Redigerer Microsoft (avsnitt)

==Historie==
=== Tidlig historie ===

[[Paul Allen]] og [[Bill Gates]], barndomsvenner med en lidenskap for [[programvareutvikling|programmering]] av datamaskiner, søkte å gjøre forretning ved å utnytte deres felles dyktighet. I januarutgaven av ''Popular Electronics'' skrev om [[Micro Instrumentation and Telemetry Systems]]' (MITS) [[Altair 8800]] [[mikrodatamaskin]]. Allen merket seg at de kunne programmere en [[BASIC]]-fortolker for denne. Etter en telefonsamtale fra Gates som hevdet å ha fungerende fortolker, krevde MITS en demonstrasjon. Ettersom de to egentlig ikke hadde en Altair 8800 tilgjengelig, arbeidet Allen på en simulator av mikrodatamaskin mens Gates arbeidet med fortolkeren. Til tross for at de utviklet fortolkeren på en simulator og ikke den egentlige maskinen, virket den uten feil da de demonstrerte fortolkeren for MITS i [[Albuquerque]] i [[New Mexico]] i mars [[1975]]. MITS ble enig om å distribuere den og markedsførte den som Altair BASIC.<ref>Allan 2001, ss. 108, 112–114</ref> De to etablerte offisielt Microsoft som  selskap den [[4. april]] [[1975]] med Gates som administrerende direktør.<ref name="BBCTL"> [http://news.bbc.co.uk/2/hi/business/5085630.stm «Bill Gates: A Timeline»]. ''BBC News'' 15. juli 2006</ref> Det var Allen lanserte det opprinnelige navnet «Micro-Soft», som fortalt av magasinet ''[[Fortune]]'' i en artikkel i 1995. I august [[1977]] inngikk Microsoft en avtale med ''ASCII Magazine'' i [[Japan]], som resulterte i deres første internasjonale kontor, «ASCII Microsoft».<ref>Staples, Betsy (August 1984): [http://www.atarimagazines.com/creative/v10n8/192_Kay_Nishi_bridges_the_cul.php «Kay Nishi bridges the cultural gap»]. ''Creative Computing'' '''10''' (8): 192.</ref> Selskapet flyttet til nye lokaler i [[Bellevue (Washington)|Bellevue]] i delstaten [[Washington]] i januar [[1979]].<ref name="BBCTL"/>

Microsofts første satsing innen [[Operativsystem|operativsystemer]] var [[Unix]]-basert og fikk navnet [[Xenix]].<ref>Dyar, Dafydd Neal (4. november 2002): [https://web.archive.org/web/20060901182630/http://www.computersourcemag.com/articles/viewer.asp?a=695 «Under The Hood: Part 8»]. ''Computer Source''. Arkivert fra [http://www.computersourcemag.com/articles/viewer.asp?a=695 originalen] den 11. september 2006.</ref> Gates og Allen oppfattet Unix som en kraftig plattform for den nye generasjonen av 16 bits mikroprosessorer på markedet, fra [[Intel]], [[Zilog]], [[Motorola]] og flere. Xenix fikk relativt stor spredning, men Microsofts fokus endret seg da IBM engasjerte selskapet til utvikling operativsystem for sin første PC, som ikke hadde egenskaper tilpasset Xenix. 

