Redigerer Miguel de Cervantes (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
[[Fil: An Incident in the story of Don Quixote, by Robert Hillingford.jpg|thumb|left|''En hendelse i historien om Don Quijote'', maleri av Robert Hillingford (1870).]]
Til tross for hans påfølgende berømmelse, er mye av Cervantes’ liv usikkert, deriblant navnet hans, bakgrunnen og hvordan han så ut. Selv om han signerte ''Cerbantes'', brukte skriverne hans ''Cervantes'', som ble den vanlige formen. I senere livet benyttet han navnet ''Saavedra'', navnet til en fjern slektning, i stedet for de mer vanlige ''Cortinas'', etter moren.<ref name="Garcés_189">Garcés (2002), s. 189.</ref> Men historikeren Luce López-Baralt, hevdet at det kommer fra ordet ''shaibedraa'' som på [[arabisk]] dialekt betyr «enhånds», kallenavnet hans under fangenskapet.<ref>Iglesias, Amalia (17. november 2016): [https://www.abc.es/cultura/cultural/abci-luce-lopez-baralt-ante-quijote-y-san-juan-cruz-siento-vertigo-asomarme-abismo-sin-201611170144_noticia.html Luce López-Baralt: ’Ante el 'Quijote' y San Juan de la Cruz siento el vértigo de asomarme a un abismo sin fin’], ''Abc Cultural''</ref>

Et annet stridsområde er hans religiøse bakgrunn. Det har blitt antydet at ikke bare faren til Cervantes, men også moren hans kan ha vært ''Cristiano Nuevo'' («nykristne»), en spansk sosio-religiøs betegnelse som ble benyttet fra 1400-tallet på [[jøder]] og [[maurere]] som ble tvunget til å konvertere til [[katolisisme]]n.<ref> Tarver, Micheal; Slape, Emily, red. (2016): [https://books.google.com/books?id=1LCJDAAAQBAJ&pg=PA210 ''The Spanish Empire: A Historical Encyclopedia''. Bind 1. Santa Barbara, California: ABC-CLIO. ISBN 978-1-4408-4570-3; s. 210–212.</ref><ref>Byron (1978), s. 32.</ref><ref>Lokos (2016), s. 116.</ref> Ifølge Anthony Cascardi er det mulig at familien kan hatt opprinnelse som ''converso''. «I Spania på Cervantes dager innebar dette å leve under skyer av offisiell mistenksomhet og sosial mistillit, og med langt mer begrensede muligheter enn medlemmer av den «gamle kristne»-kasten hadde.»<ref>Cascardi, Anthony J. (2008): ''The Cambridge Companion to Cervantes''. Cambridge University Press, Cambridge, UK; s. 4.</ref>  Ifølge Charles D. Presberg er det ingen bred tilhengerskare for synet at Cervantes hadde en opprinnelse som ''converso''.<ref>Presberg, Charles D. (2018): [https://books.google.com/books?id=3nt0DwAAQBAJ&pg=PA89 Chapter 5: «Anatomy of Contemporary Cervantes Studies: A Romance of ’Two Cities’»], Cruz, Anne J.; Johnson, Carrol B., red.: ''Cervantes and His Postmodern Constituencies''. Taylor & Francis. ISBN 978-1-317-94451-5; s. 89. Sitat: «Though the thesis of Cervantes, converso, has yet to gain a wide following among Cervantes scholars, El pensamiento stood as the sponsoring text for most criticism on Cervantes, whose other writings were judged in relation to Don Quixote, for over fifty years.»</ref> Den kubanske forfatteren Roberto Echevarría hevder at påstandene om Cervantes’ ''converso''-opprinnelse er basert på «veldig spinkle bevis», nemlig Cervantes’ mangel på sosial og økonomisk progresjon i en tid da slike belønninger ble nektet de fleste spanjoler uavhengig av sosial gruppe.<ref>Echevarria, Roberto G. (2010): [https://books.google.com/books?id=mvPQCwAAQBAJ&pg=PA13 Introduction], ''Cervantes' Don Quixote: A Casebook''. Casebooks in Criticism. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-996046-0; s. 13</ref>

