Redigerer Militære grader i Norge (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Frem til 1927 hadde man i Norge et system som ligner på det man har i nesten alle andre land med to separate karriereveier: 
* [[Underoffiser]], forblir det meste av karrieren i funksjon som [[Lag (militær enhet)|lagfører]] og som nestkommanderende [[tropp]]sbefal, og de er dermed de som fører [[soldat]]ene.
* [[Offiser]], som er akademisk utdannet, og som starter karrieren med noen år som [[tropps]]sjef for å få praktisk erfaring, men som har fokus rettet mot kommando og stabsarbeid på høyere nivåer. 
I Norge var det allikevel en forskjell; underoffiserer måtte ha utdannelse i form av underoffisersskolen som var omtrent den eneste gratisutdannelsen i Norge. Dette var svært viktig for utdanning i Bygde-Norge. Det er for eksempel blitt påpekt at de fleste [[ordfører]]e i perioden etter at [[formannskapslovene]] ble innført i 1837 var underoffiserer, som stort sett ble rekruttert fra det litt øvre bondesjiktet. I Norge var underoffisersgradene (etter 1800): [[korporal]] (først og fremst vernepliktige), [[sersjant]], [[furér]], [[kommandérsersjant]] og [[fanejunker]]. Alle kommandérsersjanter med mer enn 5 års tjeneste i stillingen fikk forfremmelse til en junkergrad. Titlene var: [[fanejunker]] i [[infanteri]]et og øvrige våpenarter/avdelinger, [[stykkjunker]] i [[artilleri]]et, [[standartjunker|standardjunker]] i [[Kavaleriet (Norge)|kavaleriet]], og [[stabsfanejunker]] i [[Generalstaben (Norge)|generalstaben]], eller som rådgiver til generalitet. Junkergradene var i stor grad sett som honorærgrader.

Da [[Hærordningen av 1927]] ble innført forsvant gradene furér, kommandérsersjant og fanejunker, mens korporal og sersjant ble beholdt. I praksis ble da [[underoffiser]]skorpset avviklet.<ref name=inst2_1927 /> Man innførte da også en "enhetsbefalsordning" med hovedprinsipp om at befal skulle gjennomgå en felles grunnleggende befalsopplæring innenfor de enkelte våpen, og all videregående befalsopplæring bygde på denne felles grunnleggende opplæringen.<ref name=inst185_1953 />

Gradene [[oversersjant]] og [[stabssersjant]] (og tilsvarende i luftforsvar og sjøforsvar) ble innført etter [[2. verdenskrig]] da erfaringene fra krigen viste at det var nødvendig med erfarne underoffiserer som ble værende på forholdsvis lavt kommandonivå.{{tr}} Gradene opphørte 1. juli 1975 og befalet fikk henholdsvis offisersgradene fenrik og løytnant.<ref name=prp150_1975 />

Fra 1975 og frem til 1. januar 2016 hadde Forsvaret en befalsordning, og derigjennom gradssystem for befal, som var besluttet av Stortinget igjennom St.prp. nr. 56 (1996-97) og St.prp. nr. 42 (2003-2004). Den norske befalsordningen var unik i den vestlige tradisjonen siden den savnet et underoffiserskorps, men fra 1. januar 2016 innførte Norge en ny ordning for militært personell, og gjeninnførte da et underoffiserskorps.<ref name=reg_pers />