IBM forsøkte først å lisensiere operativsystemet CP/M fra selskapet [[Digital Research]] for sin kommende [[IBM Personal Computer]]. Da forhandlingene strandet i november 1980, tok IBM kontakt med Microsoft.<ref>[http://books.google.co.uk/books?id=k9xS6t4ibxoC&printsec=frontcover&dq=Engines+that+move+markets:+technology+investing+from+railroads+to+the&hl=en&ei=BJThTfsoiK3yA4bgoJQH&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCsQ6AEwAA#v=onepage&q=november%201980&f=false «Engines that move markets»]. ''Books.google.co.uk''.</ref> Microsoft hadde ikke et slikt system, men forsto hva som sto på spill og inngikk avtale med IBM. For å komme raskt i gang, kjøpte Microsoft en klone (etterligning) av CP/M som først het [[86-DOS|QDOS]] («Quick and Dirty Operating System») og deretter [[86-DOS]] fra Tim Paterson ved Seattle Computer Products for [[USD]] 50&nbsp;000. Microsoft døpte operativsystemet om til [[MS-DOS]] og som IBM kalte for [[PC-DOS]]. Etter at IBMs PC ble tilgjengelig i august [[1981]] beholdt Microsoft eierskap til MS-DOS som de fortsatte å videreutvikle. Ettersom IBM hadde opphavsrett på [[BIOS]] til IBM PC-en måtte andre selskap drive [[Reverse engineering|omvendt konstruksjon]] (''reverse engineering'') for å finne ut hvordan datamaskiner som ikke var produsert av IBM kunne bli kompatible med PC-DOS og IBM PC. Således kunne Microsoft helt lovlig selge MS-DOS til andre datamaskinprodusenter, som [[Compaq]], som produserte etterligninger av IBMs datamaskin, og Microsoft ble således markedsledende innenfor sitt segment av dataindustrien. Gjennom hissig markedsføring overfor klone-produsentene, vokste selskapet fra en beskjeden start til en av de største leverandørene av programvare i verden.<ref name="Smart-Microsoft"> [http://www.smartcomputing.com/editorial/article.asp?article=articles/archive/r0603/09r03/09r03.asp&guid= «Microsoft to Microsoft disk operating system (MS-DOS)»]   {{Wayback|url=http://www.smartcomputing.com/editorial/article.asp?article=articles%2Farchive%2Fr0603%2F09r03%2F09r03.asp&guid= |date=20040405051349 }}. ''Smart Computing'' (Sandhills Publishing Company) '''6''' (3). Mars 2002</ref><ref>Blaxill & Eckardt 2009, s. 210</ref> Selskapet utvidet til nye markeder ved å utvikle [[Microsoft Mouse]], et pekeredskap for datamaskiner, i [[1983]], hvilket var selskapets første [[hardware]]produkt, foruten også å starte et forlag, [[Microsoft Press]].<ref>Allan 2001, s. 232</ref> Paul Allen ble diagnostisert med [[Hodgkins lymfom]] i 1982, og han ble erklært frisk etter flere måneder med  [[strålebehandling]]. I 2000 sa han imidlertid opp sin stilling hos Microsoft.<ref>Allan 2001, s. 231</ref>

=== 1984–1994: Windows og Office ===
[[Fil:Microsoft_building_17_front_door.jpg|thumb|right|Hovedkvarter 17 i Redmond, Washington]]
Samtidig som Microsoft hadde en avtale med IBM i [[1984]] om sammen å utvikle et nytt operativsystem, [[OS/2]], utga Microsoft et produkt som ble hetende [[Microsoft Windows]], en grafisk utvidelse av MS-DOS, den 20. november samme år.<ref>Allan 2001, ss. 242–243, 246</ref> Den første utgaven av denne utvidelsen, Windows 1.0, som ble kjørt på toppen av operativsystemet MS-DOS var ganske enkelt, og så ikke ut til å være noen konkurrent til verken OS/2 eller det grafiske brukergrensesnittet til [[Apple Macintosh]]. 

Microsoft flyttet sitt hovedkvarter til [[Redmond (Washington)|Redmond]] i delstaten [[Washington]] den 26. februar 1986. Den 13. mars samme år gikk selskapet på børs, og fikk inn 61 millioner dollar med en aksjepris på 21 dollar. På slutten av dagen hadde prisen steget til 28 dollar.<ref name="CBSCHRON"> [https://archive.today/20130102142852/www.cbsnews.com/elements/2006/06/16/in_depth_business/timeline1720211.shtml «Microsoft Chronology»]. ''CBS News'' (CBS Interactive)</ref> Partnerskapet med IBM bidro til at amerikanske myndigheter fulgte nøye med på Microsoft på grunn av faren for hemmelige avtaler, og det var begynnelsen på over et tiår med juridiske sammenstøt og strid med de amerikanske myndighetene.<ref name="WiredUSDOJ"> [http://www.wired.com/techbiz/it/news/2002/11/35212 «U.S. v. Microsoft: Timeline»]. ''Wired'' 4. november 2002.</ref> 

