Redigerer Milanković-syklusene (avsnitt)

== Jordens bevegelser i omløpsbanen ==
Jordens omløpsbane rundt Solen kan ses på som konstant, men det har lenge vært kjent at det finnes små forskjeller fra år til år. Disse forskjellene skyldes at Solen og Jorden ikke er de eneste objektene i [[solsystemet]]. Utenom Solen utsettes Jorden stadig for [[gravitasjon]]skrefter først og fremst fra [[Venus]], [[Jupiter]] og [[månen]]. Alle disse kreftene tilsammen har tre viktige effekter på Jordens bane:

# '''Variasjoner i [[eksentrisitet]]''' – forskjeller i jordbanens form.
# '''Variasjoner i [[aksehelning]]''' – forskjeller i vinkelen mellom Jordens akse og en vertikal linje som står vinkelrett på jordbanens plan.
# '''[[Presesjon]]''' – forskjeller i retningen til Jordens rotasjonsakse. 

=== Eksentrisitet ===
{| align="right"
| <gallery>
Image:Eccentricity_zero.png|Sirkulær bane, ingen eksentrisitet.
Image:Eccentricity_half.png|Bane med en eksentrisitet på 0,5.
</gallery>
|}

Jordens bane er ikke en perfekt sirkel, men er mer eller mindre nøyaktig ellipseformet som de andre planetene. Eksentrisitet er et mål på hvor mye av baneformen som avviker fra en perfekt sirkel. Ettersom Jordens bane rundt Solen er en [[ellipse]] betyr det at Jorden er nærmere Solen til visse tidspunkter på året enn andre. Idag er eksentrisiteten ca. 0,017 (der 0,0 er en perfekt sirkel og 1,0 er en [[parabel]]bane), hvilket betyr at avstanden mellom Solen og Jorden varierer med 3&nbsp;% i året. Dette avviket gir opphav til en 6&nbsp;% stor forskjell i solinnstråling mellom [[perihelium]], når Jorden er nærmest, og [[aphelium]], når Jorden er lengst unna. 

Jordens eksentrisitet varierer mellom nesten 0 og rundt 0,05. Når eksentrisiteten er høy er mengden solinnstråling ved perihelium hele 20&ndash;30&nbsp;% større enn ved aphelium. Dette resulterer i drastisk atskilte klimavariasjoner fra det vi er kjent med idag. Disse variasjonene har en periode på omkring 90&nbsp;000&ndash;100&nbsp;000 år. Det finnes også en lengre periode på drøyt 400&nbsp;000 år.

=== Aksehelning ===
[[Fil:Earth obliquity range.jpg|thumb|150px|left|Jordens aksehelning varierer mellom 22,1° og 24,5°.]]
Aksehelningen, eller oblikvitet som det også kalles, er vinkelen mellom Jordens rotasjonsakse og en linje som står vinkelrett på jordbanens plan. En stor aksehelning innebærer mer ekstreme årstider, mens vi uten noen aksehelning (aksehelning på 0°) ikke ville ha hatt noen årstider i det hele tatt. For tiden har Jorden en aksehelning på rundt 23,5°, men den varierer mellom 22,1° og 24,5°. Vi har altså en aksehelning ganske nær gjennomsnittet idag. I tidsperioder med stor aksehelning er somrene varmere og vintrene kaldere enn de er nå. Ved en mindre aksehelning inntreffer på samme måte mildere vintre og kjølige somre. Det er de nevnte kjølige somrene som mest sannsynlig lar store mengder landis akkumuleres ved store [[høyde]]r (som i [[Norge]] og [[Sverige]]). Aksehelningen varierer med en periode på rundt 40&nbsp;000 år.

=== Presesjon ===
[[Fil:Earth precession.jpg|thumb|150px|right|Jordaksens presesjon.]]
Jordaksens presesjon innebærer at punktet på himmelen hvor jordens akse peker, sakte roterer rundt i en sirkel. Et lignende fenomen kan observeres på et lite [[gyroskop]] (en snurrebass). For jordens del er dreiningen så langsom at en hel omdreining tar ca. 26.000 år å fullføre. Nå peker jordaksen omtrent mot [[Polarstjernen]], men om ca. 12.000 år, vil den i stedet peke på et punkt nær stjernen [[Vega]]. Etter ytterligere 14.000 år, vil jordens akse igjen peke på [[Polarstjernen]]. 

Også jordens elliptiske bane rundt solen gjennomgår en slags presesjon - ellipsen endrer gradvis retning og fullfører en full rotasjon i løpet av ca. 112.000 år.

Begge presesjonsbevegelsene betyr at tidspunktet for perihel og aphel forskyves noe fra år til år. Nettoresultatet er at disse datoene gjennomgår en syklus med en periode på ca. 21.000 år. Foreløpig kommer jorda nærmest solen i sin bane når det er vinter på den nordlige halvkule, mens den maksimale avstanden til solen nås om sommeren. På den sørlige halvkule er det motsatt, noe som betyr at årstidene i våre dager har en tendens til å være mer ekstreme på den sørlige halvkule enn på den nordlige. Om ca. 10.000 år når jorden i stedet perihelion når det er sommer i nord og vinter i sør. Da vil den nordlige halvkule som få større forskjeller mellom sommer- og vinterklima, mens den sørlige får mindre.