Redigerer Nålebinding (avsnitt)

== Historie ==
Begrepet «nålebinding» ble introdusert på 1970-tallet, men teknikken er kjent fra [[oldtiden]]. I [[Danmark]] nålebandt man alle mindre tekstiler av ull, slik som sokker og votter, helt innpå [[1800-tallet]], og danske [[steinalder]]tekstiler er utført i nålebinding. De eldste bevarte tekstilfunn i Danmark er fra [[ertebøllekulturen]], funnet på [[boplass]]en Tybrind Vig som nå ligger under vann i  [[Lillebælt]].<ref>https://www.abc.se/~pa/publ/tybrind.htm</ref> Disse tekstilene er [[karbondatering|karbondatert]] til 4200 f.Kr. og oppbevares i dag på [[Moesgård museum|Moesgaard museum]]. De nesteldste tekstilene funnet i Danmark ble utgravd i Bolkilde [[myr]] på [[Als]] av [[Sønderborg]] museum i [[1946]], og oppbevares i dag på [[Nationalmuseet]]. De er karbondatert til 3200 f.Kr.<ref>Lena Bjerregaard, [[Københavns universitet]]: «Eksperimental arkæologi på stenaldertekstiler», ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' oktober 2019 (s. 16)</ref> 

Tekstilene både fra Tybrind-viken og Bolkilde-myren er fremstilt av [[gress]], [[Poppelslekten|poppel]], [[piletre]] og [[lindetre|lindebark]]. Ettersom nålebinding anvender avbrutt tråd, må trådlengdene sammenføyes ved å spleises eller knyttes sammen. Det krever stor ekspertise å spleise fibrene slik at de ikke stritter.<ref>Lena Bjerregaard, Københavns universitet: «Eksperimental arkæologi på stenaldertekstiler», ''Skalk'' oktober 2019 (s. 17)</ref> En kan tenke seg at stoffene ble etterbehandlet for ikke å klø på huden. Kanskje ble de overflatebehandlet med [[voks]], men dette lar seg ikke lenger undersøke, fordi fragmentene ble dyppet i PEG (polyetylenglykol) som en del av konserveringsprosessen. [[Hamp]] og [[lin]] krever en komplisert behandling for å egne seg som tekstiler, og slike stoffer er yngre enn stoff av bark og gress. Ullstoffer kjennes først fra [[bronsealderen]].<ref>Lena Bjerregaard, Københavns universitet: «Eksperimental arkæologi på stenaldertekstiler», ''Skalk'' oktober 2019 (s. 19)</ref> 

Arkeologiske funn fra Europa som minner om strikking og er fra før [[reformasjonstiden]], er fremstilt i nålebinding. I strikking og hekling arbeider man med en ubrutt, spunnet tråd. Dette er mye enklere enn nålebinding, men kom først til Europa fra [[Midtøsten]] på 1500-/1600-tallet.<ref>Lena Bjerregaard, Københavns universitet: «Eksperimental arkæologi på stenaldertekstiler», ''Skalk'' oktober 2019 (s. 18)</ref> 

Nålebinding er tid- og garnkrevende. Det var mer vanlig å sy sammen vevde stoffbiter til luer og strømper. Teknikken forbindes med [[Skandinavia]], særlig [[Sverige]], men tradisjonene er rike også i [[Finland]] og [[Russland]].<ref>https://spotstudio.no/randi_wp/nalebinding/</ref>
 
De eldste kjente eksempler på énpinne strikking er fargemønstrede [[sandaler|sandalsokker]] fra [[koptisk]] kristne i Egypt ([[300-tallet]] e.Kr.), og hatter og sjal fra [[Paracaskulturen|Paracas]]- og [[Nazcakulturen]]e i Peru, datert mellom [[300 f.Kr.]] og [[300]] e.Kr.