Redigerer Mitraljøse (avsnitt)

==Opprinnelse og utvikling==
[[Fil:Red_army_soldiers,_end_of_1920s-beginning_of_1930s.jpg|thumb|right|De første [[Maxim maskingevær]]ene var så tunge at de ble brukt som mitraljøse i faste stillinger eller utstyrt med hjul, som dette [[M1910 Maxim]].]]
Den [[rekyl]]drevne, enkeltløpede mitraljøsa ble oppfunnet i 1884 av H.S. Maxim. Maskingevær var i utgangspunktet tenk på som en ren produsent av skudd, under tanken om at det var volumet av skudd i lufta som ville være avgjørende.<ref>{{Kilde www|forfatter=Huard, P.R.|tittel=Maxim’s Machine Gun Slaughtered Hundreds of Thousands of People|url=https://medium.com/war-is-boring/maxims-machine-gun-slaughtered-hundreds-of-thousands-of-people-f9e068f5148|utgiver=War is Boring|dato=2014-11-05|besøksdato=2015-09-16}}</ref> På grunn av den kontinuerlig høye skuddtakten ble [[løp (våpen)|løpet]] så varmt at det ble ødelagt. De første våpnene ble derved utstyrt med en vannkolbe for å holde løpet kaldt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Major Longstaff, F.V. & Hilliard Atteridge, A.|tittel=The Book of the Machine Gun 1917|utgivelsesår=1917|forlag=Hugh Rees|utgivelsessted=London|isbn=9781843425595|side=106-107|url=https://books.google.no/books?id=fIO-BAAAQBAJ&pg=PA106&lpg=PA106&dq=watercooled+maxim+gun+temperature&source=bl&ots=1jBYYGt7F5&sig=bu7fSBQoWEZWw1svbX6VNy_zeOw&hl=no&sa=X&ved=0CEoQ6AEwBmoVChMInvG9_6jsxwIVA44sCh2-jQJH#v=onepage&q=watercooled%20maxim%20gun%20temperature&f=false|besøksdato=2015-09-10}}</ref> Dette gjorde samtidig våpnet så tungt at det var vanskelig å frakte rundt, og de tidlige [[Maxim maskingevær]]ene ble som regel anbrakt i faste stillinger. Det var i denne rollen maskingevær opprinnelig fikk betegnelsen som mitraljøse på norsk.

Under siste halvdel av [[1. verdenskrig]] ble luftavkjølte [[lett maskingevær|lette maskingevær]] tatt i bruk. Disse fikk på norsk betegnelsen «maskingevær», selv om de brukte samme ammunisjon som de tyngre og mer fastmonterte våpnene. Det var slike stabile, hurtigskytende våpen som kunne holde på i time etter time som var med å gjøre skyttergravskrigen på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]] til et slikt blodbad.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.1914-1918-online.net/article/military_developments_of_world_war_i|tittel=Military Developments of World War I|besøksdato=10. august 2019|forfattere=Zabecki, D.T.|dato=2015|forlag=1914-1918 online|sitat=}}</ref> Etterhvert som maskingevær i tyngre kalibre ble utviklet, ble alle tunge våpen ment brukt montert på kjøretøyer eller i fastmonterte stillinger betegnet mitraljøse, mens infanterivåpen (ofte de samme modellene) ment å fraktes rundt av én eller to mann betegnet maskingevær.

Mitraljøsa blir montert på affutasje, er luft- eller vannavkjølt, vekt 30–75&nbsp;kg, kaliber 6,5–15&nbsp;mm, skuddtakt 400–600 skudd/min, patrontilførsel fra bånd el.l. med opptil 250 patroner i båndet, praktisk skuddvidde opptil 4000 m. Våpenet kan også skyte med indirekte retning. Luftvernmitraljøser har ofte dobbeltaffutasje eller firling.