Redigerer Mo kirke (Rana) (avsnitt)

==Historie==
===Thomas von Westen===
{{utdypende|Thomas von Westen}}
[[Fil:Bust of Thomas von Westen.jpg|thumb|left|Byste av Thomas von Westen foran Mo kirke, reist i 1973 under kirkens 250-årsjubileum.{{byline|Foto: Sandivas|10. juli 2007}}]]
Byggingen av Mo kirke kom i gang etter initiativ fra [[misjonær]]en [[Thomas von Westen]] (1662–1727).

Fra 1711 til 1716 var han sogneprest i [[Veøy]] prestegjeld i [[Møre og Romsdal]]. I årene 1716&ndash;1723 gjennomførte han tre større misjonsreiser til [[Nord-Norge]] for å kristne [[samer|samene]], og under to av dem besøkte han [[Helgeland]].

Hans arbeide og notater er svært viktige for [[religionshistorie]]n, ettersom han møtte den samiske religionen i tiden før den kom under massiv kristen påvirkning. Hans arbeide har også [[etnologi]]sk og [[lingvistikk|lingvistisk]] interesse. I området omkring [[Mo i Rana]] arbeidet han på [[umesamer|etnisk umesamisk]] område, og det [[umesamisk]]e språket er idag utdødd på norsk side av grensen.

På [[Moholmen (Mo i Rana)|Moholmen]], som er Mo i Ranas eldste bydel, opprettet han en samisk internatskole som rommet 20 elever. Både skolen og kirken ble bygd for samene, og dette er viktig for forståelsen av den historiske rammen rundt Mo kirke.

Under kirkens 250-årsjubileum i 1973, ble det satt opp en byste av Westen ved inngangsporten til Mo kirke.

===Den første tiden 1724-1766===
Byggingen av Mo kirke startet i 1723. Høsten 1723 var det oppført en enkel trekirke med tretak.<ref name="Coldevin-34"/> ''Ranens Kirkebok vedrørende Moe'' nevner ikke kirken. Derimot skriver Thomas von Westen at «Den 6te August var jeg inne på Moe og betiente 69 Fieldlapper med Alterens sakramente. Den 20. August blef iligemaade 53 comm.»<ref name="Coldevin-47"/>

Kirkeboka er ført av Rasmus Jespersen Rachløw (1700–1738), som var residerende pastor til [[Nesna]] fra 28. november 1722 og sogneprest samme sted fra 5. desember 1738.<ref name="Coldevin-47"/>

Den første gudstjenesten ble holdt på [[Helligtrekongersdag]] («Christi Aabenbarelses Dag») den 6. januar 1724 med to barndåper og en forlovelse.<ref name="Coldevin-34"/><ref name="Hartviksen"/>

Forlovelsen var mellom Anders Christophersen og Marit Olsdatter.<ref name="Coldevin-47"/>

Den første som ble døpt var Zacharias Erichsønn. Faren var Erich Olsen Brændaasen. Fadderne var Anders Andersøn Berg, Ole Olsen Brændaasen, Ørje Ørtfield, Dordi Gresdatter Fagerlien og Barbro Olsdatter Prugelhede.<ref name="Coldevin-47"/>

Den andre som ble døpt var Milda Andersdatter. Faren var Anders Olsen Rafnaamo. Fadderne var Peder Pedersen Rafnaaen, Ole Jensen Øyjorden, Barbro Baasmo, Kirsti Baasmo og Abelun Persdatter Hamarnæs.<ref name="Coldevin-47"/> 

Under gudstjenesten ble det sagt:<ref name="Hartviksen"/>
[[Fil:Chausibel 1763 from Mo Church.JPG|thumb|[[Messehagel]] fra 1763{{byline|Foto: Magne Tor Ingvald Aga|4. juni 2008}}]]
[[Fil:Mo kirke døpefont 20080604 DSCN4996.jpg|thumb|Døpefonten fra 1700-tallet.{{byline|Foto: Magne Tor Ingvald Aga|4. juni 2008}}]]
{{Sitat|Den gamle Kirke har kaldet denne Dag en Aabenbarelses Dag, [...] fordi Stjernen paa denne Dag er aabenbaret, og har ladet sig see hos det lidet Barn Jesum, og han igien har aabenbaret sig for dem.|<ref name="Hartviksen">Ivar Hartviksen: [https://www.ranablad.no/vis/annonse/mo-kirke-300-ar/kirken-i-byen--byen-i-kirken-mo-kirke-300-ar/ Kirken i byen – byen i kirken. Mo kirke 300 år], Rana Blad</ref>}}

