Redigerer Myokardfibrose (avsnitt)

==Klassifisering==
[[Fil:Histopathology of interstitial fibrosis of chronic ischemic heart disease.jpg|thumb|Histopatologisk [[histologi]]-bilde av interstitiell fibrose, sammenfiltret med velfungerende bunter av hjertemuskelceller.]]
[[Fil:Histopathology_of_dense_fibrous_scar_replacing_myocyte_loss_in_myocardial_infarction.jpg|thumb|Histopateologisk histologi-bilde av erstatningsfibrose, der hjertemuskelcellene har forsvunnet fullstendig.]]
Fibrose klassifiseres ofte som enten ''interstitiell fibrose'' (eller ''diffus fibrose'') eller ''erstatningsfibrose'' (eller ''arrfibrose''). Interstitiell fibrose oppstår ved høyere kollageninnhold i den [[ekstracellulær matriks|ekstracellulære matriksen]] uten at man observerer kardiomyocyttdød. Erstatningsfibrose oppstår mye mer lokalt, som følge av kardiomyocyttdød.<ref name="espeland" /> En rekke andre varianter er også beskrevet. Fibrose bedømmes kvalitativt; den betegnes som ''unormalt høyt kollageninnhold'', men det er ingen konsensus om hva som er ''normalt''. Ulike typer fibrose beskrives også omtrentlig og kvalitativt.<ref name="deboer">{{kilde artikkel
| tittel=Towards better definition, quantification and treatment of fibrosis in heart failure. A scientific roadmap by the Committee of Translational Research of the Heart Failure Association (HFA) of the European Society of Cardiology
| forfattere=Rudolf A. de Boer, Gilles de Keulenaer, Johann Bauersachs, Dirk Brutsaert, John G, Cleland, Javier Diez, Xiao-Jun Du, Paul Ford, Frank R. Heinzel, Kenneth E. Lipson, m.fl.
| publikasjon=European Journal of Heart Failure
| url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6607480/
| volum=21
| hefte=3
| sider=272-285
| dato=4. februar 2019
| utgiver=Wiley Online Library
| doi=10.1002/ejhf.1406
}}</ref>

Man skiller mellom ''arteriell'' og ''ventrikulær fibrose'', ut fra om fibrosen oppstår på atriene eller ventriklene. Arteriell og ventrikulær fibrose er nært knyttet til henholdsvis [[atrieflimmer]] og [[ventrikkelflimmer]].<ref>{{kilde artikkel
| tittel=Atrial Fibrosis: Mechanisms and Clinical Relevance in Atrial Fibrillation
| forfattere=Brett Burstein og Stanley Nattel
| doi=10.1016/j.jacc.2007.09.064
| dato=2008
| publikasjon=Journal of the American College of Cardiology
}}</ref><ref>{{kilde artikkel
| tittel=Cardiac fibrosis as a determinant of ventricular tachyarrhythmias
| url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1880427614000234
| forfattere=Norishige Morita, William J. Mandel, Yoshinori Kobayashi og Hrayr S. Karagueuzian
| doi=10.1016/j.joa.2013.12.008
| dato=2014
| publikasjon=Journal of Arrhythmia}}</ref>

===Interstitiell fibrose===
Interstitiell fibrose oppstår når det blir produsert mer av [[ekstracellulær matriks|matriksen]] rundt cellene den omgir. Dette er en prosess som oppstår som en respons på gitte kjente triggerfaktorer, slik som strekk.<ref name="deboer" /> Interstitiell fibrose oppstår som regel jevnt spredt, innbygget i vanlig hjertevev, men kan også forekomme perivaskulært (spesifikt rundt blodårer). Den er progressiv av natur, og kjennetegnes av stadig økende kollagensyntese dannet av [[myofibroblast]]er ved ulike typer stimuli. Interstitiell fibrose blir ofte observert i pasienter med [[hypertensjon]], [[diabetes]], [[idiopatisk dilatert kardiomyopati]], [[venstre ventrikkel-hypertrofi]], endret volum som følge av kronisk feilregulering av [[aortaklaff]]en eller [[stenose]], samt er vanlig generelt ved [[aldring|økende alder]]. Interstitiell fibrose er ofte et forstadie til erstatningsfibrose.<ref name="mewton">{{kilde artikkel
| tittel=Assessment of Myocardial Fibrosis with Cardiac Magnetic Resonance
| url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3081658/
| forfattere=Nathan Mewton, Ying Liu Chia, Pierre Croisille, David Bluemke og João Lima
| publikasjon=Journal of the American College of Cardiology
| dato=22. februar 2012
| volum=57
| hefte=8
| sider=891-903
| doi=10.1016/j.jacc.2010.11.013}}</ref>

===Erstatningsfibrose===
Interstitiell fibrose oppstår ved at matriksen erstatter døde celler, altså ved kardiomyocyttdød.<ref name="deboer" /> Tilstanden oppstår gjerne lokalt, men kan også forekomme mer spredt. Lokal erstatningsfibrose er vanlig etter [[iskemisk kardiomyopati]], [[hjertemuskelbetennelse]], [[hypertrofisk kardiomyopati]] og [[sarkoidose]]. Spredt, eller diffus, erstatningsfibrose forekommer ofte i forbindelse med [[kronisk nyresykdom]], [[toksisk myopati]], samt ulike betennelsessykdommer.<ref name="mewton" />

===Infiltrerende interstitiell fibrose===
Infiltrerende interstitiell fibrose oppstår når avleiringer av [[amyloid]], et protein med en karakteristisk fiberstruktur, eller av [[glykosfingolipider]] (ved [[Fabrys sykdom]]), blandes inn i hjertevevet. Pateologisk deler denne type fibrose mange kjennetegn med vanlig interstitiell fibrose, men tilstanden oppstår uavhengig av kardial belastning. Infiltrerende interstitiell fibrose etterfølges også ofte av erstatningsfibrose.<ref name="espeland" /><ref name="mewton" />

===Perivaskulær fibrose===
[[Fil:Histopathology of interstitial fibrosis in dilated cardiomyopathy.jpg|thumb|Mikrograf av friskt hjertevev og interstitiell fibrose forbundet med [[dilatert kardiomyopati]]. Blå farge viser konsentrasjon av [[glykosaminoglykan]] (GAG), lange kjeder dannet av [[glykoprotein]]er. Disse eksisterer side om side med fibrillene i matriksen. I øvre venstre panel er fibrosen periveskulœr, dvs. vokser frem fra rundt blodårene. {{byline|Chute et al.<ref>{{kilde artikkel
| tittel=The Non-Fibrillar Side of Fibrosis: Contribution of the Basement Membrane, Proteoglycans, and Glycoproteins to Myocardial Fibrosis 
| url=https://www.mdpi.com/2308-3425/6/4/35
| forfattere=Michael Chute, Preetinder Aujla, Sayantan Jana og Zamaneh Kassiri
| doi=10.3390/jcdd6040035
| volum=6
| hefte=4
| publikasjon=J. Cardiovasc. Dev. Dis.
| dato=2019}}</ref>}}]]
Perivaskulœr fibrose oppstår ved at ny matriks oppstår rundt blodårer i hjertemuskelen. Dette kan oppstå ved trykkbelastning (f.eks. ved [[hypertensjon]], altså høyt blodtrykk).<ref name="deboer" /> Perivaskulœr fibrose har mange likhetstrekk med interstitiell fibrose, og disse klassifiseres også i mange tilfeller sammen.