Redigerer Mjeltgulvinge (avsnitt)

== Utseende ==
Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har orange grunnfarge. Hos hunnen er den mer skitten (mørk pudret), men er renere hos hannen.  Langs vingeranden, et fint rødlig tynt bånd eller kant (frynser). Innenfor et mørkere brun svart felt som sprer seg over hele vingespissen. I dette feltet finnes det hos hunnen noen lysere gule flekker.  Framvingens diskalflekk er mørk og markert. Noe av bakvingen er mørkt eller gult pudret, særlig nær kroppen. Vingeundersiden er skitten grønn-grå på bakvingen, mens framvingen har samme farge som på oversiden. Bakvingens underside har en rød diskalflekk med hvit kjerne. På vingeoversiden er denne klart og rødorange.

Vingespennet er mellom 36&nbsp;og&nbsp;46&nbsp;[[millimeter]].

Mjeltgulvinge kan ligne på [[vandregulvinge]], men de har helt forskjellig utbredelsesområde.

Kroppen har et [[ytre skjelett]] (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av [[kitin]]. Brystet og bakkroppen  er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyse grå-grønne hår.

Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre [[insekter|insektene]] ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang [[sugesnabel]] (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en [[spiral]], mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk.  [[Fasettøyne]]ne er  mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle [[dagsommerfugler|dagsommerfuglene]].    
På  [[Bein (insekt)|beina]] finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg.

=== Indre organer ===
[[Bakkropp]]ens indre organer består av [[fordøyelse]]sorganer, [[forplantningsorgan]]er og [[åndedrett]]. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved [[lunge]]r, men ved at [[luft]] hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i [[hudskjelett]]et (spirakler).  I kroppen er det et svært finmasket system av [[traké]]er som leder [[oksygen]]et til kroppens vitale deler. En [[blodvæske]] som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet [[hjerte]].  Brystpartiet består for det meste av vingenes [[muskulatur]]. Sanseorganer, for [[syn]], [[smak]] og [[lukt]] er stort sett plassert i hodet. [[Nervesystem]]et består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som [[hjerne]].

=== Egg og larver ===
[[Egg]]et er rødlig, rundt og spolformet, med noen lengderibber.

[[Larve]]n har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig på farge, med en lys, gul lengdestriper.

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen [[Bukfot|bukføtter]], som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en [[analfot]].

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen [[punktøyne]]. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen.  Larvene [[åndedrett|ånder]] gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

=== Puppen ===
[[Puppe]]n er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos [[svalestjerter]].