Redigerer
Munkegata (Trondheim)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Spesielle bygninger med adresse Munkegata == === Øvre del === [[Fil:Signing Kong Olav 1958.jpg|thumb|Fra [[Olav V|kong Olav]]s signing i 1958.<br /> Foto: Trondheim byarkiv.]] * Nr. 1 – ''[[Rådhuset i Trondheim|Trondheims rådhus]]'' * Nr. 2/4/6 – De tre trebygningene på vestsida øverst mot [[Nidarosdomen|domkirka]] er alle militære. Nr. 2 er ''det militære [[bakeriet]]''. Nr. 4 er ''[[Ekserserhuset]]''. [[Munkegata nr. 6|Nr. 6]] benevnes gjerne «underoffisersskolen». * Nr. 3 – ''[[Møllergården]]'' * Nr. 5 – ''[[Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum]]''. Her sto tidligere den toetasjes trebygningen ''[[Hegdahlsgården]]'' fra 1770-tallet. Den ble revet til fordel for arkitekt [[Herman Krag]]s nye museumsbygning, som sto ferdig i [[1968]]. * Nr. 7/9/11 – her lå tidligere ''Barnehuset''. * Nr. 8 – ''[[Harsdorff-bygningen]]'', som er den eldste delen av [[Trondheim katedralskole]]. * Nr. 10 – ''[[Fylkeshuset]]'' * Nr. 15 – ''[[Uslandgården]]'' er en murgård som ble reist etter brannen i 1846. Den er tegnet av den tyske arkitekten J.J. Gaden. * Nr. 19 – ''[[Matzowgården]]'' * Nr. 20 – ''[[Trondheim tinghus]]'' * Nr. 22 – ''[[Forenedegården]]''. Her lå tidligere et av byens største trepaleer – ''[[Harmonien (bygning)|Harmonien]]''. Det ble reist i 1770-åra for stiftamtmann [[Hans Ulrich Møllmann]]. I 1825 ble gården kjøpt av foreningen Harmonien og fikk siden sitt navn etter den. Under krigen var gården rekvirert av okkupasjonsmakten. I januar 1942 gikk den treetasjes bygningen opp i flammer. === Nedre del === * Nr. 21 – ''[[Bolig- og Næringsbanken]]s administrasjon''. Bygget er tegnet av [[Lien & Risan arkitekter]] i 1981. Det har en teglfasade med stor detaljrikdom, blant annet en hjørneinngang med krysshvelv. Med sitt bratte skråtak samspiller den med naboen Stiftsgården. * Nr. 23 – ''[[Stiftsgården]]'' * Nr. 26 – Nåværende ''[[Hotell Residence]]'' åpnet som [[Hotell Augustin]] i 1914, med [[Herman Major Backer]] som arkitekt. Bygningen er holdt i en [[nybarokk]] stil, men bygd etter moderne prinsipper; den var den første i Trondheim med en sandwichkonstruksjon av betong og sand i etasjeskillene. I 1916 skiftet hotellet navn til [[Phoenix Hotell]], og ennå kan skulpturen Fugl Fønix ses reise seg fra asken foran hotellet. * Nr. 34-40 – Kvartalet mellom Hotell Residence, [[Bersvendveita]] og [[Ravelsveita]] er et stort boligkompleks med butikker i første etasje, reist i 1995-1997. Boligene har atkomst fra veita, og her finnes blant annet en sylindrisk bygningskropp som inneholder sirkelrunde boliger. Passasjen mellom de ulike delene av komplekset skjer via åpne bruer. * Nr. 48 - Tegnet av arkitekt [[Herman Krag]] midt på 1970-tallet. Kalles ''[[Lykkegården]]'' etter eieren [[Trond Lykke]], innehaver av dagligvarekjeden [[Bunnpris]]. Dette bygget har vært svært omstridt i Trondheim i nyere tid på grunn av hvordan det fremstår i bybildet. Eieren har i flere år hatt planer om ny fasade for bygget.<ref>{{Kilde www |url=http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article730565.ece?index=20 |tittel=Adressa.no 03.10.2006: «Snart klar med ny fasade» |besøksdato=2012-01-09 |arkiv-dato=2013-10-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131022224117/http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article730565.ece?index=20 |url-status=yes }}</ref><ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.7282397 NRK.no 07.09.2010: «Byens styggeste kan bli penere - Lykkegården i Trondheim kan få en etterlengtet ansiktsløftning»]</ref> * Nr. 64 – ''[[Fiskebrygga (Trondheim)|Fiskebrygga]]'' på hjørnet mot [[Ravnkloa]] framstår som nye bygg i slekt med de eldre trebryggene. Husene er bygd i 1983 i betong med spesielle vindusarrangementer og hjørneløsning, men panelt med tre.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon