Redigerer Mosjøen (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Mosjoeen Sjoegata Kismul.jpg|thumb|left|I gamle [[Sjøgata (Mosjøen)|Sjøgata]] går historie og næringer hånd i hånd.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]]
[[Fil:Sjoegata Mosjoeen Naustrekke.jpg|thumb|Naustrekke ved [[Vefsna]]s bredde.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]]

=== Eierforhold før og nå ===
Storgården Mo, og herunder Mosjøen, var i hovedsak eid av [[Olav den hellige|St. Olavs Stol]], det vil si [[Nidaros erkebispedømme|erkestolen i Nidaros]].<ref name="Kanikgjeld 50">Kanikgjeld, s. 50.</ref> Gården nevnes i erkebiskop [[Aslak Bolt]]s (r. 1428&ndash;50) [[Aslak Bolts jordebok|jordebok]], der det fremgår at en mann med navn Jon Einarsson hadde betalt åtte spann til erkestolen<ref>Riksarkivet/Jørgensen (1997), s. 144B</ref> da [[Trond av Nidaros|Trond]] (r. 1371&ndash;81) var erkebiskop.

Ved [[Reformasjonen]] i 1536 ble kirkens eiendommer krongods og underlagt kongen i [[København]]. Dermed også Mo-gården. Slik forble det frem til 1666, da kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] overdro all offentlig eiendom i [[Nord-Norge]] til [[Joachim Irgens]].<ref name="Kanikgjeld 78">Kanikgjeld, s. 78.</ref>. Dette var den største samlede eiendomstransaksjonen og -privatiseringen i [[Norden]] noensinne, og med på kjøpet var Mo-gården, som deretter var del av [[Irgensgodset]]. Etter Irgens' død i 1675 ble storgodset stykket opp i flere små. Mo-gården gikk over til [[Angellgodset]], som tilhørte rådmann [[Lorentz Mortensen Angell]] i [[Trondheim]]. Gården ble i 1690 overtatt av fogd og senere lagmann [[Peter Lorentzen Angell]], som selv hadde opphold der.

Utover 1800-tallet ble Mo-gården stykket opp og solgt, særlig på strandstedet og senere ladestedet Mosjøen, der grunnen ble delt opp i hundrevis av gater og tomter. Kirken ([[Opplysningsvesenets fond]]) er fortsatt en stor jordeier i byen. Blant annet eier de grunnen som aluminiumsverket står på.<ref>Helgeland Arbeiderblad - 1,4 mill. kr. i festeavgift http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article5844030.ece</ref>

=== Frem til 1866 ===
[[Fil:Elistuen.jpg|thumb|[[Fru Haugans Hotel]] fra 1794 er det eldste i [[Nord-Norge]]. På veggene i Elistuen henger portrettmalerier av fire generasjoner kvinner som siden 1885 har eid og drevet hotellet.{{Byline|ukjent (2006)}}]]

Storgården Mo er kjent siden etter [[svartedauden]]. Fra sent på 1500-tallet til 1820-årene var det Mo-ætta, etterkommere av Ingebrigt skipper på Mo, som styrte og stelte der. De var jordeiende bønder (i en [[fjerding]] der 95 prosent var [[leilending]]er), og de drev også [[handel]], [[jekt]]efart og [[sagbruk]].

Mosjøen var opprinnelig navnet på noen [[husmann]]splasser som lå under Mo. I begynnelsen hadde dette [[strandsted]]et bare et lite antall husstander, samt naust og kirkeboder som tilhørte bønder i soknet. Med sin beliggenhet på en flat landtunge innerst i [[Vefsnfjorden]], som dessuten er isfri, var stedet velegnet for å sjøsette båter, noe som særlig synte seg i forbindelse med den årlige utfarten til [[Lofotfisket]], da hundrevis var samlet der. Andre forhold som gjorde Mosjøen sentralt var kirkestedet [[Dolstad kirke|Dolstad]] og uttaket av tømmer fra skogene i [[Vefsn]], og vår og høst kom øyværinger innover fjorden med fisk for å bytte til seg blant annet båter, tømmer og kornvarer.

