Redigerer
Mykensk kultur
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn: De mykenske palasser == [[Fil:Palace of Mycenae in color, Atreid Dynasty attributed to artist Evangelos Olympios.png|thumb|Palasset i Mykene, tegning av Evangelos Olympios]] [[Fil:Mycenaean Ruins 1227.jpg|thumb|Levningene av murene i Mykene ved Gravsirkel B]] Det greske fastlandet har vært bosatt siden steinalderen og øyene i [[Egeerhavet]] ble det brutt [[obsidian]], en form for vulkansk glass med stor hardhetsgrad. Både det greske fastlandet, Kreta og mineralrike øyene [[Kykladene]] ble bosatt i [[neolittisk tid]] (bondesteinalderen). Fra 3000 f.Kr., det vil si fra slutten av steinalderen og inn i bronsealderen spilte den [[kykladisk sivilisasjon]] en rolle i handelen i det østlige Middelhavet før øyene kom under innflytelsen til [[Minoisk kultur|den minoiske kulturen]] på Kreta.<ref>Waterfield (2008), s. 13</ref> De første indoeuropeerne som ga opphav til gresk språk, kom antagelig nordfra på det greske fastlandet sammen med [[hest]]en i tiden før 2000 f.Kr. De ble opphavet til den første store sivilisasjonen i Europa og fikk navn etter et palass-sentrert urbant senter i Mykene. Den mykenske sivilisasjon begynte å utvikle seg fra 1650-tallet f.Kr., men deres blomstring strakte seg i tre hundre år fra 1500 til 1200 f.Kr. da den minoiske innflytelsen minsket og ble overtatt av den mykenske.<ref>Waterfield (2008), s. 14</ref> Hver av de mykenske stedene besto befestede urbane steder dominert av et palass med omliggende jordbruksland og grender. Noen av disse hadde størrelse som små byer: ved Pylos dekket bosetningen rundt 20 hektar, ved Mykene rundt 32 hektar.<ref>Price & Thonemann (2011), s. 25. </ref> Hvert palass hadde en konge, ''wanax'', på toppen av et hierarki hvor han var både militær, politisk og religiøs leder for sitt folk, og den som styrte langdistansehandelen. Strukturen med palasser utviklet seg først på Kreta med rundt ti eller flere, men hvor de i Knossos og Phaistos var de største. De utviklet seg senere på det greske fastlandet som fulgte et fast mønster, men utviklet seg annerledes enn de på Kreta. Det best bevarte var i Pylos, som var beskjeden i størrelse, knapp en halv hektar, og synes å ha etterlignet de minoiske.<ref>Price & Thonemann (2011), s. 23. </ref> Alle de mykenske var omgitt av tunge befestninger, store steiner i tykke murer. De storstilte mykenske gravene for eliten var karakteristisk mens det på Kreta under den andre palassperioden er det få bevis på noen graver i det hele tatt i motsetning til de forgående periodene. De minoiske palassene var større enn de mykenske, men begge var langt mindre enn de samtidige palassene i Midtøsten. Mykene var på 1 hektar innenfor festningen på nær 4 hektar mens palasset i Knossos var på 2 hektar. Til sammenligning var palasset i [[Hattusa]] på hele 180 hektar innenfor festningsverkene.<ref>Price & Thonemann (2011), s. 28. </ref> Som historikeren Robin Waterfield slo fast: «Alle de mykenske stedene rundt Egeerhavet viser en overraskende enhetlig kultur. (...) Lokale forskjeller besto ikke så mye av nye stiler eller gravpraksis som variasjon av de samme tema. De snakket eller lignende språk; de tilbad de samme eller lignende guder. (...) En ganske høy grad av kulturell homogenitet i kombinasjon med politisk mangfold, er det tilbakevendende mønsteret i gresk liv og historie.»<ref>Waterfield, Robin (2018), s. 15-16.</ref> De ulike mykenske sentrene var kulturelt enhetlig, men politisk motstridende og konkurrenter. Det var den samme kulturelle og politiske situasjonen som kom til å prege det greske samfunnet de følgende århundrene.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon