Redigerer Mikael Psellos (avsnitt)

== Biografi og politisk karriere ==
Hovedkilden til informasjonen om Psellos’ liv kommer fra han egne verk og tekster som inneholder omfattende selvbiografiske opplysninger. Mikael Psellos ble sannsynligvis født i [[Konstantinopel]]. Familien var patrisiere som kom fra [[Nikomedeia]]. Hans døpenavn var Konstantin, men han tok navnet Mikael da han senere gikk i kloster. Psellos betyr «stammeren» og var sannsynligvis et personlig etternavn som refererte til talefeil. Han fikk sin tidligste utdannelse i Konstantinopel, men ble som tiåring sendt til å arbeide som sekretær for en provinsdommer utenfor hovedstaden for å bidra til å finansiere medgift for sin søster. Da søsteren døde kom han tilbake til hovedstaden og gjenopptok sine studier. Han studerte under forfatteren og dikteren [[Johannes Mauropous]] og fikk etter hvert møte de senere patriarkene Konstantin III (Konstantin Leichoudes) og Johannes VIII (Johannes Xiphilinos), og også den senere keiser [[Konstantin X Dukas]]. Han arbeidet en tid i provinsen igjen, men nå som dommer.<ref>{{CathEncy|wstitle=Michael Psellus}}</ref> En gang før 1042 returnerte han til Konstantinopel hvor han arbeidet som sekretær i retten i keiserministeriet. Han fikk en rask karriere innenfor domstolene og ble en innflytelsesrik politisk rådgiver for keiser [[Konstantin IX|Konstantin IX Monomakos]] som regjerte fra 1042 til 1055. Samtidig fikk han et ledende professorat ved universitetet i Konstantinopel.

Mot slutten av Konstantin IX’s regjeringstid følte Psellos at ble satt under politisk press, og han forlot domstolen for å dra til Olympus-klosteret i [[Uludağ]] i [[Bitynia]] i 1054. Etter at Konstantin IX døde i 1055 ble han kalt tilbake av keiserinne [[Theodora Porfyrogenita]]. I de påfølgende årene fortsatte han som høytstående politisk rådgiver for flere av de etterfølgende keiserne. Han spilte en aktiv rolle under overgangen fra keiser [[Mikael VI|Mikael VI Stratiotikos]] til [[Isak I Komnenos]] (1057), og også ved innsettelsen av Konstantin X Dukas (1059). Også ved overgangen fra [[Romanos IV Diogenes]] til [[Mikael VII Dukas]] (1067) var han aktiv som rådgiver. Siden Psellos hadde vært Mikael VII’s lærer og hadde vært viktig for hans utnevnelse til keiser, håpet han nok på en enda mer innflytelsesrik posisjon under Mikael, men det ser ut til at hans innflytelse ble mindre etter hvert, og fra midten av 1070-tallet er det ikke lenger referanser til ham i kretsen av rådgivere. Ettersom også hans egne selvbiografiske opplysninger opphører på denne tiden er det lite vi vet. Enkelte forskere mener at han måtte trekke seg tilbake til kloster igjen i 1070-årene.<ref name="refjoannou">Perikles P. Joannou: ''Psellos et le monastère *{{lang|grc|Τὰ Ναρσοῦ}}''. ''Byzantinische Zeitschrift'' 44: s. 283–290.</ref> Ut fra en kommentar fra hans samtidige historiker Joannes Zonaras er det antatt at Psellos døde kort tid etter at Mikael VII ble tvunget til å trekke seg i 1078.<ref name="refhunger">Herbert Hunger: ''Die hochsprachliche profane Literatur der Byzantiner.'' 2 vols. München 1978.</ref> Også senere dødstidspunkt er foreslått.<ref name="refpolemis">Ioannes Polemis: ''When did Psellos die?'' ''Byzantinische Zeitschrift'' 58: s. 73–76.</ref> Det er kjent at Theophylaktos av Bulgaria skrev et brev til Psellos’ bror hvor han sa at «din bror er ikke død, men han har avsluttet et liv i smerte og sykdom.»<ref name="refTheophylaktos">P. Gautier, ''Theophylacte d'Achrida. Lettres. Corpus Fontium Historiae Byzantinae''. Series Thessalonicensis 16.2. Thessalonica: Association for Byzantine Research, 1986. Letter 132</ref>