Redigerer Moskusfe (avsnitt)

== Taksonomi ==
[[Fil:Muskox 06-26.06.98.jpg|miniatyr|venstre|Moskusfe ved [[Victoria Island (Canada)|Victoria Island]], [[Nunavut]] i [[Canada]]{{byline|Ansgar Walk, 1998}}]]
[[Fil:Greenland-musk-ox hg.jpg|miniatyr|venstre|Moskusfe ved [[Kong Oscars fjord]]en {{nowrap|(72°–73° N)}} på [[Grønland|Øst-Grønland]]]]
[[Fil:Овцебыки - самые грозные млекопитающие Таймыра.jpg|miniatyr|venstre|Moskusfe på [[Bolsjoj Begitsjev]] i [[Laptevhavet]], [[Russland]]{{byline|Кирилл Уютнов, 2015}}]]
Moskusfe er den fysisk største arten i gruppen av sauer og geiter, men den ligner verken sau eller geit. Det ble lenge antatt at [[takin]] (''Budorcas taxicolor'') og moskusfe var nære slektninger, med bakgrunn i likheter i [[Morfologi (biologi)|morfologi]]ske og [[atferd]]smessige trekk. Nyere forskning har imidlertid vist oss at likheten må skyldes et tilfelle av [[konvergent evolusjon]].<ref name="Groves & Shields (1997)"/> Slektskapet til de andre artene i gruppen er heller ikke spesielt nært, men nærmest står trolig [[tibetantilope]] (''Pantholops hodgsonii'').<ref name="Castelló (2016)"/>

Mange deler arten inn i to underarter,<ref name="Hansen et al. (2018)"/> men noen autoriteter har reist spørsmål ved validiteten og regner kun med [[nominatform]]en.<ref name="Castelló (2016)"/> Hansen ''et al.'' (2018) har imidlertid avdekt tre distinkte genetiske linjer med moskusfe.<ref name="Hansen et al. (2018)"/> Ei på fastlandet i Canada, ei på de kanadiske øyene nord for fastlandet, og ei på Grønland.<ref name="Hansen et al. (2018)"/> Det ble også påvist at en stor [[flaskehalshendelse]] oppsto for omkring {{formatnum:21000 år}} siden, nær [[siste istids maksimum]]. Denne hendelsen isolerte bestanden i to grupper.<ref name="Hansen et al. (2018)"/><ref name="Polfus et al. (2017)"/> Én sør for [[Den Laurentide iskappen]] og én nord for den. I tillegg ble det funnet bevis for sterke, suksessive grunnleggende effekter, som påførte bestanden et gradvis tap av [[genetisk mangfold]], da moskusen koloniserte de høyarktiske øyene fra en ukjent [[nearktis]]k opprinnelse.<ref name="Hansen et al. (2018)"/> Isolasjonen varte i minst {{formatnum:9000 år}}.<ref name="Hansen et al. (2018)"/><ref name="Polfus et al. (2017)"/>

Det er også påvist at det oppsto en flaskehalshendelse for cirka {{formatnum:2000 år}} siden, som førte til at populasjonen på de nordøstligste øyene i Canada splittet i to grupper, hvorav den ene koloniserte Grønland.<ref name="Hansen et al. (2018)"/> Hendelsen passer inn med de tre linjene Hansen ''et al.'' (2018) har påvist.<ref name="Hansen et al. (2018)"/> Det fantes imidlertid moskusfe på Grønland minst {{formatnum:3000 år}} før den siste flaskehalshendelsen oppsto, så ting tyder på at den opprinnelige populasjonen på øya kan ha blitt utryddet, og at Grønland har blitt rekolonisert minst én gang (trolig to).<ref name="Hansen et al. (2018)"/> De eldste bevisene man har for moskusfe på Grønland dateres til cirka {{formatnum:5400 år}} før nåtid.<ref name="Hansen et al. (2018)"/>