksdato=2013-07-29 |arkiv-dato=2014-08-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140812085210/http://www.adressa.no/kultur/article589903.ece |url-status=yes }}</ref> og i desember 2007 tok [[Stiklestad Nasjonale Kultursenter]] (SNK) til orde for å synliggjøre monumentet som et minnesmerke over denne delen av [[Norge under andre verdenskrig|krigshistorien]].<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2153852.ece Aftenposten 14.12 2007 Omstridt NS-bauta på Stiklestad kan bli avdekket]</ref> Men grunneieren [[Fortidsminneforeningen]] sa nei.<ref name="aftenposten 2013"/> Bautaen ble avdekket en kort stund i 2009.<ref>[http://www.nrk.no/trondelag/nedgravd-nazibauta-ser-dagens-lys-1.7288273 nrk.no 10. september 2010: ''Nedgravd nazibauta ser dagens lys'']</ref> Også i 2013 ble det foreslått å grave opp den knekte nazibautaen og gjenreise den på Stiklestad.<ref name="aftenposten 2013">[http://www.aftenposten.no/kultur/Skal-nazibautaen-avdekkes-7266239.html#.UfZHsRb4LkM aftenposten.no 29. juli 2013: ''Skal nazibautaen avdekkes?'']</ref>