Redigerer Monark (avsnitt)

==De europeiske monarkenes makt og betydning==

De fleste monarker har i dag bare en [[symbol]]sk rolle; som et symbol for land, [[nasjon]] og stats[[myndighet]]. Monarken symboliserer også [[tradisjon]] og kontinuitet. Formelt kan de likevel ha en meget stor makt i henhold til [[konstitusjon|grunnloven]]. Svært få av de vestlige monarkene har i dag anledning til å delta i partipolitikken, verken som debattant eller som stemmeberettiget. Men det skal finnes eksempler på at de vesteuropeiske monarkene har tatt opp viktige samfunnsproblemer over partipolitisk nivå. Når de ytrer seg, kan det utløse en debatt. I Norge skjer dette bl.a. i Kongens kringkastede [[Kongens nyttårstale|nyttårstale]]. Derimot er det regjeringen og ikke kongen som ytrer seg i [[Trontalen]] som kongen leser opp ved [[Stortinget]]s åpning. 

=== Kongelig innflytelse  ===
[[Fil:Haakon7.jpg|100px|thumb|left|Kong Haakon VII tok personlig initiativ til at Christopher Hornsrud ble utnevnt til statsminister i 1928.]]
Dagens monarker kan ha skaffet seg betydelig erfaring og kunnskap gjennom sitt virke. De kan derfor drøfte samfunnsspørsmål med statsministeren og statsrådene, men kan ikke ta opp partipolitiske spørsmål uten å komme i strid med sin rolle. Norges konge utpeker den nye regjeringssjefen etter den avgående statsministerens anbefaling. Da Norge i [[1928]] utnevnte landets første [[Christopher Hornsruds regjering|arbeiderpartiregjering]], var det kong [[Haakon VII]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Haakon 7.|url=https://snl.no/Haakon_7.|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-09-18|besøksdato=2024-12-14|språk=no|fornavn=Ole Kristian|etternavn=Grimnes}}</ref> som personlig tok dette initiativet på bakgrunn av den parlamentariske situasjonen.

Kongen personlig hadde, før 1905, en anledning iht. Grunnloven §78, til å nekte å underskrive en ny lov, noe som kunne utsette lovens ikrafttredelse betydelig ved at loven ble sendt tilbake til [[Odelstinget]] for ny behandling. Grunnloven §79 sier at i så fall må to påfølgende Storting stemme for loven for at den skal bli gyldig uten Kongens samtykke. Etter 1905 er det regjeringen og ikke kongen personlig som kan utøve slike rettigheter.

Den norske kongens rett til å nekte å sanksjonere en lov er benyttet i nyere tid: En lov om [[Lønnsnemnd|tvungen lønnsnemd]] måtte vedtas for å stoppe (eller unngå) en streik. Prosessen er den samme som for andre lover, den skal vedtas av [[kongen i statsråd]]. Men da loven kom frem til statsråd, var streiken opphørt av andre grunner, det var med andre ord ikke lenger bruk for den. Kongen nektet da å sanksjonere loven.

=== Monark i krig ===
I et konstitusjonelt monarki, som det norske, har kongen i henhold til Grunnloven den øverste og avgjørende makt i alle grunnleggende saker, men det er underforstått at det er kongens råd (Regjeringen) som skal utøve makten. Kongen skal ikke utøve regjeringsmakten, men kun underskrive vedtakene. Noe annet kan bare gjelde i nasjonale krisesituasjoner. Kong Haakon VII utøvde slik makt da [[Tyskland]] invaderte Norge i [[1940]] og da daværende regjeringssjef [[Johan Nygaardsvold]] i [[statsråd]] på [[Hamar]] var klar til å overgi seg. Dagen etter, den [[10. april]] avviste kong Haakon den tyske sendemannen dr. [[Curt Bräuer]]s krav om å utnevne en regjering ledet av [[Vidkun Quisling]].

=== Titler og utmerkelser ===
Kongen har en viss myndighet overfor medlemmene av kongefamilien. Det er kongen personlig som tildeler prinser og prinsesser deres titler. Monarken innstifter, godkjenner og deler selv ut de kongelige [[orden (utmerkelse)|orden]]er og [[medalje]]r i henhold til [[diplomatisk protokoll]] og fortjeneste. I Norge er det egne [[ordensråd]] som avgjør dette for de offisielle ordenene.