Redigerer Nærhetsbrannrør (avsnitt)

== Sensortyper ==
=== Radio ===
En sensor basert på [[radiofrekvens]] er den viktigste sensor for nærhetsbrannrør i artillerigranater. Den enheten som er beskrevet i patentet fra andre verdenskrig<ref name="Kyle, 1950">{{citation|inventor-last=Kyle|inventor-first=John W|title=Radio Proximity Fuze|issue-date=1950-12-04|accessdate=13 July 2008|patent-number=3152547|country-code=US|url=http://www.google.com/patents?id=ygNzAAAAEBAJ}}</ref> fungerer som følger: Granaten inneholder en mikro[[Radiosender|sender]] som bruker granaten som en [[antenne]]. Den sender kontinuerlig ut bølger på omtrent 180-220&nbsp;MHz. Når granaten nærmer seg et objekt som reflekterer radiobølgene, blir det opprettet et mønster som endrer seg med minkende avstand. Med hver halve bølgelengde i avstand (en halv bølgelengde i dette frekvensområdet er omtrent 0,7 meter), er senderen i eller ute av resonans. Dette fører til en liten syklus på utstrålt effekt og følgelig vil en oscillator levere strøm på omtrent 200–800&nbsp;Hz [[dopplereffekt]]. Dette signalet sendes gjennom et filter, forsterkes, og utløser en detonasjon når signalet overstiger en gitt størrelse.

=== Optisk ===
En optisk sensor ble utviklet i 1935, og patentert i Storbritannia i 1936, av en svensk oppfinner, sannsynligvis Edward W. Brandt, ved hjelp av et petoskop. Det ble først testet som en del av en detonasjonenhet for bomber som skulle slippes mot fiendtlige bombefly, og inngikk i Storbritannias [[Air Ministry]]s «bomber mot bombefly»-konsept. Det ble vurdert (og senere patentert av Brandt) for bruk med bakke-til-luft-missiler.

Noen moderne [[Luft-til-luft-missil|luft-til-luft missiler]] (for eksempel ASRAAM og AA-12 Adder) bruker [[laser]]e for å utløse detonasjon. De projiserer smale laserstråler på tvers av missilets bane. Mens missilet er underveis mot målet stråler bare laserenergien ut i det tomme intet, men når missilet passerer målet vil noe av energien treffe målet og reflekteres tilbake til missilet, hvor det oppfanges av detektorer og detonerer stridshodet.

=== Akustisk ===
En akustisk sensor bruker en mikrofon i missilet. Denne fanger opp karakteristiske frekvenser av flyets motor som blir gjenkjent av sensoren og utløser detonasjon. Dette prinsippet ble brukt i britiske eksperimenter med bomber, anti-fly missiler, og såkalte airburstgranater (ca 1939). Det ble senere brukt i tyske anti-fly-missiler, som for det meste fortsatt var under utvikling da krigen sluttet.
[[Mine#Sjøminer|Sjøminer]] kan også bruke akustiske sensorer, som i moderne versjoner er i stand til å bli programmert til å «lytte» til signaturen på et bestemt skip.

=== Magnetisk ===
[[Fil:Luftmine_(LM).jpg|høyre|miniatyr|Tysk andre verdenskrig magnetisk mine som lander på bakken i stedet for vann.]]
En magnetisk sensor kan bare brukes til å oppdage store masser av jern, for eksempel skip. Det er brukt i miner og torpedoer. Brannrør av denne typen kan imidlertid bli virkningsløse av [[degaussing]], eksempelvis ved hjelp av ikke-metallskrog for skip (spesielt [[minesveiper]]e) eller ved [[Elektromagnetisk induksjon|magnetisk induksjonslooper]] montert på fly eller slepe[[bøye]]r.

=== Lufttrykk ===
Noen sjøminer er i stand til å oppdage trykkbølge av et skip som passerer over.