Det er generelt akseptert at Miguel de Cervantes ble født rundt 29. september 1547 i [[Alcalá de Henares]]. Han var den andre sønnen til [[bartskjær]]er Rodrigo de Cervantes og hans kone, Leonor de Cortinas (ca. 1520–1593).<ref>McCrory (2006), s. 35.</ref> Rodrigo kom fra [[Córdoba (Spania)|Córdoba]] i [[Andalusia]], hvor faren Juan de Cervantes var en innflytelsesrik advokat.

=== 1547 til 1566: Tidlige år ===
[[Fil:Alcalá de Henares (RPS 08-11-2014) Plaza de Cervantes.png|thumb|''Santa María la Mayor'', i [[Alcalá de Henares]], hvor Cervantes etter sigende ble døpt; plassen foran er navngitt ''Plaza Cervantes'']]
Faren Rodrigo var ofte i gjeld, eller søkte etter arbeid, og flyttet hele tiden. Moren Leonor kom fra Arganda del Rey, og døde i oktober 1593, 73 år gammel; bevarte juridiske dokumenter tyder på at hun hadde syv barn, kunne lese og skrive, og var en ressurssterk person med et godt øye for forretninger. Da Rodrigo ble [[Gjeldsfengsel|fengslet for gjeld]] fra oktober 1553 til april 1554, forsørget hun familien på egenhånd.<ref> McCrory (2006), s. 34.</ref>

Søskene til Cervantes var Andrés (født 1543), Andrea (født 1544), Luisa (født 1546), Rodrigo (født 1550), Magdalena (født 1554) og Juan. De bodde i Córdoba til 1556, da bestefaren døde. Av grunner som er uklare, fikk Rodrigo ikke fordeler av testamentet og familien forsvant før 1564 da han anla søksmål i [[Sevilla]].<ref> McCrory (2006), s. 36.</ref>

Sevilla var da midt i en økonomisk høykonjunktur, og Rodrigo administrerte utleid boliger for sin eldste bror Andres, som var en underordnet sorenskriver. Det antas at Cervantes gikk på [[Jesuittordenen|jesuittkollegiet]] i Sevilla, hvor en av lærerne var jesuittdramatiker Pedro Pablo Acevedo, som flyttet dit i 1561 fra Córdoba.<ref>Egginton (2016), s. 23.</ref> Imidlertid viser juridiske dokumenter at faren hans kom i gjeld igjen, og i 1566 flyttet familien til [[Madrid]].<ref> McCrory (2006), s. 40-41.</ref>

=== 1566 til 1580: Militærtjeneste og fangenskap ===
[[Fil:Madrid - Monumento a Miguel de Cervantes (35231601834).jpg|thumb|left|Monument over Cervantes som ble reist i 1929 ([[Madrid]])]]
På 1800-tallet oppdaget en biograf en arrestordre på en Miguel de Cervantes, datert 15. september 1569, som ble siktet for å ha såret Antonio de Sigura i en [[duell]].<ref> McCrory (2006), s. 48.</ref> Selv om det var omstridt på den tiden, hovedsakelig på grunn av at slik oppførsel var uverdig for en så stor forfatter, er den nå akseptert som den mest sannsynlige årsaken til at Cervantes forlot Madrid.<ref>Lokos (2016), s. 118.</ref>

[[Fil:Nafpaktos evlahos.jpg|thumb|Statue av Miguel de Cervantes ved havnen i[[Naupactus]] (Lepanto)]]
[[Fil:Cervantes en Lepanto.jpg|thumb|''Cervantes i slaget ved Lepanto'', maleri av Augusto Ferrer-Dalmau.]]
Han tok seg til slutt til [[Roma]], hvor han fikk seg en stilling i husstanden til [[Giulio Acquaviva]], en italiensk biskop som tilbrakte 1568 til 1569 i Madrid, og ble utnevnt til kardinal i 1570.<ref> McCrory (2006), s. 50.</ref> Da den osmansk-venetianske krigen (også omtalt som den kypriotiske krigen) fra 1570 til 1573 begynte, utgjorde Spania en del av Den hellige liga, en koalisjon dannet for å støtte [[Republikken Venezia|den venetianske republikken]]. Da Cervantes muligens så en mulighet til å få sin arrestordre opphevet, dro Cervantes til [[Napoli]], den gang en del av [[Aragóns kronvelde]].<ref name="McCrory_52"> McCrory (2006), s. 52.</ref>

Militære kommandanten i Napoli var Álvaro de Sande, en venn av familien, som ga Cervantes en kommisjon under Álvaro de Bazán, marki av Santa Cruz. På et tidspunkt fikk han selskap i Napoli av sin yngre bror Rodrigo.<ref name="McCrory_52"/> I september 1571 seilte Cervantes om bord på «Marquesa», en del av flåten til den hellige liga under [[Don Juan de Austria]], halvbror utenfor ekteskap til [[Filip II av Spania]]; den 7. oktober beseiret de den [[Det osmanske rike|osmanske]] flåten i [[slaget ved Lepanto]].<ref>Davis (1999), s. 199.</ref>

Dette avgjørende sjøslaget, den mest betydningsfulle militære konflikten til havs siden det romerske [[slaget ved Actium]] (32 f.Kr.), stoppet [[muslim]]sk inntrenging i Europa, og gjorde det for første gang mulig for europeiske kristne at de ikke skulle bli overkjørt av [[islam]] i en tid da kontinentet var selv splittet mellom [[katolsk]]e og [[Protestantisme|protestantiske]] stridigheter.<ref>Davis, Robert C. (2009): ''Holy War and Human Bondage''. Santa Barbara: ABC-CLIO. ISBN 978-0-27598-950-7; s. 199.</ref>

Ifølge hans egen beretning, selv om han led av malaria, ble Cervantes gitt kommandoen over en 12-manns båt, en liten båt som ble brukt til å angripe fiendtlige bysser. Marquesa mistet 40 døde og 120 sårede, inkludert Cervantes, som fikk tre adskilte sår, to i brystet, og et annet som gjorde venstre arm ubrukelig, dette siste såret er grunnen til at han senere ble kalt for den enarmede mann fra Lepanto, «El Manco de Lepanto», et tilnavn som fulgte ham resten av livet. Hans deltagelse i slaget ved Lepanto var likevel en kilde til stolthet på hans eldre dager, slik han nevnte i forordet til bind 2 av ''Don Quijote'': «Hvis sårene mine ikke har noen skjønnhet for betrakterens øye, de er i det minste hederlige i vurderingen av de som vet hvor de ble mottatt.»<ref> Cervantes (1615), s. 20.</ref>  Don Juan de Austria godkjente ikke mindre enn fire separate lønnsøkninger for ham.<ref> McCrory (2006), s. 58.</ref>

I ''Viaje del Parnaso'' («Reise til Parnassos»), utgitt to år før han døde i 1616, hevdet Cervantes å ha «mistet bevegelsen til venstre hånd til ære for høyre».<ref name="Ma_99">Ma (2017), s. 99.</ref> Som med mye annet er omfanget av hans funksjonshemmingen uklart, den eneste kilden er Cervantes selv, mens kommentatorer siterer hans vanlige tendens til å lovprise seg selv.<ref> Eisenberg (1996), s. 32–53</ref> I henhold til Nicolás Marín: «Det er ingen anledning der Cervantes ikke priser seg selv, selv om han unnskylder seg for å gå utover grensene for sin naturlige beskjedenhet; dette skjer så mange ganger at det aldri er mulig å se det eller tro på det.»<ref>Marín, Nicolás (1973):  [https://www.cervantesvirtual.com/obra-visor/la-interpretacin-cervantina-del-quijote-0/html/ffcf2960-82b1-11df-acc7-002185ce6064_50.html "Belardo furioso. Una de Lope mal leída], ''Anales Cervantinos''. 12: 21. ISSN 0569-9878 – via ''Cervantes Virtual''</ref> Imidlertid var funksjonshemmingen alvorlige nok til at han var seks måneder på et sykehus i [[Messina]] på [[Sicilia]].<ref> Fitzmaurice-Kelly (1892), s. 33.</ref>

