Redigerer Molosser (avsnitt)

== Opprinnelse ==
[[Fil:Molossian Hound, British Museum.jpg|left|thumb|Statue av en [[Antikken|antikk]] molosserhund, nå utdød (British Museum).]]
Molossere er en gruppe hunder som det er vanskelig å definere klart. En utbredt [[teori]] er at benevnelsen stammer fra molosserfolket, et stammefolk som opprinnelig holdt til i Epirus, i det nordvestre hjørnet av det gamle Hellas (som også inkluderer et område som i dag tilhører [[Albania]]).

Molosserhunder har tradisjonelt blitt avlet fram som [[vokterhunder]] for [[bufe]] og [[kamphunder]] for [[krig]]shandlinger. Noen ble også benyttet som [[jakthund]]er på [[storvilt]] og [[rovpattedyr]], men i vestlig kultur er disse hundene best kjent for sine egenskaper som [[vakthund]]er og [[familiehund]]er. Mange er også [[utstillingshund]]er.

De første avbildningene av molosserlignende hunder stammer fra perioden {{nowrap|2630–2151 [[f.Kr.]]}}, i [[Det gamle rike i Egypt|oldtidens Egypt]]. I [[Assyria]] er det gjort funn av grottetegninger som daterer seg tilbake til omkring år 640 f.Kr. Mange mener at [[tibetansk mastiff]] er en slags [[progenitor]] for de moderne molosserne, men det er få funn som støtter denne teorien. Det er imidlertid et faktum at det både i [[Asia]] og deler av [[Midtøsten]] har eksistert store molosserlignende hunder gjennom flere tusen år. Trolig gjelder dette også for deler av [[Europa]] og [[Afrika]].

Opprinnelsen til molosserhundene er ikke kjent. Historiske funn peker i retning av at det fantes minst to typer molossere. En type som i hovedsak kan kalles kombinerte [[gjeterhunder]] (typisk vokterhunder) og [[jakthunder]], og en annen type som i hovedsak kan kalles vakthunder og krigshunder (kamphunder). Vokterhundene var gjerne lettere, smidigere, hurtigere og hadde kraftigere pels der hvit eller svært lyse farger dominerte. Fargen kan ha vært viktig for at hundene ikke skulle skille seg vesentlig fra den buskapen de voktet over. Vakthundene, som gjerne var mer territoriale, var fysisk større, mer massive og gjerne mørkere i pelsen, som typisk var kort eller semikort.

=== Dagens molossere ===
Molossere kan deles inn på flere måter, eksempelvis i størrelser eller grunnleggende grupper. I tillegg til de tradisjonelle mastiffene og doggene i gruppen [[vakt- og vokterhunder]] inkluderer begrepet molosser også gruppen av [[sennenhunder]] og såkalte [[bullterriere]]. Hvorvidt terrier-molosserblandinger kan kalles molossere er imidlertid omdiskutert. Man kan heller ikke uten videre hevde at molossere, dogger og mastiffer er det samme.

Mastiffer er egentlig en hundetype som oppsto i [[England]] for omkring 2&nbsp;000 år siden. Den er meget stor og har alltid sort maske og sorte ører, samt kort eller semikort pels som er enten ensfarget eller brindlet med en brun- eller aprikosefarget grunnfarge. Flere hunderaser som i dag kalles mastiff er egentlig blandinger mellom mastiffer, dogger og andre hundetyper, eksempelvis [[bullmastiff]] og [[fransk mastiff]]. Typen har også gitt navn til mange andre raser, som per definisjon egentlig ikke er hverken dogger eller mastiffer. Eksempler på dette er [[napolitansk mastiff]], [[pyreneisk mastiff]], [[spansk mastiff]], [[tibetansk mastiff]] og en rekke andre nålevende hunderaser.

Dogger er også molossere, men det er uklart om begrepene ''dogge'' og ''mastiff'' benevner samme hundetype eller ikke. Om man legger til grunn ovennevnte britiske definisjon av hva som er en mastiff, noe mange gjør, må dogger defineres som en egen gruppe blant molosserne. Grensene mellom de ulike gruppene er imidlertid uklare. Opprinnelsen til typebetegnelsen ''dogge'' er det gammelengelske ordet ''docga'', som nok opprinnelig er lånt fra den franske benevnelsen ''dogue'' (som på fransk er synonymt med begrepet ''mastiff''). På engelsk har imidlertid benevnelsen ''dogge'' historisk alltid referert til tunge (ofte store) hundetyper med kort eller semikort pels, eksempelvis [[bulldogger]].

Flere av dagens molossere er åpenbart svært gamle [[landrase]]r, men moderne [[forskning]] med [[DNA]] har reist tvil om slektskapsforholdene innad i molossergruppen. Dette gjelder for eksempel [[shar pei]] og [[sankt bernhardshund]]. Shar pei viser seg nemlig å være nærmere beslektet med [[urhund]]typer som [[basenji]] og [[sibirsk husky]] enn med molossere, mens sankt bernhardshund er nærmere beslektet med store [[mynder]], som [[irsk ulvehund]] og [[greyhound]], som på sin side igjen er nærmere beslektet med [[fårehunder]] enn urmynder som [[afghansk mynde]] og [[saluki]] (Heidi G. Parker m.fl. ''Science'' [[2004]]<ref name="Parker ''et al.'' (2004)"/>).

Også en rekke andre hunderaser regnes å stamme fra molossere, for eksempel [[bouvier des flandres]], som tilhører gruppen av gruppen av fårehunder og regnes som en [[kveghund]], og [[rhodesian ridgeback]], som regnes inn blant gruppen av [[drivende hunder]]. Disse er ikke typiske molossere og blir derfor ikke listet opp nedenfor, sammen med en rekke andre raser som ikke har oppnådd internasjonal anerkjennelse.

=== Molossere mangler genetisk homogenitet som gruppe ===
Molossere mangler genetisk [[homogenitet]] som gruppe og er [[parafyletisk gruppe|parafyletisk]]. I en nylig publisert [[genom|genomisk]] studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet ''[[Cell Reports]]'', konkluderer Parker ''et al.'' (2017) med at det finnes omkring 400 hunderaser i verden og utfordrer den tradisjonelle inndelingen av rasene.<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/> Studien viser at rasene fordeler seg i 23 [[klade]]r, hvis sammensetning ikke sammenfaller med tidligere inndelinger,<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/> men som støtter tvilen som ble reist om inndelingen i 2004.<ref name="Parker ''et al.'' (2004)"/>

Raser vi tradisjonelt har regnet som molossere danner ingen naturlig klade, men sprer seg i mange klader. Tradisjonelle molossere av vokterhundtypen danner faktisk en klade sammen med de eldste [[mynder|mynderasene]] og [[podencoer]],<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/> mens andre tradisjonelle molossere enten danner egne klader, som genetisk står ganske fjernt fra vokterhundtypen, eller inngår i andre klader. [[Tibetansk mastiff]], selveste urmastiffen, danner for eksempel en klade sammen med hunder som den kinesiske (ur)mynden [[Xiquan|xigou]] (som til og med ser ut til å stå [[ulv]]en nærmere genetisk enn urmastiffen og som ikke inngår i noen av kladene der myndene finnes), [[sibirsk husky]], [[grønlandshund]], [[alaskan malamute]], [[shiba|shiba inu]], [[akita]], [[shar pei]] og [[chow-chow]].<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/>