Det vites at Mosjøen var bebygd allerede omkring 1600.<ref name="Jæger" /> Den tidligste kjente innbyggeren var Svein [[strandsitter]], som sammen med kone og to døtre bodde der i 1660.<ref name="Jæger" /><ref>Kanikgjeld, s. 338.</ref> I den andre halvdelen av 1600-tallet og på begynnelsen av 1700-tallet bodde det mange jemter på Mosjøen.<ref name="Jacobsen-Jemtland" /> På denne tiden opplevde [[Stor-Vefsn]], det vil si dagens Vefsn, [[Grane]] og [[Hattfjelldal]], nemlig stor tilflytting av folk fra [[Jemtland]], særlig etter at dette landskapet i 1645 ble avstått til [[Sverige]].

Mosjøen hadde på midten av 1700-tallet flere handelsknaper (''nordnorske frihandlere''), blant andre Sjur Bentsson fra Mo-ætta. Foruten handel hadde knapene ofte jekt, som de seilte til [[Bergen]] med. Stedet fikk sin første handelsmann (''handelsmann med kongelig bevilling'') med knapesønnen Erik Jørgen Sjursson fra Mo-ætta, som fra 1794 drev handel og gjestgiveri sør på strandstedet. Dessuten hadde stedet tolv år tidligere, i 1782, fått en handelsborger (''handelsmann med borgerskap i Trondheim'') med Peder Christian Bech fra det nærliggende [[borgerleie]]t Kulstadsjøen,<ref name="Ytreberg" /> som begynte med handel nord på strandstedet.

På 1800-tallet vokste Mosjøen til å bli et lite bysamfunn.<ref name="Jæger" /> De fleste som bodde der, var husfolk. De som ikke hadde et jordstykke å dyrke, måtte ofte gå i dagleie eller begynne som håndverkere.<ref name="Jæger" /> Slik ble det til at stedet fikk smeder, skomakere og andre yrkesutøvere.<ref name="Jæger" /> Stedet vokste sakte og jevnt til å få en småbyliknende bebyggelse med det nødvendigste av handel og håndverk. Frem til midten av 1800-tallet hadde stedet befestet sin stilling som distriktssentrum.

=== Den første industriperioden ===
[[Fil:Engelskbruket.jpg|thumb|Engelskbruket på [[Halsøya]]. I bakgrunnen skimtes strandstedet Mosjøen.{{Byline|ukjent (1870)}}]]
[[Fil:Mosjoeen villabebyggelse.jpg|thumb|Deler av Mosjøens staselige villastrøk, hvor de velstående i byen bodde.{{Byline|Johan Petersen (1929)}}]]

Mosjøens utvikling fikk en brå oppgang i 1866, da Engelskbruket ble grunnlagt av tilflyttede engelskmenn som hadde kjøpt [[Vefsngodset]], det vil si det meste av skogen i [[Stor-Vefsn]]. Etter noen år oppsto også Nes Trælastbrug, som hadde lokale eiere. Engelskbrukets tømmer- og sagbruksvirksomhet skapte det som betegnes som ''[[Klondike-gullrushet|Klondyke-tilstander]]''. Både folk fra Stor-Vefsn og søringer kom i flokk til strandstedet. Det var stort behov for arbeidskraft, og lønningene var etter datidens forhold meget gode.<ref name="Jæger" />

Innbyggertallet og bebyggelsen vokste. Sagbrukstiden var hovedårsaken til at Mosjøen, etter et knapt tiår, den 1. januar 1875 fikk [[ladested|losse- og ladestedsrettigheter]]. Den 1. januar 1876 ble Mosjøen utskilt fra [[Vefsn]] som egen bykommune. Dermed ble Mosjøen den første byen på Helgeland og etter [[Bodø]]. Med ladestedsrettigheter kunne Mosjøen blant annet eksportere varer direkte til utlandet.