Selv om han kom tilbake til tjeneste i juli 1572, viser opptegnelser at de skadene på brystet hans fortsatt ikke var fullstendig leget i februar 1573.<ref> McCrory (2006), s. 60.</ref> Basert hovedsakelig i [[Napoli]], ble han med på ekspedisjoner til [[Korfu]] og Navarino (dagens [[Pylos]]), og deltok i okkupasjonen av [[Tunis]] og tuniske havnen La Goulette i 1573, som ble gjenerobret av osmanerne i 1574.<ref> Garcés (2002), s. 191–192, 220.</ref> Til tross for Lepanto var krigen totalt sett en osmansk seier, og tapet av Tunis en militær katastrofe for Spania. Cervantes vendte tilbake til Palermo, hvor han ble betalt av hertugen av Sessa, som også ga ham rosende brev.<ref>McCrory (2006), s. 63.</ref>

I begynnelsen av september 1575 forlot Cervantes og Rodrigo Napoli på [[galei]]en «Sol»; da de nærmet seg Barcelona den 26. september, ble skipet deres erobret av osmanske [[korsar]]er, og brødrene ført til [[Alger]], for å bli solgt som slaver, eller – som tilfellet var med Cervantes og hans bror – holdt i fangenskap for løsepenger, da det ville være mer lukrativt enn å selge dem som slaver.<ref>Fitzmaurice-Kelly (1892), s. 41.</ref> Rodrigo ble løst ut i 1577, men familien hans hadde ikke råd til å betale for Cervantes, som ble tvunget til å bli værende i fangenskap.<ref>McCrory 2006, s. 65–68, 78.</ref> Den tyrkiske historikeren Rasih Nuri İleri fant bevis som tyder på at Cervantes arbeidet med byggingen av den store [[moské]]en Kılıç Ali Pasha, noe som betyr at han tilbrakte minst en del av fangenskapet i [[Istanbul]].<ref>Eren, Güleren (juni 2006): "The Heritage of A Sailor", ''Beyoğlu'', '''3''', s. 59–64</ref><ref> Bayrak, M. Orhan (1994): ''Türkiye Tarihi Yerler Kılavuzu''. İstanbul: İnkılâp Kitabevi. ISBN 975-10-0705-4; s. 326–327.</ref><ref> Sumner-Boyd, Hilary; Freely, John (1994): ''Strolling Through Istanbul: A Guide to the City'', 6. utg., İstanbul: SEV Matbaacılık.  ISBN 975-8176-44-7; s. 450–451.</ref> Dette er dog ennå ikke bevist, og intet ytterligere bevis har blitt publisert i saken.<ref>Vielva Diego, Héctor (september 2016): [http://www.archivodelafrontera.com/wp-content/uploads/2017/02/VIELVA_Cervantes-en-Estambul.pdf «Cervantes in Istanbul, history or fiction?»] (PDF), ''Archivo de la Frontera'', ISBN 978-84-690-5859-6</ref>

