Redigerer Munkeby kloster (avsnitt)

==Stedets historie og synlige spor i dag==
Den lokale tradisjonen har alltid villet forklare kirkeruinene som rester etter et kloster, men historikere og arkeologer var lenge skeptiske. I 1906 ble det imidlertid oppdaget et brev fra 1475 i Vatikanets arkiver. Brevet omhandler gjenreisning av et cistercienserkloster ved Munkeby i [[Frol]] som har ligget øde i lang tid. Klosterets eksistens kunne ikke lenger trekkes i tvil. Dette må ha vært den romersk-katolske kirkes nordligste kloster.

Etter 1475 tjente kirken som sognekirke. Et brannlag inne i kirken og spor i murene tyder på at kirken er blitt utsatt for brann minst en gang. Etter at kirken ble nedlagt som sognekirke i 1587 ble stein fra bygningen brukt til bygningsmateriale på gårdene omkring.

Enkelte historikere har søkt å identifisere kirken på Munkby med en St. Brettivas kirke i [[Skogn]] som er nevnt to ganger i dokumenter fra middelalderen, første gang i 1488 i forbindelse med et gårdssalg (Myklenboor). De hevder at klosteret ble lokalisert til valfartsstedet for denne mystiske lokale helgenen, at det trolig sto en kirke på stedet og at denne med jordeiendommer ble gitt til klosteret ved etableringen.

Det hersker imidlertid ulike syn på om sancte Bretteue kirke i Skogn er identisk med klosterkirken på Munkby. Ifølge cistercienserordenens regler skulle alle klosterkirker vies til St. Maria. Derfor mener mange forskere at den omtalte St. Brettivas kirke må være en annen enn klosterkirken på Munkeby.

Utformingen av kirken på Munkby er helt i pakt med cisterciensernes idealer. Sporene etter klosterbygningene som Klüwer mente å se, og som han tegnet et kart over i 1813, viser et nærmest identisk grunnplan med cistercienserklosteret på Lyse nær Bergen - om enn noe forenklet og i mindre målestokk.

Selv om ikke ruinen har blitt gjenstand for systematiske arkeologiske undersøkelser, er det i løpet av de siste 100 år gjennomført flere opprydnings- og bevaringstiltak. De mest omfattende ble gjennomført i årene 1906-10 av arkitekten Nils Rygjord. Han grov ut golvet inne i kirken samt et smalt felt på yttersiden av murene. Det ble avdekket et brannlag som inneholdt enkelte mindre metallgjenstander og noen bearbeidede steiner.

Sommeren 2005 ble det gjennomført en mindre arkeologisk utgravning ved kirkeruinen. Målet var å lokalisere eventuelle spor etter klosterbygninger på flaten sør for kirkeruinen. Det ble ikke funnet sikre bygningsspor, men man kom over en nedgraving fylt med stein, og inne i kirkens kor ble det funnet et steinsatt stolpehull. Dessuten ble det funnet jernnagler, slagg, metallbiter, tegl- og keramikkfragmenter. Keramikken synes å stamme fra Tyskland og England og er trolig produsert på 12-1300-tallet. Selv om teorien om et klosteranlegg sør for kirken verken ble bekreftet eller avkreftet ved gravingen 2005, har den gitt grunnlag for nye spørsmålsstillinger. Blant spørsmålene som nå kan reises, er tidspunktet for avviklingen av klosteret, da en del funn som ble gjort kan dateres til 1300-tallet.