Den neste gudstjenesten ble holdt 23. april 1724, som var første søndag etter [[påske]].<ref name="Coldevin-47"/>

Kirken var på langt nær ferdigbygd, men sommeren 1726 fikk kirken et rødt pannestein-tak og en tjærebredd bordkledning, som var festet med trenagler. Innredningen var svært enkel, med benker, prekestol, alter og døpefont. En liten altertavle med en forgylt fremstilling av [[apostelen Andreas]], var lånt fra [[Hemnes kirke]]. Kirken manglet tårn, og kirkeklokken var derfor opphengt ved hovedinngangen mot vest.<ref name="Hartviksen"/>

Hovedskipet var 17,6 x 2,2 meter, og det sørlige og nordlige kors var 8,2 x 6 meter i størrelse.  Koret var 4,7 x 5 meter, og sakristiet på østsiden av koret var 3,2 x 3,8 meter.<ref name="Coldevin-35"/>

Mellom koret og skipet var det bygd opp et lavt treverk med stolper ([[baluster|balustrer]]). I koret fantes et avlukke for presten, og to benker for klokkeren og en av hans medhjelpere, begge med dør foran.<ref name="Coldevin-35"/>

Kirken hadde 56 benker for menigheten, og i korsarmene mot vest, sør og nord, var det små gallerier (lemmer) med mellom 2 og 4 benker og brystning foran.<ref name="Coldevin-35"/><ref name="Coldevin-36"/>

Kirken hadde 17 [[omfar]] med tømmer, koret 15 omfar og [[sakristi]]et 14 omfar.<ref name="Coldevin-35"/>

Kirkens tak ble holdt oppe av fire pilarer, og den hadde inngang fra vest og sør, dessuten dører fra koret til sakristiet og derifra ut mot øst.<ref name="Coldevin-36"/>

For sin tid var kirken ganske lys, med to vinduer i koret, to vinduer i midtskipet og et vindu på hver side av korsarmene.<ref name="Coldevin-36"/>

Kirken hadde en [[alterkalk]] og en patel (brødskål) av [[sølv]]. Almuen hadde bekostet et [[døpefat]] av [[messing]], en [[kirkeklokke]] som veide 125 kg og to malmlysestaker på [[alter]]et. Noen [[lysestake]]r og en [[lysekrone]] av messing, stammet også fra den eldste tid.<ref name="Coldevin-36"/>

Enkeltpersoner hadde forært noen [[tekstil]]er og en «fattigblokk» til å henge på veggen ved utgangen samt en [[kiste]] med tre lås til oppbevaring av kirkens midler og endelig en «tavlepung» med en liten sølvklokke som var montert på en stang. I denne pungen, som ble stukket inn mellom benkeradene under gudstjenesten, la menigheten sine bidrag til fattige og til sameskolen på Moholmen.<ref name="Coldevin-36"/>

Prekestolen er et snekkerarbeid fra 1840. Den har noen gjennomskårne felter med samme mønster som prekestolen i [[Beiarn gamle kirke]] (1724). Den første altertavlen var et lån fra [[Hemnes kirke]]. Den var fra 1726 og viste [[apostelen Andreas]]. Praktverket er og var imidlertid den andre [[altertavle]]n fra 1766.<ref name="Coldevin-36"/><ref name="Helgeland museum"/>

===Den andre altertavlen (1766)===
Altertavlen fra 1766 er det eneste bevarte kunstverket av betydning fra det gamle Rana.<ref name="Rønning2006"/> Stilarten kombinerer [[renessansen]] med [[barokk]] og folkekunst.<ref name="Coldevin-37"/>

Den ble laget av Jens Pedersøn Fagermoen (1718&ndash;1800) fra [[Dalselv]], etter modell fra Hemnes kirke, og forært Mo kirke som gave.<ref name="Coldevin-37"/>

