Redigerer NS-Tötungsanstalt Hartheim (avsnitt)

==Historie==
Psykiateren [[Rudolf Lonauer]] var direktør for anstalten og ansvarlig for gassingene til september 1944.

Anstalten var nesten uavbrutt i bruk fra mai 1940 til desember 1944. Men det sjelnes mellom to faser. Den første fasen, som var på 16 måneder, varte fra mai 1940 til 1. september 1941. Da ble det drept i alt 18.269 mennesker der. Da ble T4, altså eutanasiprogrammet, avsluttet på Hartheim.

Men allerede tre dager etter ankom en transport fra den nærliggende [[konsentrasjonsleiren Mauthausen]] med 70 jøder. Det skulle bare følge på, i det som fikk kodebetegnelsen [[Aktion 14f13]]. Den gjaldt gassing av jøder og en rekke konsentrasjonsleirfanger av andre kategorier - fellesnevner var at det i stor grad dreide seg om folk som var blitt arbeidsudyktige særlig etter slit i steinbruddene ved Mauthausen. På papirene ble de angitt som syke som skulle på rekonvalesens - og vanlige «sykdommer» var at de var tyskhatere, kommunister eller polenfanatikere. Deres antall anslås til 12.000. Fra 1944 ble ikke fangene lenger utplukket av T4-leger; det dreide seg mest om å fremskaffe mer ledig plass for nye fanger i Mauthausen. Det kom også transporter fra Gusen (understil Mauthausen) og formodentlig også fra Ravensbrück.

Det var også et betraktelig innslag av katolske prester blant fangene, mange av dem bragt til anstalten fra presteavdelingen i [[KZ Dachau|Dachau]]. Det var 310 polske, syv tyske, seks tsjekkiske, fire luxemburgske, tre nederlandske og to belgiske prester.

Den siste fangetransporten av fanger til Hartheim fant sted 11. desember 1944, og dermed ble Aktion 14f13 avsluttet.