Redigerer Minos (avsnitt)

== Etymologi ==
Minos er det kretiske ordet for «[[konge]]»,<ref>Durant, Will (1939): ''The Life of Greece [The Story of Civilization Part II)'', New York: Simon & Shuster, s. 11: «Vi kaller ham Minos, men vi kjenner ikke hans navn, antagelig er ordet en tittel, som farao eller cæsar, og dekker et mangfold av konger.»</ref> eller faktisk, om man tar en [[Euhemeros|euhemerisk]] posisjon var navnet av en særskilt konge som deretter ble benyttet som en tittel (tilsvarende med navnet til [[Julius Cæsar]]). Det er et navn i minoisk [[Linear A]] som ''mi-nu-te'' som kan være beslektet til Minos. I henhold til Hubert La Marles lesning av Linear A,<ref>La Marle, Hubert (1997-1999): ''Lineaire A : la premiere ecriture syllabique de Crete'', Geuthner, Paris, 4 volumes, 1997-99 (i tre bind 3, kapittel XIV om konger og møter)</ref> som dog har blitt tungt kritisert som egenrådig,<ref>Younger, John (15. august 2009): [http://www.people.ku.edu/~jyounger/LinearA/LaMarleAartun.html ''Critique of Decipherments by Hubert La Marle and Kjell Aartun'']. University of Kansas: [La Marle] «assigns phonetic values to Linear signs based on superficial resemblances to signs in other scripts (the choice of scripts being already prejudiced to include only those from the eastern Mediterranean and northeast Africa), as if ‘C looks like O so it must be O’.».</ref> kan lese ''mwi-nu ro-ja'' («Minos konge») på en tavle med Linear A-skrift. Den kongelige tittel ''ro-ja'' er funnet på flere dokumenter, inkludert en steintavle med drikkoffer fra helligdommene hvor det følger navnet til en hovedgud, Asirai (tilsvarer [[sanskrit]]ske [[Asura]] og [[avestisk]] [[Ahura Mazda|Ahura]]. La Marle antyder at navnet ''mwi-nu'' (Minos) er forventet til å bety «[[asket]]isk» som ''muni'' på sanskrit, og denne forklaringen passer med legenden om at Minos tidvis levde i Kretas grotter.<ref>La Marle 1997-1999.</ref> Om den kongelige etterfølgelse på minoiske Kreta foregikk i kvinnelige arverekke — fra dronningen til hennes førstefødte datter — ville dronningens ektefelle ha vært Minos, eller krigshøvding. En del forskere ser en forbindelse mellom Minos og navnene på en del andre grunnleggerkonger fra [[oldtiden]], slike som [[Menes]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]], [[Mannus]] i [[Tyskland]], og [[Manu (hinduisme)|Manu]] i [[India]],<ref>[http://books.google.pt/books?id=mgoOAQAAIAAJ&q=%22Minos+Menes+Mannus%22&dq=%22Minos+Menes+Mannus%22&hl=pt-br&ei=ZzdTTZaOJcz64AbZ0sTdCA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CDAQ6AEwAQ Archivio veneto], bind 16, 1878, via Google Books, 367.</ref><ref>Wormstall, Joseph (1878): [http://books.google.pt/books?id=cSIAAAAAQAAJ&q=%22Minos+Menes+Mannus%22&dq=%22Minos+Menes+Mannus%22&hl=pt-br&ei=VThTTeHsFKeJ4gb6gvWqCA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&ved=0CDQQ6AEwAg ''Hesperien: zur Lösung des religiös-geschichtlichen Problems der alten Welt''], via Google Books, s. 73.</ref> og selv med Meon/Manes av [[Frygia]] og [[Lydia]] (etter ham ble [[Lydia|Maeonia]] navngitt), Misrajim i Egypt som nevnt i ''[[Første Mosebok]]''<ref>Se [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJodxPJK0zB2Wb2esz0mtGAD3JjQpAfX+bK9NzrEJybPbm ''Første Mosebok'' 10:6]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og den [[kanaan]]ittiske guddommen [[Baal|Baal Meon]].<ref>Welsford, Henry (1845): [http://books.google.pt/books?id=-BpAAAAAYAAJ&pg=PA11&dq=%22One+of+the+most+singular+circumstances+in+connection%22&hl=pt-br&ei=RTpTTY23N5iH4gbh_Mm-CA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CCoQ6AEwAQ#v=onepage&q=%22One%20of%20the%20most%20singular%20circumstances%20in%20connection%22&f=false''On the origin and ramifications of the English language: Preceded by an inquiry into the primitive seats, early migrations, and final settlements of the principal European nations''], via Google Books, s. 11-12.</ref>