I de første tiårene som ladested gikk Mosjøen gjennom store forandringer. Fra å være et strandsted med handelsmenn og håndverkere ble byen omformet til en moderne handels- og embetsby, til slutt også [[garnison]]by. En rekke kommunale og statlige embeter ble lagt dit, blant andre [[fogd]], [[magistrat]], kommunekasserer og distriktslege.<ref name="1900-Mosjøen" />

Fra denne tiden begynte også utviklingen av det bymessige næringslivet som Mosjøen i dag har. Byen fikk nye og fargerike innslag i form av bok- og papirforretninger, moteforretninger og spisesteder.<ref name="1900-Mosjøen" /> På slutten av 1800-tallet hadde byen fått et vel av nye yrkesutøvere, blant andre apotekere, bladutgivere, fotografer, hattepyntersker og motehandlersker.<ref name="1900-Mosjøen" />

Samtidig som byen hadde vokst i velstand og størrelse hadde sagbrukstiden skyggesider. Skogene i Stor-Vefsn bar tydelig preg av rovhugst og ødeleggelser av miljøet. Tømmeruttaket gjorde også at flere bønder valgte å oppgi eller lot seg friste til å selge sitt gårdsbruk og flyttet nedover til Mosjøen.<ref name="Jæger" /> Sagbrukstiden endte omkring 1899. Da lå Vefsn utarmet, men Mosjøen hadde vokst seg rikt på høykonjunkturen.<ref name="Jæger" />

=== Utvikling av infrastruktur og kommunikasjon ===
[[Fil:Telegraph station Mosjöen 1906.jpg|thumb|Fra Mosjøen telegrafstasjon.{{Byline|ukjent (1906)}}]]

På slutten av 1800-tallet og i de første tiårene på 1900-tallet sto utbygging av kommunal infrastruktur på dagsordenen. Blant annet ble det bygget elektrisitetsverk<ref name="Aftenposten-08061912" /> og vannforsyning.<ref name="Jæger" /> På det sosialpolitiske området var Mosjøen en [[Nattvekterstat|nattvekterkommune]]. Enhver måtte klare seg selv, og kun noen eldre og syke fikk understøttelse fra kommunen.<ref name="Aftenposten-19091941" />

Kommunikasjon var et like viktig spørsmål. Mosjøen var opprinnelig et avsideliggende sted på [[Helgeland]]. Båt var det eneste motortransportmiddelet som kunne nå byen. [[Nordlandsveien]] sto ferdig i 1924.<ref name="Aftenposten-15071924" /> Da fikk Mosjøen veiforbindelse med ladestedet [[Steinkjer]] i [[Nord-Trøndelag]] og videre sørover til [[Trondheim]] og [[Oslo]]. Deretter fulgte [[Nordlandsbanen]] i 1940. I 1940-årene fikk byen også ny havn på Nervollan. Byens gamle havn ved [[Sjøgata (Mosjøen)|Sjøgata]] var grunn og derfor vanskelig å anløpe etter hvert som dampskip erstattet seilskip, og frem til nyhavnen stod ferdig hadde dampskip måttet legge til på [[Halsøya]] nord for byen.

Telefon- og telegrafstasjonen i Mosjøen var et av de viktigste kommunikasjonsleddene mellom Nord- og Sør-Norge, og statsjonen hadde direkte forbindelse med Trondheim. Stasjonen hadde på det meste ca. 58 underordnede stasjoner.

Mosjøen postkontor hadde på det meste ca. tjue poståpnerier under seg.

=== Under krigen ===
[[Fil:Guard Soldiers Mosjøen 11. May 1940.jpg|thumb|Tyske vaktsoldater ved Mosjøen den 11. mai 1940.{{Byline|Karl Marth/Arkiv i Nordland}}]]

Etter kamper sør for byen ble Mosjøen den 11. mai 1940 inntatt av tyske tropper,<ref name="Jacobsen-Petersen" /> litt over en måned etter [[Angrepet på Norge i 1940|invasjonen den 9. april]].

Tyskerne var opptatt av å sikre personell- og godstransporten for krigføring videre nordover. På kort tid ble søndersprengte broer i og utenfor byen satt i stand. [[Mosjøen stasjon]], som [[Nordlandsbanen]] hadde nådd frem til lenge før tyskernes ankomst, ble den 5. juli åpnet av tyskerne med [[generaloberst]] [[Nikolaus von Falkenhorst|von Falkenhorst]] til stede.

