Redigerer NAV-reformen (avsnitt)

==Historikk==
I desember 2001 foreslo [[sosialkomiteen]] for [[Stortinget]] at [[Regjeringen]] skulle utrede muligheten for en felles etat for den kommunale sosialtjenesten, arbeidsmarkedsetaten (Aetat) og trygdeetaten, noe Stortinget mente kunne løse utfordringen. Regjeringen [[Bondevik II]] svarte med å legge frem [[Stortingsmeldinger|Stortingsmelding]] nr. 14 (2002–2003) Samordning av Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten i desember 2002.

I meldingen ble det spesielt lagt fokus på utfordringen med at mange stod varig eller midlertidig utenfor arbeidslivet og det ble foreslått en ny organisering av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten med det til hovedformål å få flere i arbeid og aktivitet – færre på stønad og sosialhjelp, skape en brukerrettet velferdsforvaltning og effektivisere velferdsforvaltningen.

Regjeringen Bondevik II foreslo to statlige etater. Den ene skulle ha ansvar for tjenester og ytelser til personer i arbeidsfør alder som trengte hjelp til inntektssikring. Den andre etaten skulle ha ansvaret for pensjoner. I tillegg skulle kommune og stat samarbeide om en førstelinjetjeneste for brukerne. [[Rattsø-utvalget]], som ble satt ned i august 2003, fikk som mandat å utrede ulike organisasjonsmodeller.

Utvalget la fram sin innstilling, En ny [[Arbeids- og velferdsforvaltningen|arbeids- og velferdsforvaltning]], NOU 2004:13, i juni 2004, men også Rattsø-utvalget anbefalte modellen med to statlige etater. En etat for arbeid og inntekt og en pensjonsetat samt en videreføring av den daværende ansvarsdelingen mellom stat og kommune. Ifølge utvalget ville det være en rekke utfordringer med intern kompleksitet, omstillingsevne og fleksibilitet, samt ledelsesutfordringer knyttet til å samle et stort spekter av ulike oppgaver i én etat. Utvalgets innstilling ble deretter sendt på en bred høringsrunde.

I mars 2005 la Regjeringen Bondevik II fram [[Stortingsproposisjon]] nr. 46 (2004–2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning hvor den foreslo at det skulle etableres en statlig [[Arbeids- og velferdsetat]] med oppgaver fra Aetat og trygdeetaten og at det skulle etableres felles statlige og kommunale NAV-kontorer i hver kommune. Regjeringens forslag ble behandlet i mai 2005 og fikk bred tilslutning i Stortinget.

Nav-kontoret skulle være brukernes fysiske kontaktsted og representere en inngangsdør til alle oppgaver som skulle ivaretas av den nye Arbeids- og velferdsetaten. En felles førstelinjetjeneste med kommunen skulle sikres gjennom et lovfestet krav om hvilke kommunale oppgaver som minimum skulle tilbys i NAV-kontoret. Til å begynne med inneholdt løsningen økonomisk sosialhjelp inklusive rådgivning og arbeid med individuelle planer. Etter hvert har minimumsløsningen blitt utvidet til å inneholde [[Kvalifiseringsprogram|kvalifiseringsprogrammet]] fra 2007 og midlertidig bolig fra 2010.

Den statlige etaten og kommunene skulle ha stor frihet til selv å velge den interne organiseringen av forvaltningen. Stortingsproposisjonen stilte ingen krav til den interne organiseringen av arbeids- og velferdsforvaltningen, men det ble skissert en plan for gjennomføringen av reformen og varslet en videre utvikling av virkemidlene til den nye forvaltningen. Regjeringen [[Stoltenberg II]] la fram en stortingsmelding med forslag til endringer i virkemidler og arbeidsmetoder i arbeids- og velferdsforvaltningen november 2006 [[Stortingsmelding]] nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering.