Redigerer Nørholm (avsnitt)

== Historie ==
Forfatteren [[Knut Hamsun]] (1859-1952) ervervet gården, og [[Nobelprisen i litteratur|Nobelprisen]] i [[1920]] gjorde det mulig for ham å gjøre den til et mønsterbruk, og ombygge og utvide hovedbygningen fra [[1830]] i [[Klassisistisk arkitektur|klassisistisk]] stil. Hamsun foretok omfattende oppdyrking av tidligere skogsmark og bygget et nett av driftsveier. Han ønsket å dyrke jorden slik som Isak Sellanrå i ''[[Markens Grøde]]'' som kom ut i 1917.

Gården tilhører i dag dikterens barnebarn Victoria Hamsun. Eiendommen forvaltes i samarbeid med Stiftelsen Nørholm og [[Ellinor Hamsun]]s Legat til Nørholms bevaring.

Nørholm er en gammel adelig [[setegård]]<ref>{{kilde www |url=http://www.vigerust.net/adel/adel_hyllinger.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-07-30 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090627143225/http://www.vigerust.net/adel/adel_hyllinger.html |arkivdato=2009-06-27 }}</ref>, og navnet synes å være påvirket av dansk.<ref>http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS137358%4031105=on</ref> Gården hadde antagelig opprinnelig navnet Narholmen. Ifølge ''Norske Gårdsnavne'' av Rygh er første ledd i daglignavnet rimeligvis en form av ordet «[[Knarr (kjølbåt)|knarr]]», som ble til «Nør-» da gården ble setegård for danske adelsmenn.<ref>{{kilde www |url=http://hamsun.org/1918.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-12-22 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110726141533/http://hamsun.org/1918.php |arkivdato=2011-07-26 }}</ref> Det er lange tradisjoner for båtbygging i Landvik og Eide, og at navnet tidligere refererte til [[viking]]enes handelsbåt, knarren, er ikke usannsynlig. I siste halvdel av det 16. århundre var Nørholm lenge eid av den norske adelmannen Pros Lauritssøn, som var [[lensherre]] i Nedenes fra [[1565]] til [[1571]]. Han satte etter tidens skikk gjerne «til Nørholm» etter navnet sitt når han omtalte seg selv på skrift. 

Gården gikk i arv til hans svigersønn, den [[De frisiske øyer|frisiske]] adelsmannen Knut Knutsøn (Wunkesen) som levde i 1580 og 1630<ref>Danmarks Adels Aarbog 1902: Wunkesen (u/ Leve). s 248.</ref>. Han drev stor [[trelasthandel]], og det er rimelig at han også solgte trelast fra Nørholm, som lå med sin skog like ned til sjøen og i et strøk som var meget søkt av utenlandske trelastkjøpere.

I [[1680]] ble Samuel Lauritzen, sønn av [[sogneprest]] i [[Vestre Moland]], Lauritz Nilsen, eier av Nørholm. Dermed var det slutt på Nørholms [[privilegium]] som setegård. Samuel Lauritzen var en driftig og dyktig mann som arbeidet seg fram til stor velstand, og endte som sognets mektigste mann.  Han la under seg en rekke gårder i Eide. Ved siden av sitt gårdsbruk drev han også skipsbygging, [[rederi]], [[mølle]] og [[sagbruk]].<ref>{{kilde www |url=http://hamsun.org/1918.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-12-22 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110726141533/http://hamsun.org/1918.php |arkivdato=2011-07-26 }}</ref> Samuel Lauritzen giftet seg i [[1644]] med Maren Nielsdatter, datterdatter av Helvig Nielsdatter Skade og Jacob Friis. Helvig Nielsdatter Skade var dansk, angivelig med aner tilbake til [[Ulvhild Olavsdatter]], datter av kong [[Olav den hellige]]. Nørholm eller Nørholmen kom i [[1749]] i den gamle Tjorefamiliens eie gjennom ekteskapet mellom Marie Kristine Sørensdatter Nørholmen (oldebarn av Samuel Lauritzen) og Tellef Nielsen Tjore.<ref>The History of Storegra Farm: From the Ice Age to the Present. Geir Åsen, Norsk Fortidsgranskning</ref>