Redigerer Molte (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Molteblomst.JPG|thumb|venstre|Blomstrende molteplante.{{foto|	Arnstein Rønning, 2009}}]]
Molte danner [[kloning|kloner]] vegetativt med et omfattende system av jordstengler og mattedannende vekstform. Et genetisk individ kan derfor potensielt ha stor utstrekning på voksestedet. Individene (klonene) er enkjønnet. Hannblomster og hunnblomster sitter altså på hver sine planter, slik at molteplanten er det man kaller [[særbu]].<ref name="Artsdatabanken Svalbard (2021)"/>

Moltene begynner å blomstre i [[mai]] i syd, og i [[juni]]-[[juli]] i nord, med store hvite blomster som oftest sitter alene. Hannplantene er i overskudd og blomstrer hvert år, mens hunnplantene gjerne må ha et hvileår etter et rikt bærår. De enkjønnete blomstene sitter altså på enten en hann- eller en hunnplante. Fruktene er store og velsmakende, først røde og omsluttet av 5-lappete [[begerblad]], men som modne får frukten en mer gul-oransje farge i flere nyanser.

Plantene har nyreformede blader og er lette å få øye på ute på [[myr]]ene, som gjerne ligger i veldrenerte, ofte skrånende [[torv]]produserende [[våtmark]]er. 

Moltefrukten er, i likhet med [[bringebær]] og [[bjørnebær]], ikke et [[bær]] i biologisk forstand, men en samfrukt som består av flere (typisk 5–25) steinfrukter.