I 1580 var Spania opptatt av å integrere [[Portugal]] i sitt rike, og å slå ned [[Åttiårskrigen|det nederlandske opprøret]], samtidig som osmanerne var i krig med [[Persia]]; de to sidene ble enige om en våpenhvile, noe som førte til en forbedring av forholdet mellom de to partene.<ref> Glete (2001), s. 84.</ref> Etter nesten fem år, og fire fluktforsøk, ble Cervantes i 1580 satt fri av [[Ordo Sanctissimae Trinitatis]] (trinitarene), en religiøs veldedighetsorganisasjon som spesialiserte seg på å frigjøre [[Slavehandelen på Barbareskkysten|kristne fanger]]. Han kunne da til sist reise tilbake til Madrid.<ref>Parker & Parker (2009); [https://www.ewtn.com/catholicism/library/order-of-trinitarians-11906 «Order of Trinitarians»], ''Ewtn.com''</ref> En episode i ''Don Quijote'', slavenes fortelling, trekker veksler på Cervantes’ tid i fangenskap.<ref name="Breitholtz_255">Breitholtz (1979), s. 255</ref>

=== 1580 til 1616: Senere liv og død ===
[[Fil:Miguel de Cervantes at the National Library.jpg|thumb|left|Statue av Cervantes utenfor Biblioteca Nacional de España (Nasjonalbiblioteket).]]
Mens Cervantes var i fangenskap, døde både Don John og hertugen av Sessa, og han mistet således to betydelige økonomiske støttespillere i en tid da den spanske økonomien var i store vanskeligheter. Dette gjorde det vanskelig for ham å finne arbeid; bortsett fra en periode i 1581 til 1582, da han ble ansatt som en etterretningsagent i Nord-Afrika, er det lite som er kjent om hans bevegelser før 1584.<ref> McCrory (2006), s. 100–101</ref>

I april samme år besøkte Cervantes Esquivias i provinsen [[Toledo (provins)|Toledo]] for å hjelpe til med å ordne sakene til sin nylig avdøde venn og mindre poet, Pedro Lainez. Der møtte han Catalina de Salazar y Palacios (ca. 1566 – 1626), den eldste datteren av enken Catalina de Palacios; mannen hennes døde og etterlot seg bare gjeld, men enken Catalina eide noe eget landeiendommer. Det kan være grunnen til at Cervantes i desember 1584 giftet seg med datteren som da var mellom 15 og 18 år gammel.<ref> McCrory (2006), s. 115–116.</ref> Den første bruken av navnet Cervantes Saavedra dukket opp i 1586, på dokumenter knyttet til ekteskapet deres.<ref name="Garcés_189"/> Fra ekteskapet kom det ikke noen barn. 

[[Fil:Trinitmad.jpg|thumb|Cervantes ble gravlagt i klosteret Convento de las Monjas Trinitarias Descalzas i Madrid.]]
Til tross for dette ble hans uekte datter Isabel født november kort tid før ekteskapet. Moren hennes, Ana Franca, var kona til en gjestgiver i Madrid; de tilsynelatende skjulte det for mannen hennes, men Cervantes erkjente farskapet.<ref> McCrory (2006), s. 113.</ref> Da Ana Franca døde i 1598, ba han søsteren Magdalena om å ta seg av datteren sin.<ref name="McCrory_206">McCrory (2006), s. 206.</ref>

I 1587 ble Cervantes utnevnt til en statlig innkjøpsagent som kommissær for de kongelige galeier i Sevilla, og skaffet [[hvete]] og [[olje]] til [[den spanske armada]] (som gikk på det store nederlaget året etter).<ref name="Cascardi"> Cascardi, Anthony, red. (17. oktober 2002): [https://www.google.co.uk/books/edition/The_Cambridge_Companion_to_Cervantes/zSjdL03g4VAC?hl=en&gbpv=1&dq=Cervantes++jailed++%27irregularities%27+-wikipedia&pg=PA6&printsec=frontcover ''The Cambridge Companion to Cervantes''], Cambridge University Press. ISBN 9780521663878.</ref> Han ble skatteoppkrever i 1592 og ble kortvarig fengslet for «uregelmessigheter» i regnskapet, men ble raskt løslatt.<ref name="Cascardi"/> Flere søknader om stillinger i [[Ny-Spania|spansk Amerika]] ble avslått av Real y Supremo Consejo de Indias (Ny-Spanias regjering) i 1590.<ref name="Ma_99"/>