Som den største og viktigste byen på [[Helgeland]] ble Mosjøen tyskernes hovedkvarter. De bygget flere anlegg, blant annet en større militærleir på [[Olderskog]], som da lå sør for byen. Mosjøen hadde en sentral rolle under [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|evakueringen av Finnmark og Nord-Troms]] i 1944. De evakuerende kom med skip til byen, hvor noen ble fraktet videre og andre fikk opphold. Mosjøen var evakueringskontor, samt koordinerende samlested for den frivillige nødhjelpen.<ref name="Aftenposten-15111944" />

Mosjøen var en av de få byene i [[Nord-Norge]] som ikke ble utsatt for luftangrep.

=== Den andre industriperioden ===
[[Fil:Mosjoeen A-verk.jpg|thumb|Deler av [[Mosjøen Aluminiumsverk]] på [[Nervollan]].{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]]

Rett etter krigen kom den andre store bølgen av industrietablering. ''Nord-Norges Salgslag'' ble åpnet i 1946, og i 1953 startet [[Mosjøen Veveri]] og dagens Midt-Norsk Betong sine produksjoner. I 1950-årene var det klart at [[Elkem]] ønsket å bygge aluminiumsverk i Mosjøen. I sin industrifokuserte samtid var det planlagte verket noe som opptok hele landet og ikke minst riksavisene. Politisk var saken oppe på regjeringsnivå. Anleggsarbeidet begynte i 1956, og bare da var 1&nbsp;100 mann sysselsatt.<ref name="Aftenposten-04091957" /> Da produksjonen gikk i gang hadde nesten like mange mennesker arbeid ved verket. [[Mosjøen Aluminiumsverk]] stod ferdig i 1958. Verket var den største industrietableringen noensinne i byen, samt en av de største i [[Norge]].

Etter 2000 har Mosjøen mistet svært mye industri. Nord-Norges Salgslag ble flyttet ut av byen, og Mosjøen Veveri og Nes Trelastbruk ble avviklet. På den andre siden ble [[Mosjøen Anode]] opprettet i 2007. Denne fabrikken ble etablert for å produsere [[anode|karbonanoder]] til aluminiumsindustrien i [[Norge]] og på [[Island]].

=== Offisiell status ===
[[Fil:Vefsn kommunes vaapen kumlokk.jpg|thumb|Kumlokk med våpen og logo.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]]
[[Fil:Skip i Dolstad kyrkje.JPG|thumb|Miniatyrskip med [[Dannebrog]] i [[Dolstad kirke]]. Etter tradisjonen skal samer ha laget det som gave til kongen i [[København]].{{Byline|Commons-bruker ''Knut'' (2007)}}]]

Mosjøen fikk den 1. januar 1875 [[ladested|losse- og ladestedsrettigheter]].<ref name="Ingulfsen" /> Allerede i 1868 henvendte [[Vefsn]]-ordfører Anders Persson Alsgaard seg til kongen,<ref name="Ingulfsen" /> som da var [[Karl IV]]. Behandlingen av ''Lov om Losse- og Ladestedsrettigheder for Strandstedet Mosjøen i Nordlands Amt'' begynte tidlig i 1870-årene.<ref name="Aftenposten-27031871" /> Den 11. april 1874 ble loven undertegnet av [[Oscar II]] etter å ha blitt vedtatt av [[Lagtinget]].<ref name="Ingulfsen" />

Frem til kommunalreformen i 1960-årene var Mosjøen en av vel tjue ladestedskommuner i Norge. Med en grunnlovsforandring i 1952 forsvant det siste juridiske skillet mellom [[kjøpstad|kjøp-]] og ladestedene på den ene siden og [[herred|landherredene]] på den andre, og dermed gikk ordet ladested gradvis ut av ''praktisk'' bruk.<ref name="SNL-ladested" /> Først i 1990-årene opphørte Mosjøen å være ladested, da loven fra 1874 ble opphevet.

