Redigerer Militærhistorie (avsnitt)

==Perioder i militærhistorien==
===Forhistorisk tid===
{{hovedartikkel|Prehistorisk krigføring}}

Antropologer har debattert om [[neandertaler]] og [[Cro-Magnon]]mennesker var krigerske eller levde i fred. Arkeologiske funn blir brukt til å understøtte hver av disse teoriene. Ikke før [[bue (våpen)|buen]] var oppfunnet finner man [[hulemaleri]]er som viser grupper av mennesker i kamp mot hverandre.

===Antikken===
I [[antikken]] ble krigføringen organisert, blant annet av [[Antikkens Roma|romerne]].  Dette var også en periode der historieskrivning begynte å bli vanlig, og militærhistorikere kan støtte seg på skrevne kilder i tillegg til arkeologiske funn.

===Middelalderen===
[[Fil:Dresden-Zwinger-Armoury-Armor.02.JPG|thumb|Militære organisasjoner i middelalderen var bygget opp rundt tungt pansrede riddere til hest.  Her en sen representant for ridderskapet, fra [[1500-tallet|1500-]] eller [[1600-tallet]].]]
:''Se utdypende artikkel: [[Krigføring i middelalderen]]''

I [[middelalderen]]s [[Europa]] forandret teknologiske, kulturelle og sosiale endringer krigføring fra [[antikken]]s dager. Spesielt taktikk, og rollen til [[kavaleri]]et og [[artilleri]]et.  Lignende endringer kunne sees i andre deler av verden.  I [[Kina]] rundt [[400-tallet]] ble arméene gjort om fra infanteri til kavaleri, etter mønster av [[nomade]]ne på [[steppe]]ne.  I [[Midtøsten]] og [[Nord-Afrika]] ble det brukt lignende, om ikke mer avansert teknologi enn i Europa.  I [[Japan]] ble krig etter middelaldersk modell ført helt til [[1800-tallet]].

Det viktigste teknologiske framskrittet i middelalderen var trolig innføringen av [[Stigbøyle (rideutstyr)|stigbøylen]], som kom til Europa på [[900-tallet]] fra Kina og Midtøsten.  Stigbøylen, sammen med hesteavl og bedre [[metallurgi]], gjorde det mulig med kraftigere kavaleri.  Tidligere, som for eksempel i [[Antikkens Roma]], ble kavaleri primært brukt til [[oppklaring]] og som støttetropper. Ridende soldater kom nå til sin rett, med mulighet til å effektivt bruke våpen fra hesteryggen.  I Europa ble tungt pansrede [[ridder]]e sentrale, mens lettpansrede bueskyttere ble viktige i [[Mongolia]].  I Kina og Midtøsten lå man midt i mellom.

Det eksisterer mange skrevne kilder fra denne perioden, og mange byggverk står fremdeles rundt i verden og vitner om historien. Militærhistorikere kan også støtte seg til et rikt arkeologisk materiale.

===Tidlig moderne===
:''Se utdypende artikkel: [[Tidlig moderne krigføring]]''

[[Krutt]]et og våpen basert på krutt var egentlig en [[Kina|kinesisk]] oppfinnelse fra [[800-tallet]]. I løpet av senmiddelalderen kom kruttet også i bruk i Europa, noe som gjorde at [[kanon]]en ble den viktigste [[artilleri]]typen utover på [[1400-tallet]]. Kanoner ble imidlertid på denne tiden hovedsakelig brukt til [[beleiring]]er, da størrelsen og vekten hindret deres bruk i feltslag. Denne begrensningen gjaldt generelt for kruttvåpen, noe som hindret kruttet i å dominere europeiske slagmarker.

Senere kom kruttvåpen til å dominere, både for håndvåpen og artilleri.  Organisasjoner og avdelinger fra denne perioden eksisterer fremdeles, og er ofte veldig bevisste på sin historie.  Som et eksempel kan nevnes det britiske [[regiment]]et [[Coldstream Guards]], i uavbrutt tjeneste fra [[1650]], da det ble stiftet av [[Oliver Cromwell]].

===1800-tallet===
[[Fil:Sadler, Battle of Waterloo.jpg|thumb|Mange framskritt innen militær organisasjon kommer fra tiden rundt Napoleonskrigene.  Her et maleri fra [[slaget ved Waterloo]].]]
:''Se utdypende artikkel: [[Krigføring på 1800-tallet]]''

Fra tiden rundt [[Napoleonskrigene]] vokste det fram store folkehærer som møtte hverandre på slagmarken.

I tillegg til fyldige skrevne kilder har også [[fotografi]]sk materiale overlevd og studeres av militærhistorikere.  Det drives også arkeologiske utgravninger, for eksempel av slagmarker fra [[den amerikanske borgerkrigen]].

===1900-tallet===
:''Se utdypende artikkel: [[Krigføring på 1900-tallet]]''

På slutten av [[1800-tallet]] ble [[piggtråd]]en og [[maskingevær]]et oppfunnet, og krigføringen stagnerte i [[skyttergravskrig]] fram til ny taktikk og [[stridsvogn]]en gjorde sitt inntog.  Krigenes omfang nådde i samme periode nye, uante dimensjoner med to verdenskriger, hvor nasjoner på alle kontinenter var involvert.  På samme tid ble også sivilbefolkningen sterkt skadelidende under såkalt [[total krig]].

Etter [[andre verdenskrig]] levde menneskeheten i en balanse kalt [[den kalde krigen]], hvor både øst og vest hadde store mengder atomvåpen, men uten å bruke de.  Krigføringen ble igjen begrenset til lokale konflikter, hvor de krigførende ofte hadde skjult eller åpen støtte fra stormaktene.

Dette er en svært godt dokumentert periode.  Militærhistorikere kan støtte seg på førstehåndskilder og et ekstremt fyldig skrevet materiale i tillegg til fotografier, lydopptak og film.

===Moderne tid===
:''Se utdypende artikkel: [[Moderne krigføring]]''

Med moderne tid menes tiden fra [[informasjonssamfunnet]] begynte å påvirke krigføringen på [[1980-tallet]] og fram til nåtiden.  På begynnelsen av [[1990-tallet]] falt [[Sovjetunionen]] og [[Warszawapakten]] fra hverandre, og verden ble stående med [[USA]] som eneste stormakt.

Kildematerialet er enormt, og de fleste aktører er fremdeles i live og kan nyttes som primærkilder.  De største utfordringene går mer på hemmelighold og det å skape avstand til materialet.