Redigerer Motorsykkeldagbøkene (avsnitt)

== Handling ==
I [[1952]], et semester før Ernesto "Fuser" Guevara planlegger å fullføre medisin-studiet, forlater han og hans venn Alberto Granado, en [[biokjemiker]], Buenos Aires for å reise gjennom [[Sør-Amerika]]. De har også planer om å jobbe i en [[koloni]] for [[spedalske]] i [[Peru]]. De ønsker å se så mye av [[Latin-Amerika]] de klarer, mer enn 14 000 kilometer på bare fire og en halv måned, Men Granados formål går også ut på å ha [[sex]] med så mange kvinner han klarer. Deres første transport-metode er Granados gamle [[motorsykkel]] som de gir kallenavnet "La Poderosa"

Deres planlagte rute er ambisiøs, og bringer dem nordover [[Andesfjellene]], langs kysten av [[Chile]], gjennom [[Atacamaørkenen]] og inn i [[Amazonas]] i Peru. De kommer frem til [[Venezuela]] akkurat i tide til Granados 30-årsdag den 2. april. Men den gamle motorsykkelen deres får problemer, og de blir tvunget til å reise i et mye lavere tempo, ofte gående, og kommer ikke frem til [[Caracas]] før i [[juli]]. I løpet av ekspedisjonen deres møter Guevara og Granado fattigdommen til [[urbefolkning]]en.

De to vennene besøker også de gamle inka-ruinene [[Machu Picchu]] i Peru. Senere, i Peru, melder de seg frivillig til tre uker ved en spedalsk koloni i San Pablo. Guevara observerer inndelingen av samfunnet, ettersom personalet bor på nordsiden av en elv - atskilt fra de langt dårlige forholdene som spedalske bor under. For å demonstrere sin [[solidaritet]], og hans medisinske tro på at spedalskhet ikke er smittsomt, nekter Guevara å bruke gummihansker under sitt besøk - slik en [[nonne]] krever. Han velger i stedet å håndhilse og samhandle normalt med de spedalske pasientene.