Redigerer Mytiske konger av britene (avsnitt)

== De første konger avledet fra pseudo-Berossus ==
[[Annius av Viterbo]] (Annio da Viterbo) fra slutten av [[1400-tallet]] hevdet å ha funnet fragmenter fra Berossos<ref>[http://www.annomundi.com/history/berosus.htm Lost Works of Berosus]</ref> som ga detaljer om de tidligste bosetningene i «Celtica» etter oversvømmelsen av «Samothes», en sønn av [[Jafet]], en sønn av [[Noah]].<ref>I [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=10 Første Mosebok 10]  {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=10 |date=20111121113254 }} oppgis Jafets sønner å være «Gomer, Magog, Madai, Javan, Tubal, Mesjek og Tiras». Samothes er da antatt å ha vært Mesjek, jf. [http://www.annomundi.com/history/samotheans.htm The Samotheans - First Inhabitants of Britain]</ref> Disse utga han i sitt verk ''Antiquitatum'' ([[1498]]).<ref>Disse fragmentene er oversatt i Asher, R.E. (1993): ''National Myths in Renaissance France; Francus, Samothes and the Druids'', Edinburgh University Press, Edinburgh, ss. 196-227.</ref> Samothes' rike ble beskrevet som den delen i [[Europa]] mellom [[Pyreneene]] og [[Rhinen]]. De første fem kongene av Celtica eller Samothea fra Viterbos fragmeneter ble også navngitt som de første kongene av [[Storbritannia (øy)|Britannia]] etter oversvømmelsen av [[Raphael Holinshed]] i hans krøniker, ''Holinshed's Chronicles'' (1577) med tillegget om [[Albion]] og [[Brutus trojaneren|Brutus]] som følgende:

Samothes, og kjent som [[Dis Pater|Dis]]: sønn av [[Jafet]], sønn av [[Noah]]. 
*Magus, sønn av Samothes
*Saron, sønn av Magus
*Druis, sønn av Saron (grunnleggeren av [[druide]]ne)
*Bardus, sønn av Druis (grunnlegger av [[bard]]ene, [[skald]]ene)
*[[Albion]], sønn av [[Neptun (gud)|Neptun]], en kjempe som overvinner Bardus, men ble drept av [[Herakles|Herkules]].
*Et langt opphold uten noen konge, inntil [[Brutus trojaneren|Brutus fra Troja]] kommer til Britannia.

Viterbos fragmenter ble senere avslørt som [[forfalskning]]er eller fabrikasjoner, derav ble hans verk kjent som ''pseudo-Berossus''.<ref>Jones, Mark (1990): ''Fake?: the art of deception'', British Museum, [[University of California Press]], s. 64.</ref> Hans liste med konger, selv om de er betraktet å ha et lite substrat av sannhet ettersom flere av kongenavnene allerede var kjent i litteraturen (eksempelvis Albion og Brutus) forut utgivelsen av ''Antiquitatum'' (1498) og mange kronikører aksepterte at hans bibelske kongefigurer (som Samothes, sønn av Jafet) hadde en bakgrunn i en delvis sannhet basert på deres preferanse i [[Jødedom|mosaisk]] historie.<ref>Eksempelvis Charles Lethbridge Kingsford i hans ''Chronicles of London'' (1905) avviste det meste fra Viterbos liste, men inkluderte Albion og Brutus som historisk faktiske ettersom de opptrer i tidligere kilder som hos Geoffrey av Monmouth, jf. Levy, Fred Jacob (2004): ''Tudor Historical Thought'', University of Toronto Press, s. 189.</ref><ref>Kidd, Colin (1999): ''British Identities Before Nationalism: Ethnicity and Nationhood in the Atlantic World, 1600-1800'', Cambridge University Press, s. 28.</ref> Viterbos kongeliste dukket senere opp i John Bales ''Illustrium majoris Britanniae scriptorum'' (1548), John Caius' ''Historia Cantabrigiensis Academiae'' (1574), William Harrisons ''Description of England'' (ss. 3–5, 1577), ''Holinshed's Chronicles'' (bind 2, s. 2, 1587) og Anthony Mundays ''A briefe chronicle'' (s. 467, 1611).<ref>Parry, Glyn (2001): "Berosus and the Protestants: Reconstructing Protestant Myth" i: ''Huntington Library Quarterly'', Vol. 64, No. 1/2, ss. 1-21.</ref> På [[1600-tallet]] var Vitebos kongeliste ikke lenger populær blant kronikører, oldtidsforskere eller historikere.<ref>Harrison, William (1995): ''The Description of England: Classic Contemporary Account of Tudor Social Life'', Dover Publications Inc.; ny utg., s. 163.</ref><ref>Se T. D. Kendrick i hans ''British Antiquity'', (1950) ss. 69-76 for en liste av kronikører som støttet Viterbos kongeliste.</ref>

[[John Speed]], [[William Camden]] og [[Walter Raleigh]] (''The Historie of the World'', ss. 112–115, [[1614]]) var blant de som avviste Viterbos kongeliste. [[John Milton]] i hans ''The History of Britain'' (s. 3, [[1670]]) refererer kortfattet til Viterbos kong Samothes, men konkluderte at denne figuren er fra en etterligning eller utroverdig kilde.

