Redigerer Mongolinvasjonene av Korea (avsnitt)

==Første og andre invasjon==
I 1225 framsatte utsendinger fra [[Mongolriket]] krav overfor [[Gojong av Goryeo|kong Gojong]] om at [[Goryeo]] skulle betale [[tributt]] til Yuan-dynastiet. Kravet ble avvist, og mongolenes utsending Chu-ku-yu ble drept. Dette brukte mongolene som en påskudd for å invadere.

I 1231 beordret [[Ögedei Khan]] første invasjon. De erfarne mongolske krigerne ble kommandert av general [[Sartai]]. Mongolhæren krysset [[Yalu]]elva, og like etter falt grensebyen [[Uiju]]. Etter et statskupp i 1170 var Goryeo i realiteten et militærdiktatur, styrt av [[Goryeos militærregime|Choe-familien]]. Disse hadde valgt å beholde Goryeo-kongene som marionetter uten særlig makt og innflytelse. Den da sittende diktator [[Choe U]] mobiliserte alle de soldatene han kunne til en i all hovedsak [[infanteri]]hær, som kjempet mot invasjonsstyrkene ved [[Anju]] og [[Kusong]]. Mongolene erobret Anju, men ble tvunget til å trekke seg tilbake etter [[Beleiringen av Kusong]]. Sartai brukte hærens mobilitet, dro forbi koreanernes infanteri og erobret hovedstaden [[Kaesong]]. Deler av mongolhæren nådde helt til [[Chungju]] i det sentrale Korea, men framgangen ble stanset av en slavehær under ledelse av [[Ji Gwang-su]] som kjempet til den gikk i oppløsning. Goryeo forstod at tapet av hovedstaden ville gjøre det umulig å bekjemte invasjonsstyrken og bad derfor om fred. Mongolriket forlangte 10000 oterskinn, 20000 hester, 1000 bunter silke, klær for en million soldater og et stort antall barn og håndverkere som skulle bli sendt til Mongolriket som slaver og tjenere. General Sartai startet tilbaketrekkingen av hovedstyrken mot nord våren 1232, men etterlot 72 embedsmenn stasjonert i flere byer i det nordvestre Goryeo, for å passe på at koreanerne holdt seg til avtalen.<ref>{{kilde www|url=http://www.koreanhistoryproject.org/Ket/C06/E0602.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-02-20 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150317023041/http://www.koreanhistoryproject.org/Ket/C06/E0602.htm |arkivdato=2015-03-17 }}</ref>

Mot bønnene til både [[Gojong av Goryeo|kong Gojong]] og mange av hans ledende embedsmenn beordret Choe U i 1232 det kongelige hoff og det meste av hovedstadens befolkning flyttet til øya [[Ganghwa]] i [[Gyeonggibukta]]. Der startet han også byggingen av forsvarsverk. Choe U ville utnytte mongolenes største svakhet, frykten for havet. Myndighetene beordret hvert eneste skip og pram som var å oppdrive til å transportere forsyninger og soldater til Ganghwa. Evakueringen kom så brått på at kong Gojong selv måtte sove på et gjestgiveri ved ankomst til øya. Myndighetene beordret resten av befolkningen til å flykte til andre byer eller til fjellfestninger eller andre øyer. Ganghwa hadde etterhvert fått et sterkt forsvarsverk, mens mindre festningsverk ble bygd på fastlandet på den siden som vendte mot øya.  

Mongolriket protesterte mot flyttingen og lanserte en andre invasjon. Mongolhæren ble ledet av en forræder fra Goryeo, [[Hong Bok-won]] fra [[Pyongyang]], og mongolene endte med å okkupere det meste av det nordlige Korea og enkelte områder i sør. Men de klarte ikke å erobre Ganghwa som bare ligger noen få kilometer fra land. Mongolene ble slått tilbake i [[Gwangju]], der mongolgeneral Sartai ble drept av munken [[Kim Yun-hu]] (김윤후). Mongolene ble etter sterk sivil motstand i [[slaget om Cheoin]] nær [[Yongin]] tvunget til retrett. Mongolene mistet sin kommandør to ganger i krig. Dette var første gang, den andre var [[slaget om Ain Jalut]] i 1260 der [[Kitbuqa]] ble drept.
{{Koreas historie}}