Fra 1596 til 1600 bodde han først og fremst i Sevilla, og vendte deretter til Madrid i 1606, hvor han ble boende resten av livet.<ref>Close (2008), s. 12.</ref> I senere år mottok han noe økonomisk støtte fra Pedro Fernández de Castro, greve av Lemos, selv om han ikke var en del av følget til Lemos til [[kongedømmet Napoli]] da denne ble utnevnt til [[visekonge]] i 1608.<ref name="Ma_99"/> I juli 1613 sluttet han seg til den tredje ordens [[Fransiskanerordenen|fransiskanere]], den gang en vanlig og sekulær måte for katolikker å oppnå åndelig fortjeneste og å bygge nettverk.<ref> Fitzmaurice-Kelly (1892), s. 179.</ref> Det er generelt akseptert at Cervantes døde 22. april 1616 (merk at [[den gregorianske kalenderen]] hadde erstattet [[Den julianske kalenderen|den julianske]] i 1582 i Spania og noen andre land); de beskrevne symptomene, blant annet intens tørste, tilsvarer [[diabetes]], som den gang ikke kunne behandles.<ref>McCrory (2006), s. 264.</ref>

I samsvar med hans testamente ble Cervantes gravlagt i klosteret ''Convento de las Monjas Trinitarias Descalzas'' («Klosteret for de barfotete trinitarene»), sentralt i Madrid.<ref> [http://www.notablebiographies.com/Ca-Ch/Cervantes-Miguel-de.html «Miguel de Cervantes Biography – life, family, children, name, story, death, history, wife, son, book»], ''Notablebiographies.com''</ref> Hans levninger ble flyttet da klosteret ble ombygget i 1673, og ble bort. Først i 2014 begynte historikeren Fernando de Prado et prosjekt for å finne dem.<ref>Tremlett, Giles (25. juli 2011): [https://www.theguardian.com/books/2011/jul/25/cervantes-bones-madrid-convent-search «Madrid begins search for bones of Don Quixote author Miguel de Cervantes»], ''The Guardian''.</ref> I januar 2015 rapporterte Francisco Etxeberria, den [[Rettsantropologi|rettsmedisinske antropologen]] som ledet søket, oppdagelsen av kister som inneholder beinfragmenter, og en del av et brett, med bokstavene «M.C.».<ref>[https://www.theguardian.com/books/2015/jan/27/casket-find-could-lead-to-remains-of-don-quixote-author-miguel-de-cervantes «Casket find could lead to remains of Don Quixote author Miguel de Cervantes»], ''The Guardian''. Agence France-Presse</ref> Basert på bevis på skader som Cervantes fikk ved Lepanto, ble de 17. mars 2015 bekreftet at levningene tilhørte Cervantes sammen med hans kone og andre.<ref> [https://www.bbc.co.uk/news/world-europe-31852032 «Spain finds Don Quixote writer Cervantes' tomb in Madrid»], ''BBC News''. 17. mars 2015.</ref> De ble formelt begravet på nytt ved en offentlig seremoni i juni 2015.<ref> Giles, Ciaran (11. juni 2015): [https://web.archive.org/web/20150613045058/http://bigstory.ap.org/article/2ab3c6f5e8684cada0ce22819ecccc36/spain-gives-formal-burial-cervantes-400-years-later «Spain formally buries Cervantes, 400 years later»], ''Associated Press''. Arkivert fra [http://bigstory.ap.org/article/2ab3c6f5e8684cada0ce22819ecccc36/spain-gives-formal-burial-cervantes-400-years-later originalen] 13. juni 2015.</ref>