Motivene er [[nattverd]]en, [[korsfestelse]]n og [[Kristi himmelfartsdag|himmelfarten]] i tre etasjer, knyttet sammen med søyler og bjelker i renessansestil. Det frodige bladverket av [[Akantusfamilien|akantusranker]] og [[drue]]klaser omkring tavlen er [[barokk]], mens [[Jesus Kristus|Jesus]], [[Apostel|disiplene]] og [[engel|englene]] er folkekunst − fremstilt svært enkle, nærmest naivistisk med store hoder og korte bein. Øyne og ansikt bærer en slags folkelig [[pietisme]]. Vi kjenner denne folkekunsten fra [[Den russisk-ortodokse kirke|russisk-ortodokse]] [[Ikon (kristendom)|ikoner]] og [[treskjæring]]skunst i [[Sør-Amerika]].<ref name="Coldevin-37"/><ref name="Rønning2006"/>

I toppen av tavla står en globeformet kristus-figur. Han har ikke hevet armene slik som det er vanlig i himmelfartmotivene, men står med armene foldet om midjen. Overkroppen stikker fram over skyen og det gjør denne himmelfarten original. Figuren er grovt tilskåret.<ref name="Rønning2006"/>

Under er det en krans av disipler med blikket vendt samme vei, skåret ut som kransen på et framskap.<ref name="Rønning2006"/>

Jens var en opplyst mann som eide flere bøker og var skrivekyndig. Dette var uvanlig på den tiden. At den også er laget av en selvlært mann fra Dalselv er spesielt. De fleste av dens tids altertavler ble laget i egne verksteder og bestilt langveisfra.<ref name="Rønning2006"/>

«Drenge og Piger» bekostet den malt. I 1768 ble tavlen malt av den omreisende maleren Povel Kolset. Han var en «contrafeyer» som var kjent fra andre kirker i [[Nord-Norge]].<ref name="Rønning2006"/>
[[Fil:Mo church altarpiece 1766 detail F.JPG|center|thumb|650px|Altertavlen fra 1766{{byline|Foto: Magne Tor Ingvald Aga|2008}}]]
Det fortelles at en dag Jens Pedersøn Fagermoen var på vedhogst kom «skogfruen» [[hulder|Huldra]] til ham. Hun ga ham dyktigheten, innsikten og klarheten til å lage verket.<ref name="Rønning2006"/>

Det fortelles også at han drømte tre netter på rad at de [[underjordiske]] ønsket han skulle flytte en stabel med ved. Han flyttet veden og fant en liten kniv, som han slengte i verktøykassa si. Dette var de underjordiske som takket ham for å flytte veden. Da han skulle lage altertavlen så fikk han det ikke til, men tilslutt brukte han den lille kniven og da gikk det lett. Kniven var en møttol - en liten kort kniv.<ref name="Rønning2006"/>
{| class="wikitable"
! Inskripsjon på altertavlens fotstykke
|-
|'''Gud til ære og Kierkens Zirath Er Dene Altertavle oprettet og forfærdiget samt foræret den<br />halve part av velagte og forstandige Jens Pedersson fagermoen og hustroe Cherstine Iversdt.'''
|-
|'''Dend anden part er foræret av velagte og forstandige Ole Olsen Overdahl<br />og hustroe Karen Olsdatter B[ang]. Malet og staferet Anno 1768.'''
|}
{|
|-
| width="300" valign="top" |
{| class="wikitable" cellpadding="2" cellspacing="2"
|
[[Fil:Mo church altarpiece 1766.JPG|thumb|left|300px|Altertavlen fra 1766 ble i 1956 flyttet til sakristiet]]
{{byline|Foto: Magne Aga|6. april 2008}}
|}
| width="250" valign="top" |
{| class="wikitable" cellpadding="2" cellspacing="2"
|
[[Fil:Mo church altarpiece 1766 detail A.JPG|thumb|right|300px|[[Nattverd]]en på [[skjærtorsdag]] som folkekunst{{byline|Foto: Magne Aga|6. april 2008}}]]
|}
|}
{|
|-
| width="300" valign="top" |
{| class="wikitable" cellpadding="2" cellspacing="2"
|
[[Fil:Mo church altarpiece 1766 detail B.JPG|thumb|left|300px|Korsfestelsen og himmelfarten]]{{byline|Foto: Magne Aga|6. april 2008}}
|}
| width="250" valign="top" |
{| class="wikitable" cellpadding="2" cellspacing="2"
|
[[Fil:Mo church altarpiece 1766 detail C.JPG|thumb|right|300px|Høyre side: Blanding av [[barokk]] og folkekunst]]{{byline|Foto: Magne Aga|6. april 2008}}
|}
|}
{|
|-
| width="300" valign="top" |
{| class="wikitable" cellpadding="2" cellspacing="2"
|
[[Fil:Mo church altarpiece 1766 detail D.JPG|thumb|left|300px|Altertavlen fra 1766 ble i 1956 flyttet til sakristiet]]
|}
| width="250" valign="top" |
{| class="wikitable" cellpadding="2" cellspacing="2"
|
[[Fil:Mo church altarpiece 1766 detail E.JPG|thumb|right|300px|[[Søyle]]ne er [[barokk]].]]
|}
|}