Mosjøen gikk den 1. januar 1876 ut fra Vefsn som egen bykommune.<ref name="Ingulfsen" /> Grunnen til at kommunestatusen kom ett år etter ladestedsrettighetene var at det først måtte avholdes valg.<ref name="Jæger" /> Mosjøen var da den første byen på [[Helgeland]], og enestillingen som by kom den til å beholde i nesten et halvt hundreår inntil [[Brønnøysund]] og [[Mo i Rana]] i 1923 ble ladesteder. Mosjøens tid som bykommune endte den 31. desember 1961.<ref name="SSB-kommuner" />

Den 1. januar 1962 gikk byen tilbake til Vefsn kommune, som også kommunene [[Drevja]] og [[Elsfjord]] senere ble innlemmet i. Ved kongelig resolusjon av den 24. mai 1961 ble det fastsatt at «Mosjøen bykommune og Vefsn, Drevja og Elsfjord herredskommuner» skulle sammensluttes.<ref>http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/ov-19610524-0003.html</ref> Likevel beholdt Mosjøen noe av sitt særlige lovverk som by, nemlig håndverksloven av 1913, lærlingeloven av 1950, ildsfarlighetsloven av 1871 og brannloven av 1954.<ref>http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/ov-19610616-0013.html</ref>

Siden 1998 har Mosjøen [[bystatus]]. Vedtaket fant sted den 10. mars i Vefsn kommunestyre.<ref name="HA-mars1998" />

=== Politikk ===
{{Se også|Politikk i Mosjøen}}

Som bykommune hadde Mosjøen borgerlig styre. I begynnelsen var [[Liste over ordførere i Mosjøen|byens ordførere]] partiuavhengige, men som handels- og embetsmenn hadde de likevel borgerlig samfunnsbakgrunn.  Fra 1920-årene begynte [[Arbeiderpartiet]] gradvis å få innpass, men først i 1937-valget fikk de flertall.<ref name="Aftenposten-19101937" />

=== Media ===
Gjennom tiden har byen hatt en rekke aviser. Byens første avis var ''[[Helgelands Tidende]]'' (1875–1936), et nyhets- og advertissementsblad som utviklet seg til å bli en [[Høyre]]-vennlig avis.<ref name="Jacobsen2-360" /> Som motsvar oppstod ''[[Nordlands Folkeblad]]'' (1880–1955), som var en [[Venstre]]-vennlig avis.<ref name="Jacobsen2-360" /> Andre aviser på denne tiden var ''[[Fjeldblomsten]]'' (kun i 1897)<ref name="Helland-256" /> og ''[[Ansgar (avis)|Ansgar]]'' (1905).<ref name="Helland-256" /> Langt senere kom ''Vefsna Arbeiderblad'' (1929), som i 1931 fikk navnet ''[[Helgelendingen|Helgeland Arbeiderblad]]'', og i 2014 ble omdøpt til ''Helgelendingen''. Andre aviser var ''[[Flodbølgen]]'' (kun i 1931) og ''[[Helgelandsposten]]'' (1930–1934).<ref name="Jacobsen2-360" /> Under okkupasjonen gav tyskerne ut ''[[Helgeland Folkeblad]]'' (1942–1945).<ref name="Jacobsen2-360" /> Som reaksjon mot ''Helgeland Arbeiderblads'' dominans kom ''[[Vefsn Tidende]]'' (kun i 1963), som var Høyre-vennlig. Det seneste tilskuddet var gratisavisen ''[[Avisa Mosjøen]]'' (2004–2006).<ref name="HA-03122004" />

=== Samer ===
[[Sørsamer]] utgjør en del av Mosjøens historie. Årlig kom norske og svenske sørsamer nedover til strandstedet. De var kjent for sitt håndverk, [[duodji]], og sine attraktive naturprodukter, som de omsatte på markedet. De kom også til [[Dolstad kirke]] for å døpe barn og inngå ekteskap. I tillegg til det [[sørsamisk]]e navnet ''Mussere'', har byen også et [[nordsamisk]] navn; ''Mussir''.

En sameskole ble rundt 1720 opprettet i Mosjøen.<ref name="Jæger" /> Etter noen år ble skolen flyttet oppover til [[Hattfjelldal]], for samene var mer tallrike der og i fjellområdene ved svenskegrensen.