Microsoft annonserte utgivelsen av sin egen versjon av OS/2 den 2. april 1987,<ref>Allan 2001, ss. 243–244</ref> men samtidig arbeidet selskapet på en [[32-bit|32-bits-utgave]] av et nytt operativsystem, [[Microsoft Windows NT]], ved å benytte utviklingen og ideene fra OS/2. 16. mai 1991 erklærte Bill Gates til Microsoft-ansatte at samarbeidet om OS/2 var over, og at selskapet heretter kom til å konsentrere seg om Windows og Windows NT. Nyheten ble mottatt med overraskelse, og utenfor selskapet ble det fremmet anklager om at Microsoft med vilje hadde villedet markedet. Windows NT ble utgitt den 21. juli 1993 med en ny modulær [[Kjerne (operativsystem)|kjerne]] og et [[API (programmering)|programmeringsgrensesnitt]] (API) for programmere Win32-programmer, noe som gjorde det lettere å overføre tidligere [[16-bit]]s Windows-programmer som var basert på MS-DOS. Straks Microsoft informerte IBM om Windows NT var partnerskapet for å frambringe OS/2 i praksis over.<ref>Thurrott, Paul (24. januar 2003): [http://www.winsupersite.com/reviews/winserver2k3_gold1.asp «Windows Server 2003: The Road To Gold»]   {{Wayback|url=http://www.winsupersite.com/reviews/winserver2k3_gold1.asp |date=20100604082534 }}. ''Winsupersite.com''. Penton Media.</ref> I følgende år ble OS/2, som IBM utviklet alene, mindre og mindre populært, og forsvant til sist helt. Microsoft Windows hadde helt og holdent overtatt PC-plattformen.

Microsoft introduserte sin pakke med kontorprogrammer, [[Microsoft Office]], i [[1990]]. Office kombinerte tekstbehandling og regneark, henholdsvis [[Microsoft Word]] og [[Microsoft Excel]], i én pakke, noe som viste seg å være en nærmest uslåelig kombinasjon.<ref>Allan 2001, s. 301</ref> Den 22. mai lanserte Microsoft [[Windows 3.0]] med et strømlinjeformet brukergrensesnitt og forbedret [[beskyttet modus]] for [[Intel 80386|Intel 386-prosessoreren]].<ref>Athow, Desire (22. mai 2010): [http://www.itproportal.com/portal/news/article/2010/5/22/microsoft-windows-30-20-years-today/ «Microsoft Windows 3.0 Is 20 Years Old Today!!!»]{{Død lenke|dato=august 2021 |bot=InternetArchiveBot }}. ''ITProPortal''.</ref> Både kontorpakken Office og operativsystemet Windows ble dominerende i deres respektive områder.<ref>[http://www.pcmag.com/article2/0,2817,1159610,00.asp «Windows 98 Put to the Test (OS Market Share 1993–2001)»] {{Wayback|url=http://www.pcmag.com/article2/0,2817,1159610,00.asp |date=20121012141236 }}. ''PC Magazine'' 1. august 1998.</ref><ref>McCracken, Harry (13. september 2000): [http://www.pcworld.com/article/18462/a_peek_at_office_upgrade.html «A Peek at Office Upgrade»] {{Wayback|url=http://www.pcworld.com/article/18462/a_peek_at_office_upgrade.html |date=20090506065942 }}. ''PCWorld''</ref> Konkurrentenes tilsvarende programmer som hadde vært ledende på MS-DOS plattformen, for eksempel [[WordPerfect]], døde i praksis ut i løpet av få år. Office-pakken har siden den ble lansert vært en pengemaskin for Microsoft. [[Novell]], som hadde overtatt WordPerfect, saksøkte flere år senere Microsoft for misbruk av markedsposisjon og monopolistisk adferd. Påstanden var at selskapet hadde latt deler av Windows' APIer være udokumenterte for å gi Microsofts egne produkter en konkurransefordel.<ref>Waner, Jim (12. november 2004): [http://www.internetnews.com/bus-news/article.php/3435371/Novell-Files-WordPerfect-Suit-Against-Microsoft.htm «Novell Files WordPerfect Suit Against Microsoft»] {{Wayback|url=http://www.internetnews.com/bus-news/article.php/3435371/Novell-Files-WordPerfect-Suit-Against-Microsoft.htm |date=20151107042048 }}. Internetnews.com</ref>

