Redigerer Mikael VIII Palaiologos (avsnitt)

== Veien til keisertronen ==
Mikael VIII Palaiologos var sønn av Andronikos Palaiologos som var øverstkommanderende for hæren i Nikea (''megas domestikos''), og hans kone Theodora Angelina Palaiologina, barnebarn av keiser [[Alexios III Angelos]] og [[Euphrosyne Doukaina Kamaterina]]. Ifølge den britiske historikeren Deno John Geanakoplos, kunne Mikael VIII’s opphav spores tilbake til alle tre keiserlige hus som styrte riket i århundrene før [[Det fjerde korstog]]s beleiring og okkupasjon av Konstantinopel i 1204<ref>Deno John Geanakoplos, ''Emperor Michael Palaeologus and the West'' (Harvard University Press, 1959), s. 17</ref>. Moren hans synes ikke å ha spilt noe rolle i hans liv, han ble oppdratt av sin eldre søster Martha som var ti år eldre enn han selv<ref>Geanakoplos, ''Michael Palaeologus'', s. 18f</ref>.

Mikael steg raskt i gradene og tjenestgjorde som guvernør i de [[Trakia|trakiske]] byene Melnik og [[Sérres]] under kommando av sin far Andronikos. Høsten 1253 ble han av keiser [[Johannes III Vatatzes]] anklaget for konspirasjon mot tronen. Han ble nødt til å bevise sin uskyld ved [[jernbyrd]], det vil si å bære glødende jern. Til dette svarte Mikael, ifølge historikeren Geneakoplos, med den sluhet som senere skulle prege hans keisertid, at hvis biskop Fokas, som tydeligvis støttet forslaget, kunne ta glødende jern fra alteret med sine egne hender og legge det i Mikaels, da ville sannheten komme fram<ref>Geanakoplos, ''Michael Palaeologus'', s. 23f</ref>.

Selv om Mikael vant denne runden, og etterpå ble gift med keiserens barnebarn og utnevnt til ''[[megas konostaulos]]'' av de latinske leiesoldatene i forbindelse med keiserutnevnelsen i Keiserriket Nikea, var han fortsatt mistrodd. Etter Johannes Vatatzes’ død dro Mikael østover med noen få nære venner og tok tjeneste hos de muslimske [[seldsjukker|seldsjukkene]] i [[Rum-sultanatet]]. Fra sent i 1256 til 1258 tjenestgjorde han som leder for de kristne leiesoldatene i hæren til sultan [[Kaykaus II]]. I 1258 ble han tilbakekalt til Nikea av keiser [[Teodoros II Dukas Laskaris]]. Etter at de hadde utvekslet løfter om lojalitet og garantier for sikkerhet gikk Mikael i tjeneste for keiseren<ref>Geanakoplos, ''Michael Palaeologus'', s. 26-30</ref>.

Noen dager etter at keiser Teodoros Laskaris døde i 1258 organiserte Mikael Palaiologos et kupp mot den innflytelsesrike byråkraten [[George Mouzalon]] og fratok ham formynderskapet over den åtte år gamle keiser [[Johannes IV Dukas Laskaris]]. Mikael tok tittelen ''megas dux'' og senere, i november 1258, ''despot''. Den 1. januar 1259 ble han utropt til medkeiser<ref>Geanakoplos, ''Michael Palaeologus'', s. 39-46</ref>.