Redigerer Moser-miljøet (avsnitt)

==Historie==
Moser-miljøet ble etablert i 1996 av [[Edvard Moser]] og [[May-Britt Moser]] som et hjerneforskningslaboratorium og forskergruppe i nevrovitenskap ved [[Institutt for psykologi (NTNU)|Institutt for psykologi]] ved NTNU, der begge ble ansatt som førsteamanuenser i [[biologisk psykologi]] det året. Edvard og May-Britt Moser fikk opprykk til professorer i nevrovitenskap ved Institutt for psykologi i henholdsvis 1998 og 2000. Med støtte fra Norges forskningsråds FRIPRO-program bygget de opp sitt eget forskningsmiljø innen nevrovitenskap, og i forkant av den første utlysningen av [[sentre for fremragende forskning]] fikk Moser-miljøet ekstra støtte av forskningsrådet som et lovende forskningsmiljø.<ref>{{Kilde www |url=https://www.universitetsavisa.no/forskning/2017/02/23/%E2%80%93-Fremragende-forskning-er-et-nasjonalt-ansvar-18366434.ece |tittel=– Fremragende forskning er et nasjonalt ansvar |besøksdato=2019-10-09 |arkiv-dato=2020-08-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200804191500/https://www.universitetsavisa.no/forskning/2017/02/23/%E2%80%93-Fremragende-forskning-er-et-nasjonalt-ansvar-18366434.ece |url-status=yes }}</ref> Moser-miljøet var organisert i Seksjon for biologisk psykologi ved Institutt for psykologi, med Edvard Moser som seksjonsleder frem til 1999, og senere i Faggruppe for Biologisk, kognitiv og klinisk nevropsykologi ved samme institutt.

I 2002 ble Mosers forskergruppe gitt status av Norges forskningsråd som [[senter for fremragende forskning]] (SFF) under navnet Senter for hukommelsesbiologi (engelsk: ''Centre for the Biology of Memory'', CBM) med finansiering for ti år. Senteret var opprinnelig del av Institutt for psykologi, men ble etterhvert en selvstendig enhet; Edvard og May-Britt Moser var formelt ansatt ved Institutt for psykologi frem til 2004. Moser-paret ved Senter for hukommelsesbiologi stod bak oppdagelsen av en hittil ukjent type nervecelle i hjernen kalt [[gittercelle]] i 2005, og de fikk Nobelprisen i medisin for denne oppdagelsen i 2014.

I 2007 utpekte den amerikanske stiftelsen [[Kavli Foundation]] forskningsmiljøet ved Senter for hukommelsesbiologi til det første og til nå eneste norske blant flere såkalte «[[Kavli Foundation#Kavliinstitutter|Kavli-institutter]]» internasjonalt, med 7 millioner i økonomisk støtte.<ref name="Spilde">{{Kilde www|forfatter=Spilde, Ingrid|url=https://forskning.no/forskningspolitiske-saker-forskningsfinansiering-om-forskning/norges-forste-kavli-institutt/996739|tittel=Norges første Kavli-institutt|utgiver=forskning.no|dato=14. august 2007}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.kavlifoundation.org/institutes|tittel=Institutes {{!}} The Kavli Foundation|besøksdato=2018-09-11|språk=en|verk=www.kavlifoundation.org}}</ref> Som følge av denne ekstra støtten ble Kavliinstituttet for systemnevrovitenskap, senere Kavliinstituttet for nevrovitenskap (engelsk: ''Kavli Institute for Systems Neuroscience''),<ref>Instituttet bruker i hovedsak den engelske betegnelsen i sin kommunikasjon og formidling</ref> etablert i tilknytning til Senter for hukommelsesbiologi. Dette instituttet ble videreført også etter utløpet av prosjektperioden for Senter for hukommelsesbiologi i 2012.

Ved utløpet av prosjektperioden for Senter for hukommelsesbiologi fikk Moser-paret tildelt et nytt senter for fremragende forskning av Norges forskningsråd, Senter for nevrale nettverk. Moser-miljøet består per 2019 av Kavliinstituttet for nevrovitenskap, Senter for nevrale nettverk og Egil og Pauline Braathen og Fred Kavli-senteret. Forskningsmiljøet/enhetene er samlet populært ofte kjent som Moser-miljøet<ref name="tv2">[https://www.tv2.no/a/10047853/ Nytt gjennombrudd for Moser-miljøet]</ref> eller Moser-instituttet.<ref name="nrk">{{Kilde www
 |url = https://www.nrk.no/trondelag/moser-elev-i-gjev-forsker-finale-1.12572961
 |tittel = Moser-elev i gjev forsker-finale
 |besøksdato = 2019-10-05
 |utgiver = NRK
 |dato = 2015-09-25
 |sitat= Kavli-instituttet, også godt kjent som Moser-instituttet
}}</ref>

Mosers forskningsmiljø er hovedsakelig finansiert av det offentlige og har fått store offentlige forskningsbevilgninger siden begynnelsen av 2000-tallet, delvis gjennom SFF-tildelinger, delvis gjennom en grunnstøtte fra forskningsrådet på 35–40 millioner fra 2019, delvis gjennom prosjekter finansiert av forskningsrådet og delvis gjennom NTNUs eget budsjett.<ref>[https://www.universitetsavisa.no/forskning/2019/02/27/NTNU-vil-ha-mer-forutsigbar-finansiering-for-Moser-milj%C3%B8et-18550521.ece NTNU vil ha mer forutsigbar finansiering for Moser-miljøet]{{Død lenke}}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.universitetsavisa.no/forskning/2019/05/07/Kavli-instituttet-f%C3%A5r-trolig-millioner-i-%C3%B8kt-pengest%C3%B8tte-18972151.ece |tittel=Kavli-instituttet får trolig millioner i økt pengestøtte |besøksdato=2019-10-04 |arkiv-dato=2019-05-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190513042833/https://www.universitetsavisa.no/forskning/2019/05/07/Kavli-instituttet-f%C3%A5r-trolig-millioner-i-%C3%B8kt-pengest%C3%B8tte-18972151.ece |url-status=yes }}</ref> Da Moser-paret fikk Nobelprisen hadde NTNU til da bidratt med mer enn 275 millioner i egne midler til Mosers forskning.<ref>https://pahoyden.no/moser-nobelprisen-ntnu/veien-fram-til-en-norsk-nobelpris/356398{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Instituttet har også fått donasjoner i mindre størrelsesorden fra private, hovedsakelig fra [[Kavli Foundation]] i USA og fra arvingen Pauline Braathen og hennes slektninger.