Redigerer Moltkes palé (avsnitt)

==Husets historie==
Ved Gyldenløves død i 1704 gikk eiendommen over til sønnen grev [[Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig]] som eide den frem til sin død i 1754.<ref name=Beboerne/> Det var under hans eierskap at huset ble endret i årene  mellom 1716 og 1723 av arkitekt Johan Cornelius Krieger. 

Da [[Frederiksstaden]] ble grunnlagt noen få år før Danneskiold-Laurvigs død, ble det reist en rekke hus i området, spesielt langs Bredgade, som ble en av det nye områdets viktigste hovedgater. På samme tid fikk strøket et mer og mer urbant preg.

Den neste eieren var [[Ferdinand Ludvig Danneskiold-Laurvig]], Danneskiold-Laurvig eldste sønn, men etter hans død i 1762 solgte enken [[Anna Joachimine von Ahlefeldt|Anna Joachimine Ahlefeldt]] det til broren [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig]].<ref name=Beboerne/>  Huset ble da midtpunkt i en liten skandale da han bortførte en ung skuespillerinne han hadde falt for, [[Mette Marie Rose]], og gjemte henne i huset. Om det var det fordi hun eller hennes far mislikte forholdet er fortsatt uklart, men kong [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]] ble rasende på grunn av saken og Danneskiold-Laurvigen ble sendt i eksil til lenet sitt i [[Larvik]] og måtte betale en bot på {{formatnum:10000}} danske riksdaler pluss en årlig kompensasjon til skuespillerinnen.<ref name=Beboerne/>  
[[Fil:Frédéric de Coninck by Daniel Orme.jpg|thumb|left|[[Frédéric de Coninck]] malt av [[Daniel Orme]] i 1799. de Coninck kjøpte paleet i 1783. Han engasjerte Erik Pauelsen til å smykke ut salongen som nå går under betegnelsen Dronninggaard Salonen.<ref name=Beboerne/>]]
Da Conrad Danneskiold-Laurvigen døde i Norge i 1783, ble herskapshuset kjøpt av Frédéric de Coninck og Niels Lunde Reiersen, to velstående forretningspartnere som hadde skapt et stort handelskompani med en flåte på 70 skip.<ref name=Beboerne/> De Coninck, som bodde i herskapshuset i årene 1784–1793, gjennomførte kostbare endringer i interiøret.

Etter at [[Christiansborg]] brant i 1794 ble den kongelige familie hjemløse. Mens resten av familien tok opphold på [[Amalienborg]] slott, kjøpte [[Juliane Marie av Danmark og Norge|enkedronning Juliane Marie]] de Conincks hus og bodde der til sin død to år senere.<ref name=Beboerne/> 

Etter enkedronningens død ble herskapshuset kjøpt av en annen velstående handelsmann, [[Constantin Brun]],<ref name=Beboerne/>  en tysk handelsmann som hadde blitt kongelig administrator av handelen på dansk Vestindia og som også hadde bygget opp et vellykket privat handelsimperium. Hans ektefelle var forfatteren og [[Salong (samling)|salongvertinnen]] [[Friederike Brun]] som hadde et stort internasjonalt nettverk som omfattet prominente navn som [[Johann Wolfgang von Goethe]], [[Friedrich Schiller]], [[August Wilhelm Schlegel]], Johann Gottfried Herder, Wilhelm Grimm, [[Bertel Thorvaldsen]] og den sveitsiske kvinnelige forfatteren [[Madame de Staël]] som hun hadde et nært vennskap med. Hennes litterære salonger fant sted  på [[Sophienholm]] i sommerhalvåret og vinterstid i herskapshuset i Bredgade. Blant danske kunstnere som jevnlig deltok i hennes salonger var [[Jens Baggesen]], [[Adam Oehlenschläger]], [[Johanne Luise Heiberg]], Weyse og [[B.S. Ingemann]].

Constantin og Friederike Brun døde i henholdsvis 1836 og 1835. Huset ble deretter kjøpt av oberstløytnant [[Heinrich Lütthans]] i Borgerbevæpningen.<ref name=Beboerne/>  Han var borgerlig tvers igjennom, men fortsatte tradisjonen som vertskap for aristokrater. Hjemmet hadde en spesiell tiltrekning på unge studenter fra det nærliggende [[Regensen]] på grunn av familiens fem unge døtre. En av de faste gjestene var [[Christian Winther]], som i 1848 giftet seg med den eldste datteren i huset, Julie Werliin (1813–1881), etter at hun hadde fått skilsmisse fra sin ektefelle.<ref>[https://runeberg.org/dbl/19/0170.html Christian Winther i Dansk biografisk leksikon]</ref><ref>[http://www.denstoredanske.dk/Kunst_og_kultur/Litteratur/Dansk_litteratur/1800-70/Christian_Winther Christian Winther i Den storedanske]</ref>

På det tidspunkt Heinrich Lütthans døde, var A.W. Moltke medlem av [[Landstinget]] og eier av store landområder. Han hadde vært statsminister i årene 1848–1852. Familien manglet et passende hjem i byen etter å ha avstått sitt tidligere herskapshus, en av de fire Amalienborgpaléene til den kongelige familie etter brannen på Christiansborg. Deres tidligere residens hadde vært kjent som Moltkes palé og dette navnet ble overført til den nye eiendommen.<ref name=Beboerne/>  

Fra 1878 til 1880 ble huset utvidet med syv fag langs Dronningens Tværgade av arkitekt Theodor Zeltner. I øverste etasje ble det innredet et galleri for Moltkes omfattende og verdifulle kunstsamling. Samlingen ble åpnet for publikum.

Gjennom de neste generasjonene var huset i Moltkefamiliens eie, men med fremskritt i infrastruktur og teknologi ble behovet for en egen residens i København mindre nødvendig. På 1920-tallet kunne en reise fra familiens gods [[Bregentved]] til København, som tidligere hadde tatt to dager med hest og vogn, gjøres på mindre enn to timer og forretningsvirksomheten kunne ofte håndteres ved hjelp av telefonen. Moltkefamilien besluttet seg derfor for å selge huset og i 1930 ble det solgt til Håndværkerforeningen.<ref name=Beboerne/>  

Huset benyttes til selskapelighet og konferanser. Året etter anskaffelsen kjøpte Håndværkerforeningen også naboeiendommen Bredgade 41 av Moltkefamilien.
[[Fil:Moltkes Palæ - Pauelsen painting.jpg|thumbnail|center|600px|Et av [[Erik Pauelsen]]s malerier fra Dronninggaard Salonen.]]