Redigerer Minister (diplomati) (avsnitt)

==Norge==
I norsk utenrikstjeneste ble legasjonene oppgradert til [[ambassade]]r og ministrene til ambassadører fra 1942 av.<ref>[[Iver B. Neumann]] og [[Halvard Leira]]: ''Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv 1905–2005'', Oslo: Pax Forlag, 2005, s. 544.</ref> Tittelen minister er dermed gått ut av bruk i norsk utenrikstjeneste.

===Norges fire første ministere===
Norges fire første ministere var [[Fridtjof Nansen]], [[Fritz Wedel Jarlsberg]], [[Paul Benjamin Vogt]] og [[Nikolai Christian Grove Prebensen]].

Nansen fikk posten i [[London]] 1906–1908) og ble utnevnt til Norges første minister der. Fritz Wedel Jarlsberg (1855–1942) ble minister i Paris. Paul Benjamin Vogt (1863–1947) fikk Stockholm og Nikolai Christian Grove Prebensen (1850–1938) St. Petersburg. Regjeringens henstilling til København om [[agrément]] for [[Ove Gude]] ble ikke innvilget, fordi Sverige lot dansk UD forstå at det ikke ville ses som heldig at de forente rikers tidligere sendemann kom tilbake som norsk minister. Regjeringen utpekte da [[Georg Francis Hagerup]] (1853–1921).