Redigerer Monsieur de Sainte-Colombe (avsnitt)

== Biografi ==
Sainte-Colombe er knapt nevnt i samtidige kilder. Verken hans fulle navn, foreldrenes navn, hans føde- eller dødssted eller nøyaktig fødsels- og dødsdato er kjent med full sikkerhet, men ifølge nyere forskning var fornavnet høyst sannsynlig ''Jean''. Han skal ha bodd en tid i Paris og fått undervisning blant annet av  [[Teorbe|teorbisten]] og gambisten [[Nicolas Hotman]]. I kildene omtales han ofte som Sainte-Colombe ''le père'' («faren») fordi det finnes en annen komponist og gambist med samme navn (ca. 1660–1720) som i samtidige dokumenter opptrer under tilnavnet ''le fils'' («sønnen»).

Familien stammet fra sydvestre Frankrike, muligens [[Pau]] og var [[hugenotter]]. Med de religiøse motsetningene som eksisterte i Europa på 1600-tallet blir det spekulert i om knappheten på samtidige kilder om Sainte-Colombe skyldes at de katolske myndighetene uvilje til å registrere data om [[protestant]]iske innbyggere. Det er ikke usannsynlig at Sainte-Colombe ''le fils'' virkelig var hans sønn, for ''le fils'' opptrer i kilder fra [[Durham (grevskap)|Durham]] i [[England]], og mange hugenotter rømte til protestantiske land etter at [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig 14.]] opphevet [[ediktet i Nantes]] i 1685.

Sainte-Colombe ''le père'' ble regnet som en av sin tids mest begavede gambister. Det lille man vet om ham fra samtidige kilder stammer stort sett fra hans elever, blant andre [[Jean Desfontaines]], [[Marin Marais]], [[Pierre Méliton]] og [[Jean Rousseau]].

Sainte-Colombe føyde sannsynligvis en sjuende streng til bassgamben for å utvide toneomfanget og gi instrumentet en større uttrykksfylde. Jean Rousseau beskrev  spillet hans som «perfekt» og Marin Marais komponerte i 1701 gambestykket ''[[Tombeau]] pour Monsieur de Sainte-Colombe'' som et musikalsk minne over sin lærer. Sainte-Colombe hadde minst to døtre (Françoise og Brigide) som han opptrådte sammen med under konserter de holdt i deres eget hjem. Ved hoffet opptrådte han ikke.

Det er bevart over 170 stykker for sjustrengs sologambe og 67 ''Concerts à deux violes esgales'' for to gamber etter Sainte-Colombe, noe som gjør han til den mest produktive franske gambekomponisten før Marin Marais.