Redigerer Nürnbergprosessene (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[File:Four flags hanging from the Palace of Justice.jpg|thumb|De fire okkupasjonsmaktenes flagg på Justizpalast i Nürnberg.]]
Etter andre verdenskrig gjennomførte de allierte [[Nürnbergprosessen]] (hovedprosessen, det internasjonale militærtribunalet) mot de ledende personene i Hitlers regime. Hovedprosessen ble ført for en internasjonal domstol i [[Nürnberg]] i [[den amerikanske okkupasjonssonen]] og var basert på London-charteret, en avtale mellom de allierte om rettsforfølgelser etter krigen. De amerikanske okkupasjonsmyndighetene gjennomførte deretter på egen hånd tolv prosesser mot personer på litt lavere nivå, de «etterfølgende» Nürnbergprosessene som var amerikanske militærdomstoler under amerikansk jurisdiksjon og i samme rettslokaler som hovedprosessen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Nuremberg SS-Einsatzgruppen Trial 1945–1958. Atrocity, Law, and History|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2011.554091|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2011.554091|dato=2011-06-01|fornavn=Birga U.|etternavn=Meyer|serie=1-2|bind=13|sider=183–185|issn=1462-3528|besøksdato=2020-01-20}}</ref> [[Det allierte kontrollrådet]] utstedte 20. desember 1945 lov nummer 10 som regulerte videre rettsforfølgelse av nazister, og denne loven lå nær London-charteret blant annet ved at «ordre ovenfra» (''superior order'') ikke kunne frita fra skyld. Lov nummer 10 ga den enkelte okkupasjonsmakt myndighet til å drive rettsforfølgelse innenfor sin okkupasjonssone. De amerikanske militære rettsprosessene i Nürnberg utvidet og videreførte [[Nürnbergprinsippene]]. På grunn av vanskelige samarbeidsforhold mellom de allierte ble det ikke ført flere saker for den internasjonale domstolen slik man så for seg.<ref>Doria, J., Gasser, H. P., & Bassiouni, M. C. (red.). (2009). ''The legal regime of the International Criminal Court: essays in honour of Professor Igor Blishchenko''. Brill, s. 51.</ref><ref name="DAlessandra">{{Kilde bok|tittel=‘Law, Not War’: Ferencz’ 70-Year Fight for a More Just and Peaceful World|etternavn=D'Alessandra|fornavn=Federica|utgiver=Torkel Opsahl Academic publisher|år=2018|isbn=978-82-8348-176-1|utgivelsessted=Brussel}}</ref> [[Telford Taylor]] ledet det amerikanske aktoratet.

Dommerne og aktoratet i disse sakene var amerikanske. Hovedanklager var bridgadergeneral [[Telford Taylor]]. Lignende rettssaker fant sted i de andre okkupasjonssonene.

Dommene i Nürnberg innebar at ordre ovenfra (engelsk: ''superior order'') ikke fritok fra individuelt ansvar.<ref>Fischel, J. R. (2020). ''Historical dictionary of the Holocaust''. Rowman & Littlefield Publishers.</ref>

[[Telford Taylor]] endret opplegget for forhør av de tiltalte fra hovedprosessen. Taylor krevde at alle som deltok i forhør skulle være erfarne, beherske tysk flytende og samarbeid nært med aktoratets folk.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Criminals as Manipulative WitnessesA Case Study of SS General von dem Bach-Zelewski|publikasjon=Journal of International Criminal Justice|doi=10.1093/jicj/mqq055|url=https://academic.oup.com/jicj/article/9/2/441/887001|dato=2011-05-01|fornavn=Ruth Bettina|etternavn=Birn|serie=2|språk=en|bind=9|sider=441–474|issn=1478-1387|besøksdato=2021-03-11}}</ref>

[[Nürnbergprosessen]] kodifiserte ikke folkemord ved å definere det dommen, men dommen beskrev massemordene særlig Einsatzgruppenes virksomhet på østfronten. I seks av de tolv etterfølgende Nürnbergprosessene var folkemord et tema. I sak 9 [[Einsatzgruppenprosessen]] og i sak 11 [[Rasse und Siedlungshauptamt|''Rasse und Siedlungshauptamt'']]-prosessen ble Lemkins begrep eksplisitt anvendt. Blant annet Einsatzgruppenprosessen frembragte klare bevis for folkemord i henhold til Lemkins definisjon. Mens rettsprosessene pågikk arbeidet FN med utkast til [[Folkemordkonvensjonen]].<ref name="Earl2013">{{Kilde artikkel|tittel=Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2013.821225|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2013.821225|dato=2013-09-01|fornavn=Hilary|etternavn=Earl|serie=3|bind=15|sider=317–337|issn=1462-3528|besøksdato=2022-04-09}}</ref>