Redigerer Mjøskastellet (avsnitt)

== Historie ==
Kildematerialet til Mjøskastellet er noe begrenset, men det er nevnt med navn i både i siste kapittel av Håkon Håkonssons saga samt i et pavebrev fra 1234, da vedrørende en eiendomstvist mellom Håkon Håkonsson og [[Hamar bispedømme|Hamarbiskopen]] Paul. I pavebrevet blir borgen omtalt som nylig oppført, noe som gjør at årstallet 1234 regnes som det nærmeste man kommer en sikker datering av anlegget. 

Mjøskastellets strategiske beliggenhet på en holme/øy ved den smale nordenden av Mjøsa tyder på at borgen hadde som funksjon å kunne kontrollere trafikk mellom nord og sør på innsjøen i sammenheng med de daværende konfliktene som utspilte seg mellom opprørere på indre [[Østlandet]] og kongemakten under ledelse av Håkon Håkonsson og [[Skule Bårdsson]].<ref>[http://www.mjossamlingene.no/index.php?option=com_content&view=article&id=93:mjoskastellet-pa-steinsholmen&catid=37:mjoshistorie&Itemid=58 Mjøssamlingene.no – Mjøskastellet på Steinsholmen] {{Wayback|url=http://www.mjossamlingene.no/index.php?option=com_content&view=article&id=93:mjoskastellet-pa-steinsholmen&catid=37:mjoshistorie&Itemid=58# |date=20140226043331 }} (Besøkt 14. februar 2014)</ref> I kombinasjon med kongemaktens øvrige forsvarsanlegg (som for eksempel med [[Valdisholm borg|Valdisholm]] i [[Glomma]]) tyder mye på at kastellet hadde en markant posisjon i forsvarssystemet.

I den relativt fredelige perioden som fulgte etter [[borgerkrigstiden]] fikk Mjøskastellet mindre betydning, noe som dokumenteres gjennom [[Magnus Lagabøte]]s ''hirdskrå'' hvor det ble skrevet at ''Mjossar kastalla'' ble benyttet som statsfengsel. Det finnes for øvrig ingen dokumenterte kilder som gir et klart bilde av når kastellet gikk ut av bruk, men av [[Gerhard Schøning]]s reisebeskrivelser fra [[1775]] ble det skrevet at kastellet lå i ruiner.

=== Nyere tid ===
Kastellet har siden Schønings besøk blitt [[Arkeologi|arkeologisk]] tildels undersøkt og dokumentert av [[Peter Blix]] i [[1897]] og siden av [[Gerhard Fischer]] i [[1928]], der Fischer konkluderte med at Blix' oppmålinger kun var å regne som foreløpige. Etter dette har det kun blitt utført mindre tiltak gjennom reparasjoner, sikring og bevaring både på 1930-tallet, i 1952 og i 1983. 

Ruinen har ikke gjennomgått helhetlige arkeologiske undersøkelser og har heller ikke blitt forsøkt gjenoppbygget. [[Riksantikvaren]] gikk i 2003 sammen med [[Hedmarksmuseet]] og [[Hedmark fylkeskommune]] inn for å lage en skjøtselplan med tanke på å bevare ruinene i best mulig stand for ettertiden.