Redigerer Muntlig litteratur (avsnitt)

== Den kollektive bevissthet ==
Samfunn uten skriftkultur har per definisjon ingen skriftlig litteratur, men mange har likevel en rik og variert flora av muntlige overleveringer som fortellinger og [[lyrikk]]. Når man sammenligner muntlig overlevert litteratur med skriftlig litteratur har den muntlige flere tydelige trekk for seg selv. Røttene til muntlig overlevering er dypt begravd i faste tradisjoner og riter og bevart i hukommelsen og gjentagelsen i framførelsen. Fortellingene gir uttrykk for livsvisdom og årelang erfaring, gjerne over mange generasjoner. Muntlig litteratur i tradisjonell framføring anses som en bedre [[projeksjon]] av de innerste dyp i samfunnets sosiale og kulturelle liv, dets tradisjoner, vaner, skikker, oppførsel, riter og lignende, enn nedskrifter av den samme litteraturen.

Ettersom kilden for muntlig overlevering stort sett er anonym kan den samme fortellingen ofte framføres i til dels svært ulike versjoner ved at fortellingen renner like friskt som vannet strømmer i en elv. Fortellingen blir videreført fra munn til munn, fra dialekt til dialekt, fra dal til dal, fra gammel til ung, og hvor alle bidrar ved å legge til eller trekke fra og dermed berike fortellingen og etablere dens kollektive basis, jamfør [[tradisjonsøkologi]].

Her kan det tillegges at i eldre tid, og i skriftløse samfunn, var/er muntlig overlevering til dels underlagt streng kontroll. Her til lands ble for eksempel lovverket overlevert muntlig og korrekt gjennom mange generasjoner. Det ser ut til at korreksen til en viss grad også gjaldt sagafortellinger og ættesoger m.m..