=== Samothes ===
De tidligste historikerne som skrev om Britannias historie som benyttes seg av [[Det gamle testamente]]s syn på historien, var alle enige om at Britannia aldri var befolket før [[syndfloden]].<ref>Parry, 2001, ss. 10-15.</ref> Eksempelvis skrev ''Holinshed's Chronicles'' (bind 2, s. 1, 1587) at Britannia var aldri befolket før syndfloden og siterer [[Polidoro Virgili]] (på engelsk kalt Polydore Vergil) og andre kilder. Viterbo var intet unntak i å hevde at Samothes var det første som bosatte seg etter syndfloden og den første kongen av Celtica. I henhold til Viterbo kom Samothes til Celtica 143 år etter oversvømmelsen mens Miltons ''The History of Britain'' (s. 3, 1670) sier 200 år. Andre tidlige kronikører viser til 310 år, slik som George William Lemon har rapportert da han satte sammen mange av disse kildene.<ref name="Lemon, George William 1783">Lemon, George William (1783): ''English etymology'', forordet, s. xvii.</ref>

[[Aylett Sammes]] daterte i henhold til Lemon i hans ''Britannia Antiqua Illustrata'' ([[1676]]) ankomsten til Samothes i Britannia til 2068 f.Kr. Viterbo, [[John Bale]] og [[William Harrison]] er alle samstemte i at det «Samotheanske dynasti styrte i 335 år».<ref>Harrison, 1994, s. 163.</ref> I hans ''Illustrium majoris Britanniae scriptorum'' ([[1548]]) skrev Bale at styret til dette dynastiet (inkludert alle kongene før Albion) endte i år 1736 f.Kr.<ref>Whitford, David Mark  (2009): ''The curse of Ham in the early modern era'', Ashgate Publishing, Ltd., s. 75.</ref> ved å legge sammen 335 år = 2071 f.Kr. for Samothes' ankomst i Britannia og begynnelsen på hans slekt. Bales' anslag (2071 f.Kr.) er svært nært Sammes' (2068 f.Kr.) og [[Anthony Munday]] i hans ''A briefe chronicle'' (ss. 467–469, [[1611]]) som beregnet et tilsvarende årstall (2075 f.Kr.).

Viterbo hevdet først at Samothes var en sønn av Jafet, en sønn av Noah. Senere kronikører (som blant annet Raphael Holinshed) identifiserte Samothes som Mesjek, en sønn av Jafet i henhold til ''[[Første Mosebok]]'' [https://web.archive.org/web/20111117154855/http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=10 10:2].<ref>Nicholas, Constance (1957): «Introduction and notes» til Milton: ''History of Britain'', University of Illinois Press, s. 20.</ref> Viterbo, John Bale og Raphael Holinshed skrev alle at Samothes ga sitt navn først til Britannia som Samothea og dets innbyggere var derfor samotheanerne. En del [[legende]]r fra [[renessansen]] har senere forsøkt å knytte samotheanernes opprinnelse til den greske byen [[Samothraki]], basert på enkel navnlikhet.<ref>Asher, R. E. (1993): ''National Myths in Renaissance France; Francus, Samothes and the Druids'', Edinburgh University Press, Edinburgh</ref>

=== Magus, Saron, Druis og Bardus ===
Magus, Saron, Druis og Bardus var alle i henhold til Viterbo grunnleggere, eksempelvis Druis av druidene og Bardus av bardene.<ref>MacFarlane, Charles; Thomson, Thomas (1876): ''The comprehensive history of England'': «...founder of schools and colleges ; Druis, the originator of the order of Druids ; and Bardus, the father of the Bards».</ref> Magus er i ulike kilder knyttet til [[Mager]] eller Magos, i den [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] verden assosiert med [[Zarathustra]].<ref>Macculloch, John (1824): ''The Highlands and Western Isles of Scotland'', bind 3, s. 250</ref> John Bale forsøkte å forbinde ham til bestemte stedsnavn med endelsen ''magus'', eksempelvis [[Noviomagus Reginorum]],<ref>Harrison, 1994, s. 205.</ref> Aylett Sammes hevdet at Saron var grunnlegger av en prestekult kalt «saronittere».<ref name="Lemon, George William 1783"/>

=== Albion ===
[[Albion]] er ikke nevnt i Viterbos ''Antiquitatum'', men i andre kilder er det hevdet at han var en etterkommer av Neptun. Han er beskrevet som en kjempe som invaderte Britannia og beseiret den samotheanske kongen Bardus, men ble selv drept av Herkules. John Bale daterte Albions seier over Bardus til år 1736 f.Kr. Legenden om kjempen Albion opptrer i langt tidligere litteratur som hos [[Geoffrey av Monmouth]] (1136), og er den eldste nedtegnede kjente navnet på [[De britiske øyer]].<ref>[http://en.wikisource.org/wiki/History_of_the_Kings_of_Britain/Book_1#16 History of the Kings of Britain]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.sebsteph.com/Professional/sebsportfolio/journals/albion/research.htm |tittel=Sebsteph.com |besøksdato=2011-12-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120313145716/http://www.sebsteph.com/Professional/sebsportfolio/journals/albion/research.htm |arkivdato=2012-03-13 |url-status=død }}</ref>