Redigerer Musserende og perlende vin (avsnitt)

== Musserende vin ==
Enklere musserende viner produseres rett og slett ved å tilsette kullsyre, men den klassiske produksjonen (ofte kalt champagnemetoden) utføres ved at vinen [[fermentering|gjæres]] i to omganger, først på fat og deretter i flaske. Det er den andre gjæringen som gjør at karbondioksid dannes i flasken og gjør vinen sprudlende.

En annen metode er pét-nat (pétillant naturell), som er en eldgammel metode hvor vinene tappes på flaske før gjæringen er avsluttet, uten å tilføre mer gjær eller sukker. Denne metoden kan gi alt fra uklare og rustikke, til konsentrerte og aromatiske hvite, oransje eller røde bobleviner med et nærmest eksplosivt fruktbilde.

Under gjæringen dannes det grums. Dette fjernes ved at flasken lagres med halsen ned og stadig vendes slik at all grums samles ved korken. Flasketuten fryses, og proppen med bunnfall kan dermed fjernes uten at boblene i vinen slipper ut. Før naturkork og ståltråd settes på, tilfører produsenten ofte en blanding av basevin og sukker for å gi vinen ønsket sødme.
[[Fil:Rose champagne infinite bubbles.jpg|miniatyr|Bobler i rosa champagne]]
Musserende viner er vanligvis hvite, men musserende [[rosévin]] (og til og med [[rødvin]]) blir også stadig vanligere.

Champagne er den klassiske varianten, men det finnes flere varianter som for eksempel spansk [[cava]], tysk [[sekt (vin)|sekt]], italiensk [[spumante]], asti og [[prosecco]], og [[crémant]] fra [[Burgundervin|Bourgogne]], [[Jura (Frankrike)|Jura]] eller [[Crément d'Alsace|Alsace]]. I Italia brukes ofte Charmat-metoden, som også kalles også ''tankmetoden'' eller ''cuve close''. Den går ut på å sette ferdig hvitvin under trykk i en temperaturkontrollert ståltank, for så å tilsette gjær og sukker. Metoden gjør at vinen får kraftigere bobler enn ved bruk av den klassiske metoden.<ref>{{Kilde www|url=https://altia.no/artikkel/forskjellen-pa-champagne-cremant-cava-prosecco-og-asti-ikke-glemme-methode-cap-classique|tittel=Forskjellen på champagne, Crémant, Cava, Prosecco, og Asti – for ikke å glemme Méthode Cap Classique!|besøksdato=2020-10-09|språk=no|verk=altia.no|arkiv-dato=2020-11-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201124183230/https://altia.no/artikkel/forskjellen-pa-champagne-cremant-cava-prosecco-og-asti-ikke-glemme-methode-cap-classique|url-status=yes}}</ref>

Musserende vin fra Sør-Afrika produseres etter Méthode Cap Classique (MCC) som er deres svar på den tradisjonelle champagnemetoden.<ref>{{Kilde www|url=http://www.winewisdom.com/articles/regional-profiles/cap-classique-south-africas-premium-bubbly/|tittel=Cap Classique – South Africa's premium bubbly : WineWisdom|besøksdato=2020-10-09|språk=en-GB}}</ref>

I Norge var [[Golden Power]] i en årrekke alene som et norskprodusert innslag i [[Vinmonopolet]]s tilbud av musserende vin. Golden Power produseres av Vingården og er laget av 70 % rabarbra, 20 % eple og 10 % druer. Golden Power ble lagret ett år på eikefat og 2-4 måneder på flaske. Den var gått ut av sortimentet i 2006.