===Kirkeklokken===
Kirkebesiktigelsen for 1771 forteller at «almuen» i 1761 innkjøpte og betalte en 125 kilo tung [[kirkeklokke]] for 120 [[Speciedaler]]. I punkt 14 heter det:<ref name="Grotnes-50"/>

{{Sitat|En Klokke, vegtig 6 Voger, 2 Bismerpund, 20 Mark som Almuen 1761 selv havde foranstaltet innkjøbt og betalt.|<ref name="Grotnes-50"/>}}
[[Fil:Mo church Rana 05.JPG|thumb|Kirken sett fra nord]]
[[Fil:Mo church Rana 08.JPG|thumb|Kirken sett fra nord med kirkegården]]
[[Fil:Mo church Rana 07.JPG|thumb|Kirken sett fra øst]]
[[Fil:Mo church Rana 06.JPG|thumb|Kirken sett fra øst]]
Klokken var opphengt i vestre kors på loftsbjelkene, hvilket besiktigesmennene fant måtte være -<ref name="Grotnes-50"/>

{{Sitat|et meget ubekvemt rum, da intet loft var i kirken, for så fremst remmen i knebelen gikk i stykker, kunne lett ulykker ske på de i kirken værende mennesker.|<ref name="Grotnes-50"/> }}

Selv om kirkeklokker ikke nevnes i eldre kilder, er det lite trolig at kirken manglet en kirkeklokke mellom 1724 og 1761.<ref name="Grotnes-50"/>

Den 6. november 1841 er følgende beslutning protokollført i Nord-Ranens Formands- og Ræpresentantskabsmøte:<ref name="Grotnes-50"/>

{{Sitat|Den til Hjelpekirkegaarden i Bergen hos Kjøpmand G. Voss bestilte Klokke besluttedes enstemmigt at skulle kjøbes for Nord-Ranens kirke til den oppgivne Pris 111 - Etthundre elleve - Speciedaler 58 Sk. for Vægten 4 Våg, 2 Bp., 13 M., saafremst den findes at have en smuk og vellydende klang.|<ref name="Grotnes-50"/>}}

Kirkeklokken tilfredsstilte de kravene som var stilt til den. Under post 8 i regnskapet for 1842, er anført: «En ny kirkeklokke, kfr. Bilag No. 7 (skal være 6) 111. 4. 6.»<ref name="Grotnes-50"/>

