Redigerer Mobildekning (avsnitt)

==2008==
Liste over land med ulik geografisk arealdekning finnes under artiklene om hnhv [[2G]] og [[3G]]. Kartet nedenfor viser den geografiske utbredelsen av dekning for mobiltelefoni, uavhengig av hvilken teknologistandard som anvendes.

[[Fil:Mobildekning.JPG|thumb|right|800px|GSM World Coverage Map 2008. Kartet viser dekning av [[2G]] (grønn) og [[3G]] (gul) nettverk. Grensen for bruk av satellittelefon er markert med fiolett strek.]]
<small>Kilde: GSMA ''Wireless Intelligence'' World Coverage 2008. </small>

Best dekning i verden har Japan, Storbritannia, Tyskland, Sverige, Italia, Sveits, Østerrike, Malaysia, og Taiwan. Japan, Malaysia og Taiwan har tilnærmet full 3G-dekning. I Sverige, hvor de tre mobiloperatørene har meget sterke dekningskrav, er det nesten full 3G-dekning i den sørlige halvdelen av landet. Det samme gjelder Storbritannia, hvor 3G-lisensene ble auksjonert bort til svært høye priser og utbyggerne har bygd nesten full geografisk dekning sør for Skottland.

USA har ganske mangelfull dekning, og nesten ikke noen 3G-dekning. Ulike 2G-teknologier har svekket stordriftsfordelene og dermed hemmet utbyggingen, og det er fortsatt en rekke, ikke-kompatible mobilsystemer i bruk. Hva angår dekning, bruk og tjenester, er det meget stor kvalitetsforskjell mellom Vest-Europa og Japan på den ene siden og USA på den andre siden.

Lavest dekning har Afrika, Øst-Russland og Sibir, deler av Latin-Amerika, Australia og Canada. God dekningsøkonomi betyr alltid at de mest befolkede områdene bygges ut først, samtidig som brukere i bystrøk bruker veier og jernbane og krever dekning på slike steder. Dette setter operatørene under stort utbyggingspress, men det er svært uvanlig å pålegge dem dekningsplikt for mobil. I noen land har myndighetene innført obligatoriske utbyggingsfond som finansieres av mobilbrukerne, og dette tiltaket har gitt ekstremt god dekning i f.eks Tyrkia.