Redigerer Musefamilien (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Arboretum Zürich - Rattus norvegicus -fraglich- 2014-09-27 19-31-56 (P7800).JPG|miniatyr|venstre|[[Brunrotte]]{{byline||''Rattus norvegicus''}}]]
Med ordet ''mus'' tenker man vanligvis på de mindre artene i musefamilien, men enkelte arter av ekte mus kan bli opp mot {{nowrap|50 cm}} store og veie mer enn {{nowrap|1 000 g}}. Disse og andre større arter benevnes gjerne som ''rotter''. I [[Norge]] finnes kun artene [[storskogmus]], [[småskogmus]], [[husmus]], [[dvergmus]] og [[brunrotte]]. Tidligere regnet man også med [[svartrotte]], men denne arten ble trolig utryddet i Norge for omkring 100 år siden eller så. Artene kjennetegnes av å ha tre rotfestede [[kinntann|kinntenner]] i hver [[kjeve]]halvdel, men de fire fortennene er rotåpne og vokser gjennom hele livet.

[[Spissmus]] er ikke gnagere, men [[insektetere]] (Eulipotyphla) som sorterer i [[spissmusfamilien]] (Soricidae). Musefamilien og spissmusfamilien er, til tross for navnene, i svært liten grad beslektet. Mange andre små gnagere kalles også ''mus''. De har et lignende utseende, men hører ikke til musefamilien. En av de andre familiene er [[hamsterfamilien]], med blant annet [[markmus]] og [[klatremus]]. Andre gnagere som kalles ''mus'' er [[hasselmus]] og [[bjørkemus]]. Omfanget av musefamilien har variert mellom ulike oversikter og tider. Her følges Wilson & Reeder som deler den overordnede gruppen [[Muroidea]] i seks familier.<ref name="msw" /> 

Mus og rotter har enorm formeringsevne og kan fø opp gjentatte kull i løpet av en sesong i områder med god tilgang på mat. Mange av artene er gode svømmere, klatrere og gnagere, som enkelt tar seg inn i bygninger. Enkelte arter har til og med en preferanse for bygninger.

Mus og rotter er viktige [[byttedyr]] for en rekke arter, som mange mindre [[rovpattedyr]], [[krypdyr]] (som [[rovfugl]]er og [[slanger]]) og til og med [[fisk]].

Mange rotter og mus opptrer som [[skadedyr]]. De sprer sykdomssmitte og ødelegger mat, og er årsak til store materielle skader og økonomiske tap over hele verden. Det avlives årlig millioner av mus og rotter på verdensbasis, uten tanke for at metodene som benyttes dyrevelferdsmessig kan være kontroversielle. For bekjempelse av mus og rotter brukes ulike typer feller (mekaniske og elektriske), gift, drukning, gasser, åter og skremsler ved hjelp av lukt eller lyd. Mange av metodene er synonyme med dårlig dyrevelferd, blant annet fordi det drepte individet kan ha avkom som sulter ihjel. I Norge har [[Landbruksdepartementet]] konkludert med at drukning av dyr er en avlivingsmetode som strider mot [[dyrevernloven]], men såkalte drukningsfeller har allikevel lange tradisjoner her. [[Veterinærinstituttet]] støttet departementets vurdering om at drukning ikke er en akseptabel avlivingsmetode.<ref name="Engeland ''et al.'' (2010)"/>