Redigerer Milos (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Aphrodite of Milos.jpg|thumb|left|«[[Venus fra Milo|Afrodite fra Milos]]»]]
=== Tidlig historie ===
[[Obsidian]] fra Milos var en handelsvare så tidlig som 13 000 år siden og er naturlig forekommende glass i form av naturlig bergart som grunnet sin hardhet var velegnet som verktøyemne i [[steinalderen]], eksempelvis i produksjon av knivblader. Bergarten ble benyttet som bytte- og salgsvare lenge før jordbrukskulturene begynte og senere.<ref>Renfrew, Colin (1985): ''The Archaeology of Cult''</ref> Selv om det var brytning og bergdrift av obsidian på Milos førte ikke det til utviklingen av fast besetning eller steinindustri på øya. Isteden kom de som søkte etter bergarten med båt, hogde velegnete emner fra steinbrukene og dro igjen.<ref name="abulafia">Abulafia, David (2011): ''The Great Sea: A Human History of the Mediterranean''. Penguin Books. ISBN 978-0-14-196999-2.</ref>

Posisjonen til Milos mellom det greske fastlandet og [[Kreta]], og øyas besittelse av obsidian, ga øya en betydelig posisjon i tidlig egeisk sivilisasjon. Milos tapte sin posisjon som våpenprodusent da [[bronse]] ble det foretrukne materialet for produksjon av kniver, sverd og andre våpen.<ref name="Chalk and Jonassohn, 65">Chalk, Frank; Jonassohn, Kurt (1990): ''History and Sociology of Genocide'', s. 65</ref>

Siden oppdagelsen av Milos har øya vært mer eller mindre jevnlig bebodd siden 5000 f.Kr. Fra [[Egeisk kultur|bronsealderen]] rundt år 2500 f.Kr. finnes levninger som tilskrives [[kykladisk sivilisasjon]]. Den første faste bosetning i form av en by eller tettsted, var på Fylakopi (gresk Φυλακωπή) og skjedde i [[Egeisk kultur|gresk bronsealder]] og blomstret på det tidspunkt da utvinning av obsidian var i nedgang. De første bosetterne fisket [[tunfisk]].<ref name=abulafia/> Arkeologiske utgravninger på nordøstkysten av [[den britiske skole i Athen]] avdekket en bymur og et [[Minoisk kultur|minoisk]] palass med en del betydningsfull og meget interessante veggmalerier. «Den berømte freskoen av en flygefisk<ref>Cycladic Painting: [http://www.ou.edu/finearts/art/ahi4913/aegeanhtml/cyptg.html Flying Fish fresco. Phylakopi. Milos, 16th cent. BC.] {{Wayback|url=http://www.ou.edu/finearts/art/ahi4913/aegeanhtml/cyptg.html |date=20151022133000 }}</ref> funnet i ruinene av hovedhuset eller palasset ved Fylakopi, med dens delikate fargelegging og grafiske observasjon av naturen i grasiøs bevegelse av fisken, synes å være arbeidet til kunstner fra Kreta, som antagelig ble tilkalt til Milos for hensikten.»<ref>''CAH'', s. 448, jf. [The History of Milos]</ref> Deler av stedet har beklageligvis blitt erodert vekk av havet.

De fortidsgjenstander som ble funnet var innenfor tre hovedperioder, alle foregående [[Mykensk kultur|den mykenske tidsalder]] i Hellas. Mye [[keramikk]] er avdekket, inkludert eksempler av en særegen stil med dekorative formgivning, hovedsakelig blomstermotiv, og dessuten betydelig depoter av obsidian. Det er en del tradisjoner av [[Fønikere|fønikisk]] tilstedeværelse på Milos.

I historisk tid ble øya bosatt av greske [[dorere]] fra [[Lakonia]] på [[Peloponnes]]. På 500-tallet f.Kr. var det igjen en fabrikasjon av en bemerkelsesverdig serie av vaser i stor størrelse med mytologiske motiver og østlig-asiatisk orientert dekor, og dessuten en rekke relieffer i terrakotta, såkalte [[meliske relieffer]], dokumentert til perioden 470 til 416 f.Kr.<ref>Zahle, Jan (1975): [http://books.google.no/books?id=rUtz-lR6BpYC&pg=PA75&lpg=PA75&dq=Meliske+relieffer&source=bl&ots=QL0rccDY6J&sig=3cSQk3hLgheoeCGvXRuVpm5W7Qk&hl=no&sa=X&ei=iv3fUbzKHKvV4ATS_ICQCw&ved=0CC8Q6AEwAA#v=onepage&q=Meliske%20relieffer&f=false ''Harpyiemonumentet i Xanthos: en lykisk pillegrav''], Museum Tusculanum Press, s. 75</ref> I 416 f.Kr. ble Milos angrepet og herjet av Athen i [[Peloponneskrigen]], og befolkningen solgt til [[slaveri]], noe som antagelig også var slutten på den stedegne kunstframstillingen.

