Redigerer Moka Efti (avsnitt)

== Moka Efti ==
Eftimiades kom til Berlin fra [[Italia]]. I mars 1926 åpnet han ''Moka Efti'' på hjørnet mellom [[Leipziger Straße (Berlin)|Leipziger Straße]] og [[Friedrichstraße]]. Med hjelp fra [[Storbritannia|britiske]] investorer kjøpte han etablissementet som lå tvers over gaten, [[Equitable-Palast]] som var bygget av [[Carl Schäfer]] i 1887–1889. ''Moka Efti'' gjenåpnet i de nye lokalene på 2800 kvadratmeter i april 1929.<ref>{{Kilde avis|tittel=Das Moka Efti aus "Babylon Berlin" gab es wirklich: War es das Berghain der 1920er-Jahre?|avis=stern.de|url=https://www.stern.de/kultur/tv/babylon-berlin--das-moka-efti---war-es-das-berghain-der-1920er-jahre--8388286.html|besøksdato=2018-11-24|dato=2018-10-05|språk=de-DE}}</ref> 

''Moka Efti'' var et stort kafé- og dansehus med fiskerestaurant. Etter hvert fikk komplekset også frisørsalong, [[biljard|biljardsalong]]&shy;, [[stenografi|stenografitjenester]] og en [[sjakk]]sal &shy; som ble ledet av [[Rudolf Elstner]]. Komplekset hadde også [[rulletrapp]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.rbb24.de/kultur/thema/2018/babylon-berlin/beitraege/drehortkarte-babylon-berlin-moka-efti.html|tittel=Mt der Rolltreppe zu Kaffee und Tanz|besøksdato=2018-11-24|språk=de|verk=www.rbb24.de}}</ref>

''Moka Efti'' ble raskt Berlins mest fremgangsrike kafé. Det ble servert {{formatnum:25000}} kopper der hver eneste dag, og om natten var det byens mest populære dansehus. I 1933 solgte Eftimiades sine andeler.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2017/nov/24/babylon-berlin-real-1920s-superclub-behind-weimar-era-thriller|tittel=Sex, seafood and 25,000 coffees a day: the wild 1920s superclub that inspired Babylon Berlin|besøksdato=2018-11-24|dato=2017-11-24|fornavn=Philip|etternavn=Oltermann|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> 

4. februar 1934 bestilte [[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei|NSDAP]] lokalene for en eksklusiv propagandaforanstaltning. I stamorkesteret spilte på denne tiden [[James Kok]] og [[Kurt Wege (musiker)|Kurt Wege]], og orkesteret hadde [[swing]] på reportoaret.<ref name=":0" />

Fra 1938 satte de nasjonalsosialistiske myndighetene opp skilt rundt bygningen med advarsler om at det var forbudt å danse [[swing (dans)|swing]] – dette var mens [[Erhard Bauschke]]s orkester spilte der. Det sies at «kelnerne gikk høflig, men bestemt i rette med dem som brøt forbudet». Forbudet ble innført med uttrykkelig støtte fra regimet i Berlin; i 1939 fulgte også [[Wehrmacht]] og partiorganene etter.<ref>Michael H. Kater: ''Gewagtes Spiel. Jazz im Nationalsozialismus.'' Kiepenheuer und Witsch, Köln 1995, S.&nbsp;203&nbsp;f.</ref> En viktig årsak til forbudet var å komme det lokale ungdomsfenomenet [[Swing-Jugend]] til livs. Swing-ungdommene søkte nemlig den amerikansk-engelske livsstilen fremfor [[nasjonalsosialismen|nasjonalsosialisme]] og [[Hitlerjugend]].