I en protokollføring den 29. april 1843, heter det:<ref name="Grotnes-50"/>

{{Sitat|Da den gamle Klokke i Mo kirke befindes i Brøstfeldig Tilstand, besluttedes enstemmigt at den skal afsendes med Svend Heitmands Jægt til Bergen første stævne d.a. for at Omstøbes, og at det overdrages Christopher Bang Storalteren, her af Sognet, at Accordere med Klokkestøberen dersteds at han imod en Godtgjørelse af 40 Spd. vil med fornøden tilsetning Omstøbe den saaledes at den beholder sin nu havende Vægt samt at tilægge 1 Vog nye Metal for 20 Spd. saaledes at Klokken bliver 1 Vog tyngre end den nu er men med det paalæg at Klokkestøberen indestaar for at Klokken beholder sin, i sin uspolerede Tilstand, havende Lyd. Hvis Klokkestøberen indser det nødvændigt at i tilsætningen skal blandes noget Sølv, indvilges af Formands- og Repræsentantskabet 10 à 12 Sølvspecier, hvilke Kirkens Kjøbmand i Bergen paa Kirkens Vegne vil udlevere imod at skaffe tilstrækkelig Bevis eller sørge for at det omtalte Sølv virkelig benøttes til sit Øiemed.|<ref name="Grotnes-50"/>}}

Mo kirke var altså villig til å betale 40 Speciedaler for å omstøpe klokken, 20 Speciedaler ekstra for å øke dens vekt med 1 Vog og 120 Speciedaler ekstra for en klokke som var iblandet sølv. Omstøpingen i 1843 gjaldt kirkeklokken som almuen bekostet i 1761. Om det ble tilsatt sølv er uklart. Utgiftsposten lyder: «Omstøbning af Kirkeklokken, den gamle, m. v. 65. 4. 23» (Nord-Ranens Kirkes Regnskap for Aaret 1843, utgiftspost 10).<ref name="Grotnes-51"/>

Om morgenen [[første juledag]] i 1848 ble det under kimingen slått en ny revne i en av kirkeklokkene. Den 30. april 1849 nevnes hendelsen i et skriv fra formennene av [[Mo prestegjeld (Nordland)|Mo prestegjeld]], De fattet følgende beslutning:<ref name="Grotnes-51"/>

{{Sitat|Bemyndiges Ordføreren til at indkalde til Forligelseskommision den der ved uforsiktig Kimen Sidst avigte Kimen. Sist afvigte første Juledag foraarsagede en Revne i Kirkens Store Klokke, for at faa dem tilpliktede at svare en passende Andel i Omkostningene ved dens Omstøbning.|<ref name="Grotnes-51"/>}}

Klokken ble omstøpt på nytt i 1850 i Bergen, men hva omkostningene har vært fremgår ikke av regnskapet, da posten er ført sammen med andre utgifter. De to som forårsaket forbrytelsen, måtte betale, i rater, kostnadene ved en omstøpning. Men «forbrytelsen» var neppe så stor fordi alle metaller er sprø i sterk kulde, og når klokken ble ensidig hamret på, ville den lett ta skade.<ref name="Grotnes-51"/>

En annen person gjorde også skade på klokken en juledag, men han var [[psykose|psykotisk]] og gikk under navnet ''Galen-Jo''.<ref name="Grotnes-51"/>

Så viser kirkeregnskapet for 1856 at «den mindre Kirkeklokke er omstøpt igjen, forrige gang i 1843, til en pris av 105 Rd».<ref name="Grotnes-51"/>
[[Fil:Mo kirke, Nordland - Riksantikvaren-T401 01 0009.jpg|thumb|Mo kirke mellom 1890 og 1900. Lagt inn i databasen til [[Riksantikvaren]] med id 84962.{{byline|Ukjent}}]]
I 1876 var igjen kirkeklokken skadet og medførte et kommunestyrevedtak om ny omstøpning. Beslutningen ble imidlertid ikke gjennomført.<ref name="Grotnes-51"/>

Derimot ble det i 1879 innkjøpt en ny klokke fra Laxevaags Værk for 112 Speciedaler. Kirkeringeren Johannes Jacobsen fikk 4 Speciedaler for å skifte klokke.<ref name="Grotnes-51"/>

Det hang et tau fra taket på kvinnesiden, men det ble aldri brukt. Folk sa det var ringetauet til gammelklokka, som var i ustand. Kanskje var det ringetauet til klokka fra 1876.<ref name="Grotnes-52"/>

===Den første restaureringen (1801)===
Kirken var fra sin begynnelse i 1724 eid av Misjonsfondet. Men istedet for at Thomas for Westen var prest og misjonær, med interesse for samene, ble misjonen etter Westens død i 1727 styrt av ordinære geistlige embedsmenn.<ref name="Coldevin-38"/>

