Redigerer Motpave (avsnitt)

== Historie ==
Den første motpave, [[Hippolyt]], ble valgt av en [[skisma]]tisk gruppe i [[Roma]] i [[217]], i opposisjon til [[Callistus I]]. Enkelte av motpavene ble forsont med kirken, og Hippolyt er en av dem. Ettersom han døde i eksil på [[Sardinia]], der han var satt til tvangsarbeid i gruvene av [[Romerriket|romerske]] myndigheter, blir han regnet som [[martyr]] og er derfor [[helligkåring|helgenkåret]]. En av de han var sammen med på Sardinia, som også døde der i [[235]], var pave [[Pontian]]. 

Perioden hvor antipaver var mest tallrike var i under striden mellom paver og [[Tysk-romersk keiser|keisere]] fra [[det tysk-romerske rike]] på 1000- og 1100-tallet. De tysk-romerske keisere ble kronet av paven og fikk således autoritet fra Gud (via paven). Tittelen keiser (Imperator) innebar følgelig at man hadde en viktig rolle som beskytter av den katolske kirke. Keiserne fremmet jevnlig sine egne kandidater til [[Den hellige stol]], for å sikre seg at paven fungerte i henhold til deres egen politikk. Pavene på sin side ga jevnlig støtte til en rivaliserende fordringshaver til den tysk-romerske tronen («anti-konge»; tysk: Gegenkönig) i Tyskland, for å bekjempe en særskilt keiser.

[[Det vestlige skisma|Det vestlige skismaet]] (splittelsen) begynte i [[1378]], da de franske kardinalene hevdet at valget av pave [[Urban VI]] ikke var gyldig. De valgte derfor i stedet [[Klements VII (antipave)|Klements VII]] som pave. Det førte til at to, og til sist tre, rivaliserende linjer med fordringshavere til den hellige stol: [[Roma]], [[Avignon]] (Klements VII hadde sete i franske Avignon) og [[Pisa]]. Pavesetet i Pisa ble dannet etter at kirkerådet i Pisa hadde valgt [[Alexander V (antipave)|Alexander V]] som tredje fordringshaver og motpave. For å få en avslutning på skismaet avsatte [[konsilet i Konstanz]] i mai [[1415]] motpave Johannes XXIII fra Pisa. Pave [[Gregor XII]] i Roma gikk av i juli 1415. I 1417 avsatte rådet også formelt [[Benedictus XIII (motpave)|Benedictus XIII]] av Avignon, men han nektet å trekke seg. Pave [[Martin V]] ble valgt og ble akseptert overalt, unntatt i et lite og raskt minskende område som forble trofaste mot Benedictus XIII. Skandalen forbundet med det vestlige skismaet skapte en motstand og negative følelser mot pavedømmet som til sist bidro til den [[Protestantisme|protestantiske]] [[reformasjonen]] på begynnelsen av 1500-tallet.

Den siste egentlige motpaven ble valgt i [[1439]]. Senere har det dog vært andre som har tatt pavetittel, flere ganger etter å ha blitt valgt av skismatiske grupper. Dette er de såkalte [[Sedevacantisme|sedevakantistene]], også kalt konklavister, som mener at pavestolen står tom og at de dermed må velge en av sine egne til å fylle den. [[Hellige Stol|Vatikanet]] inkluderer i sine offisielle lister over paver også motpavene fram til [[Felix (V) (motpave)|Felix (V)]], som døde i [[1449]], men tar ikke med sedevakantistene. Årsaken til dette er at motpavene som er oppført på Vatikanets lister ble valgt av personer som befant seg innenfor den katolske kirke, mens sedevakantistenes paver er valgt av personer som befinner seg utenfor og har dannet egne kirkesamfunn. De anses derfor av Vatikanet som ledere av konkurrerende katolske eller katolskinspirerte grupper.

I katolsk [[kirkerett]] er det å la seg velge til motpave en skismatisk handling, som automatisk fører til [[ekskommunikasjon]].