Redigerer Mimar Sinan (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Ifølge den samtidige levnedsnedtegneren Mustafa Sâi Çelebi ble Sinan født i 1489 (ifølge [[Encyclopædia Britannica]]<ref name = "Britannica">http://www.britannica.com/EBchecked/topic/545603/Sinan</ref> ble han født ca 1490, og i 1491 ifølge [[Dictionary of Islamic Architecture]]<ref name=SinanBritannica />) på det lille stedet [[Ağırnas|Aghurnas]] (også kalt Mimarsinanköy) nær [[Kayseri]] i [[Anatolia]] (dette ifølge sultan [[Selim II]]).<ref name="GoodwinB199">Goodwin (2003), s 199–200.</ref> Han het da Joseph og var enten [[armener]]<ref name="SAE">Zaryan, ''Sinan'', Armenian Soviet Encyclopedia, s. 385.</ref><ref>Kouymjian, Dickran. "Armenia from the Fall of the Cilician Kingdom (1375) to the Forced Emigration under Shah Abbas (1604)" in ''The Armenian People From Ancient to Modern Times, Volume II: Foreign Dominion to Statehood: The Fifteenth Century to the Twentieth Century''. [[Richard G. Hovannisian]] (ed.). New York: St. Martin's Press, 1997, s. 13. {{ISBN|0-312-10168-6}}.</ref> eller [[greker]]<ref>Talbot Hamlin, Architecture Through the Ages, University of Michigan, s. 208.</ref><ref>Sinan: the grand old master of Ottoman architecture, p. 35, Aptullah Kuran, Institute of Turkish Studies, 1987</ref><ref>Foundations of Islam: the making of a world faith, s. 275, Benjamin Walker, Peter Owen, 1998</ref>  Et argument som støtter teorien at han hadde armensk bakgrunn er et brev som han skrev til Selim II i 1573, der han bad sultanen om at hans slektninger skulle slippe å bli sendt i eksil til [[Kypros]] sammen med Kayseris øvrige armenske befolkning.<ref name="SAE"/><ref>Dette brev ble publisert i den tyrkiske avisen ''Turk Tarihi Encumeyi Mecmousas'', juni 1930-mai 1931, s. 10.</ref> 

De forskere som mener at han hadde gresk bakgrunn er kommet frem til at hans far var en steinhugger og snekker ved navn Christos (''Χρήστος''), et vanlig gresk navn som betyr ''[[Kristus]]''.<ref>Muqarnas, Volume 24 History and Ideology: Architectural Heritage of the lands of Rum, s.179, Gurlu Necipoglu, Brill, 2007, {{ISBN|978-90-04-16320-1}}</ref><ref>Constantinople, de Byzance à Stamboul, Celâl Esad Arseven, H. Laurens, 1909</ref> Det er trolig at han hadde både armensk og gresk i sin bakgrunn, fra farens og morens familier, da mange fra begge disse etniske grupper bodde i Kayseri-trakten på denne tid. 

Hva som er sikkert er at de hørte til [[de ortodokse kirker|den ortodokse kristne tro]] idet det [[det osmanske rike|osmanske]] arkiv registrerte kun religiøs tilhørighet hos befolkningen på denne tid. Begrepet etnisitet var irrelevant i det religionsbaserte osmanske [[millet]]systemet.

Sinan (Joseph) hjalp sin far med arbeidet under oppveksten og når han ble innkalt så kunne han prinsippene for bygningarbeide.<ref name=SinanBritannica>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/545603/Sinan Encyclopædia Britannica: Sinan (Ottoman architect)]</ref> Det finnes tre korte stykker bevarte i [[Topkapipalasset]]s bibliotek der Sinan hadde diktert til sin venn Mustafa Sâi Çelebi. (Anonymous Text; Architectural Masterpieces; Book of Architecture). I disse avslører Sinan noen detaljer om sin ungdom og militære karriere. Faren kalles "Abdülmenan" eller "Abdullāh" ([[arabisk]] عبد الله), med betydningen ''[[Abdallah|Guds tjener]]'' som kristne fedre til muslimske konvertitter ble kalt.

===Verk===
Etter å ha fått utdannelse som arkitekt og ingeniør deltok Sinan fra 1514 som medlem av ingeniørkorpset i militære felttog mot sør og øst. Etter at de ottomanske styrkene hadde erobret [[Kairo]], ble Sinan utnevnt til sjefsarkitekt. Under et felttog mot [[Persia]] bygde han skip for hæren, beregnet på å krysse [[Vansjøen]]. For denne innsatsen ble han utnevnt til ''Haseki'i'' i sultanens livgarde.

Sinans første sivile arbeid var [[Şehzademoskeen]] fra 1548. I 1550 begynte han arbeidet på det store [[Süleymaniye]]-komplekset i [[Konstantinopel]]. Han har tegnet en lang rekke moskeer og bygninger i og omkring Istanbul, som [[Selimiyemoskeen]] i [[Edirne]], Kadirga Sokullu-moskeen og Rüstem Paşa-moskeen i Istanbul. Han har også tegnet [[Taqiyya al-Sulaimaniyya]] i [[Damaskus]].

I alt er Sinan tilskrevet
* 84 større moskeer (''çami'')
* 52 mindre moskeer (''mescit'')
* 57 universiteter
* 41 bad (''[[hamam]]'')
* 35 palasser (''saray'')
* 22 mausoleer (''[[türbe]]'')
* 20 [[ karavanserai]]er (''kervansaray''; ''han'')
* 17 offentlige kjøkken (''imaret'')
* 8 bruer
* 8 lagerhus 
* 7 skoler (''[[Madrassa|medrese]]'')
* 6 [[akvedukt]]er og 
* 3 hospitaler (''darüşşifa'') 

Sinan er gravlagt utenfor murene av Süleymainye i Istanbul, på gaten Mimar Sinan caddesi, som er oppkalt etter ham.

Et krater på [[Merkur]] er oppkalt etter Sinan.