Samemisjonæren på Mo ble til en residerende kapellan. Mange prester hadde ikke den spesielle interessen for samene, de færreste av dem kunne samisk og undervisningen og forkynnelsen foregikk på [[dansk]].<ref name="Coldevin-38"/>

Misjonsfondet, som eide kirka, innkasserte [[tiende|kirketiende]], men forsømte vedlikeholdet. Kirken var også for liten for de store høytidene.<ref name="Coldevin-38"/>

Så i 1801 ble kirka endelig revet og bygd opp igjen litt større. Arbeidet gikk imidlertid sakte. I 1826 &ndash; 25 år etterpå &ndash; var det ennå ingen vinduer, bare glugger. Taket var råttent og lekket.<ref name="Coldevin-38"/><ref name="Coldevin-39"/>

===Kirken kjøpes av Mo menighet (1827)===
Dette var situasjonen da [[Iver Ancher Heltzen]] (1785&ndash;1842) var residerende kapellan fra 1811 til 1814. I 1814 ble han sogneprest, en stilling han hadde frem til 1842.<ref name="Coldevin-39"/>
[[Fil:Mo. Kirke og Prestegaard. Helgeland" (5571458892).jpg|thumb|Mo kirke, prestegården og [[Ranfjorden]] i 1870. Arkivreferanse EA4060D158 hos [[Riksarkivet]]{{byline|Foto: [[Ole Tobias Olsen]]|1870}}]]
Han så det urettferdige i at Misjonsfondet fikk inntektene av kirketiende, men vanskjøtet vedlikeholdet. Likevel møtte han bare hån da han foreslo å innløse kirken og dermed tienden. Da ingen overtalelser nyttet, sendte han brev til kongen gjennom [[Norges statsminister i Stockholm]]. Der gjorde han rede for mangelen på vedlikehold. Han orienterte deretter [[Stortinget]]. Dette resulterte i 1821 i to [[Benefisert gods|lover om salg av kirkene]]:  [https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1821-08-20-2 ''Lov av 20. august 1821: Lov, angaaende det beneficerede Gods''] og ''Lov av 1 aug 1821 nr. 2 angaaende de Nordlandske Kirkers Salg''.<ref name="Coldevin-39"/>

Endelig kjøpte Mo menighet sin kirke av Misjonsfondet. Det ble vedtatt av kongelig resolusjon av 28. juli 1824. Skjøtet ble gitt 27. mars 1827, og prisen var 1000 Speciedaler. Kjøpesummen ble nedbetalt i løpet av 10 år, og siste utbetaling var i 1834.<ref name="Coldevin-39"/>

===Den andre restaureringen (1832)===
Den andre restaureringen fant sted i 1832. Kirken ble reparert og utvidet til å omfatte 660 sitteplasser. Den fikk et høyere og brattere tak, som er det taket kirken har den dag idag.<ref name="Coldevin-39"/>

Løk-kuppelen (tårnet) ble også bygd i 1832. Det ble innrettet lukkede plasser for veldelige familier som var villige til å betale ekstra til kirken; disse stolene kunne stenges med skyvevinduer. Hele ombyggingen ble foretatt av snekkeren Ole Larsen fra Brennåsen.<ref name="Coldevin-39"/>

De øvrige benkene ble skiftet ut med nye benker, alle med dør foran. Rundt kirkegården ble det satt opp et plankegjerde, og det ble bygd opp en hvelvet inngangsport.<ref name="Coldevin-39"/>

===Prekestolen (1840)===
[[Fil:The old pulpit in Mo church.JPG|thumb|Prekestolen fra 1840{{byline|Foto: Magne Aga|4. juni 2008}}]]
Prekestolen fra 1840 har enkelte gjennomskårne felter med samme mønster som prekestolen i Beiarn gamle kirke.

Den er omtalt i en fortegnelse over kirkens inventar den 22. januar 1849, foretatt på Stenneset av sogneprest og «P. T. ordfører» [[Agathon Bartholomæus Hansteen]] (1812&ndash;1895).

Beskrivelsen forteller at den hadde et trekk av svart silkefløyel med sølvborder.