=== Konflikten med Athen ===
[[Fil:Bear Rocks.jpg|thumb|left|Bjørnesteinen ved kysten av Milos]]
Den greske historikeren [[Thukydid]]es skrev i sin ''[[Peloponneserkrigen (bok)|Historien til peloponneserkrigen]]'' om hvordan Athen i 416 f.Kr. angrep Milos for at øya, som i utgangspunktet var [[Nøytralitet|nøytral]], for at øyboerne nektet å betale skatt og bli med i Athens allianse mot Sparta.<ref>Lewis, D.M. (1922): ''The Cambridge Ancient History'', bind 5, Cambridge University Press, s. 444.</ref>

[[Fil:Vassilacchi Antonio (enhanced).JPG|thumb|Antonio Vassilacchi (1556–1629), var en kunstmaler som kom fra Milos.]]
Invasjonen av Milos skjedde i den andre fase av [[peloponneserkrigen]] (431 til 404 f.Kr.). Øyboerne på Milos hevdet å være av spartansk opprinnelse, men hadde holdt seg nøytrale gjennom konflikten mellom Athen og Sparta.<ref name="Chalk and Jonassohn, 65"/> I 426 f.Kr. hadde Athen utført en kortvarig og overfladisk angrep på øya, men trakk seg raskt tilbake ettersom de var i åpen konflikt med Sparta. I 425 f.Kr. krevde Athen overherredømme over øya og krevde dessuten skatt.<ref name="enotes.com">Dinah L. Shelton, www.enotes.com</ref> Det andre angrepet på Milos skjedde fem år etter at Athen og Sparta hadde signert en fredsavtale og en del historikere mener at Athens angrep på Milos i 416 f.Kr. var motivert av imperialistisk ekspansjon.

Sommeren 416 f.Kr. gikk athenerne i land på øya med en hær på over 3000 soldater, ledet av hærførerne Kleomedes og Tisias. De sendte sendebud av sted for å forhandle en overgivelse, tilbød å spare øyboerne om de ble med i [[Det athenske sjøforbundet]] og dessuten betalte skatt til Athen. Meliserne nektet å ta imot dette ultimatumet og athenerne beleiret byen og trakk de fleste soldatene vekk fra øya for å benyttes andre steder. I måneder motsto øyboerne beleiringen, men med forsterkninger fra Athen og hjelp fra forrædere på Milos, erobret athenerne byen i løpet av vinteren. I kjølvannet, hvilket var vanlig i antikken etter en langvarig beleiring, henrettet athenerne alle voksne menn de kom over, og solgte kvinner og barn til slaveri. Deretter bosatte de 500 av sine egne kolonister på øya.<ref name="ReferenceA">{{Kilde www |url=http://www.mtholyoke.edu/acad/intrel/melian.htm |tittel=Thukydides: History of the Peloponnesian War, Chapter 17. |besøksdato=2013-07-12 |arkiv-dato=2011-06-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110606160350/http://www.mtholyoke.edu/acad/intrel/melian.htm |url-status=yes }}</ref>

Det neste året (415 f.Kr.) skrev den athenske tragedieforfatteren [[Evripides]] sitt drama ''Trojanerinner'', som fortalte om vanskelighetene med å erobre kvinner, lokalisert til den legendariske fortiden av [[Den trojanske krig]].

Da Athen ble beseiret av Sparta ved slutten av peloponneserkrigen, ble de meliske overlevende, som hadde bosatt seg i Sparta, gitt tilbake sine hjem på Milos av den spartanske hærføreren [[Lysandros]].

=== Senere historie ===
I [[Det latinske riket|den frankiske perioden]] var øya formelt en del av hertugdømmet Naxos, unntatt for noen få år i tiden(1341–1383 da den var et eget herredømme under Marco Sanudo og hans datter fra [[republikken Venezia]].

I 1566 overga Venezia øya til [[Det osmanske rike|de osmanske tyrkere]] som hersket over øya fram til [[1830]] da øya grunnet [[den greske uavhengighetskrigen]] ble gjenforent med den nye uavhengige staten [[Hellas]].