Redigerer Mygg (avsnitt)

== Utseende ==
Mygg kan skilles fra fluene ved å se på antennene, som skal ha mer enn 4 ledd og være av typen trådformede, det vil si at leddene er mer eller mindre like store og sitter etter hverandre «som perler på en snor». Dette kan være vanskelig å se, og kan kreve forstørrelse. Noen mygg har svært små antenneledd. Mygg har [[fasettøye|fasettøyne]] og mange arter har også tre [[medianøye|punktøyne]] (ocelli).

Bakkroppen er vanligvis lang og tynn. Mange hanner har komplekse ytre kjønnsorganer med forskjellige gripeorganer, pigger o.l. Disse er nyttige for å [[bestemmelsesnøkkel|bestemme]] artene. Hunner har normalt et velutviklet, hardt (sklerotisert) [[eggleggningsrør]].

Mygg er en delgruppe av tovingene og har, som navnet sier, bare ett par vinger, eller to-vinger. [[Insekter]] har primært fire vinger, men hos tovingene er det bakerste vingeparet erstattet av (omdannet til) to [[svingkølle]]r eller kølleformede balanseorganer. Disse fungere som balanseorgan under flygingen.

Mygg har ofte noe mer spisse og lengre vinger, lengre bein og en litt slankere bakkropp enn fluene. Mygg er vanligvis små, men enkelte arter kan være store, som [[stankelbein]]. [[Døgnfluemygg|Deuterophlebiidene]] har et særpregede utseende og kan ved første øyekast minne om [[døgnfluer]]. Det ytre utseendet til noen mygg kan være svært likt en flue, som hos [[hårmygg]], [[gjødselmygg]] og [[knott]].

[[Larve]]r som lever i vann, har enten trådformede traké-gjeller nær bakenden, eller de [[respirasjon|ånder]] via et «rør» på bakkroppen. Dette stikkes opp gjennom overflatehinnen på vannet, til atmosfærisk luft. Hode er utviklet og har bitende munndeler.

Larvene er vingeløse og normalt uten bein. De utvikler seg gjennom flere [[hudskifte|larvestadier]]; denne utviklingen kan ta så lite som én uke og så mye som flere år, avhengig av forholdene.