===Den tredje restaureringen (1860)===
[[Fil:Mo Kirke set fra Nord med Gruppe. (Søster Milda)..jpg|thumb|Mo kirke i siste halvdel av 1800-tallet]]
I 1860 fikk kirken en ny innredning, tegnet av arkitekt A. Grendstad. De gamle lukkede familieplassene ble fjernet. I stedet ble det innredet benker i koret (pulpiturer) for medhjelperne til venstre og for klokkeren til høyre.

Dagens steingjerde omkring kirken, ble også bygd i [[1860]].

Arbeidet ble ledet av sogneprest Christian Ludvig Nannestad, som også fikk bygd den nye prestegården. Inntil da hadde prestene bodd på Steinneset på den andre siden av fjorden.

===Den tredje altertavlen (1866)===
[[Fil:Mo church Rana 09.JPG|thumb|left|300px|Altertavlen fra 1866]]
Den andre, og nåværende, altertavlen ble malt av Eilert Balle Lund i [[1866]].

Det midterste bildet forestiller Jesu' himmelfart.

Sidebildene forestiller Moses og tavlene med de ti bud og apostelen Johannes med ørnen.

===Perioden 1885−1924===
I [[1885]] fikk Mo kirke ovner.

I [[1893]] eller [[1894]] kjøpte kirken sitt første orgel. Inntil da hadde klokkeren hatt oppgaven som forsanger. I [[Vågan]] i [[Lofoten]] var det blitt bygd en ny kirke, og det gamle orgelet ble solgt til Mo kirke. Lærer Jakob Thode Jakobsen og sagmester Ole Pedersen reiste til [[Kabelvåg]] og fraktet instrumentet til Mo. Orgelet ble tatt i bruk for første gang i [[1895]], og ble benyttet frem til [[1924]], da det ble erstattet av et nytt.

Det gamle orgelet ble i [[1924]] plassert i et av uthusene til Mo prestegård. Uthuset brant ned i [[1943]], og dermed gikk også orgelet tapt som kulturskatt.

I [[1914]] ble Mo kirke panelt innvendig, og fikk et lukket vindfang mot vest. De gamle benkene med dører foran ble erstattet av mer tidsmessige benker. Dermed gikk også horisontalvinklingen tapt, idet den øvre kanten av benkegangene korresponderte med de lange galleriene.

===Den fjerde restaureringen (1956)===
[[Fil:Mo church Rana 10.JPG|thumb|left|300px|Alteret i Mo kirke med skulpturen av den korsfestede Kristus]]
I [[1956]] ble benkene fra 1914 fjernet. Med de nye benkene ble også horisontalvinklingen gjeninnført.

På alteret ble det satt opp en skulptur av den korsfestede Kristus, laget av Dyre Vå.

Samtidig ble dåps-sakristiet innredet til et lite kapell med et eget alter og den gamle altertavlen fra [[1766]].

[[Fil:Mo church Rana 12.JPG|thumb|left|300px|Kirkens interiør sett fra inngangen (10. juni 2007)]]
[[Fil:Mo church Rana 11.JPG|thumb|right|300px|Kirkens interiør sett fra alteret (10. juni 2007)]]

===Den femte restaureringen (2007)===
Den [[12. august]] [[2007]] startet en ny restaurering av Mo kirke. Arbeidet var fullført i desember 2007. Det elektriske anlegget med rørovner under benkene, ble erstattet av varmeovener som bare varmer opp området der kirkegjengerne sitter, for å redusere elektrisitetsutgiftene. Benkene ble totalrenovert, vegger malt, og lakkeringen av mesteparten av gulvet ble fjernet og erstattet av nytt.

Biskop [[Tor Berger Jørgensen]] i [[Sør-Hålogaland bispedømme]] holdt åpningsgudstjenesten i Mo kirke den [[16. desember]] [[2007]].<ref>[http://www.ranablad.no/nyheter/article3192598.ece Rana Blad, Roger Marthinsen, 15. desember 2007, s.3: ''Åpner kirkedørene igjen'']</ref><ref>[http://www.ranablad.no/nyheter/article3195434.ece Rana Blad, Anette Fredriksen, 17. desember 2007, s. 10: ''− En av de vakreste kirkene'']</ref>