Novells anklager bidro til at [[Justisdepartementet (USA)|det amerikanske justisdepartementet]]s monopolforebyggende avdeling i juli 1994 tok ut anklage mot Microsoft for ulovlig utnyttelse av sin dominerende posisjon: «Begynnende i 1988 og fortsatte fram til 15. juli 1994 har Microsoft innført mange [[Original Equipment Manufacturer|OEM]] for å effektuere konkurransehindrene lisenser «per prosessor». Under en lisens per prosessor vil en OEM betale Microsoft en provisjon for hver datamaskin den selger som inneholder en særskilt mikroprosessor, enten OEM selger datamaskinen med et operativsystem fra Microsoft eller et annet operativsystem som ikke kommer fra Microsoft. Virkningen er at avgiftbetalingen til Microsoft når datamaskinen selges med et annet operativsystem enn Microsoft er at avgiften fungerer som en straff eller skatt på OEMs bruk av konkurrerende operativsystem. Siden 1988 har Microsofts bruk av lisens per prosessor økt.»<ref>[http://www.justice.gov/atr/cases/f0000/0045.htm «Competitive Impact Statement : U.S. v. Microsoft Corporation»]. Justice.gov. Oversettelsen til norsk er gjort av Wikipedia for anledningen.</ref>

=== 1995–2005: Internett og 32-bit ===
[[File:Bill Gates - United States v. Microsoft.jpg|thumb|Bill Gates gir sin vitneforklaring i 1998 i rettssaken USA mot Microsoft. Straks det amerikanske justisdepartementet i 1993 overtok fra den føderale handelskomisjonene, fulgte en langvarig juridisk rettergang mellom Microsoft og departementet, og som endte med ulike avtaler og mulige blokkerte overtagelser. Microsoft pekte på selskaper som AOL-Time Warner i sitt forsvar.<ref name="WiredUSDOJ"/>]]
Som en følge av Bill Gates' interne notat «Internet Tidal Wave», ''Internetts tidevannsbølge'', den [[26. mai]] [[1995]] begynte Microsoft å redefinere sine tilbud og utvide sitt produktaspekter til nettverk og [[World Wide Web]].<ref>Borland, John (15. april 2003): [http://news.cnet.com/2009-1032-995681.html?tag=toc «Victor: Software empire pays high price»]. ''CNET'' (CBS Interactive).</ref> Selskapet utga Windows 95 den 24. august 1995 og som hadde delvis [[multitasking]] (flerkjøring), et helt nytt brukergrensesnitt og med en uvanlig startknapp, og 32-bit kompatibilitet, tilsvarende til [[Windows NT]] og ga støtte til Win32 API.<ref>Cope, Jim (Mars 1996): [http://www.smartcomputing.com/editorial/article.asp?article=articles/archive/95win/95win02/95win02.asp&guid= «New And Improved». Smart Computing]   {{Wayback|url=http://www.smartcomputing.com/editorial/article.asp?article=articles%2Farchive%2F95win%2F95win02%2F95win02.asp&guid= |date=20040706233547 }} (Sandhills Publishing Company) '''4''' (3).</ref> Windows 95 kom ferdigpakket med onlinetjenesten [[MSN]], og med nettleseren [[Internet Explorer]]. Sistnevnte var ikke pakket med i separate salget av Windows 95 i esker ettersom disse eskene var allerede trykket før det ble bestemt å fullføre nettleseren. Den ble isteden lagt ved i en ekstrapakke som måtte skaffet for seg, ''Windows 95 Plus! pack''.<ref>Pietrek 1996, s. 20</ref> Ved å gå inn i nye markeder i 1996 utviklet Microsoft og mediaselskapet NBC Universal en ny 24 timers nyhetsstasjon på TV, MSNBC.<ref>[http://marketplace.publicradio.org/shows/1996/07/15_mpp.html «Marketplace: News Archives»]   {{Wayback|url=http://marketplace.publicradio.org/shows/1996/07/15_mpp.html |date=20040823174040 }}. Marketplace. ''American Public Media''. 15. juli 1996.</ref> Samtidig utviklet Microsoft [[Windows CE]] 1.0, et nytt operativsystem formet for svært små datamaskiner med litte minne og andre begrensninger, eksempelvis såkalte [[PDA|digitale assistenter]].<ref>Tilly, Chris: [http://marketplace.publicradio.org/shows/1996/07/15_mpp.html «The History of Microsoft Windows CE»]   {{Wayback|url=http://marketplace.publicradio.org/shows/1996/07/15_mpp.html |date=20040823174040 }}. ''HPC:Factor.''</ref> I oktober 1997 saksøkte det amerikanske justisdepartementet Microsoft for brudd på en avtale som hadde blitt signert i 1994, og ba domstolen om forhindre Microsoft å pakke [[Internet Explorer]] sammen med operativsystemet Windows.<ref>Allan 2001, ss. 323–324</ref>

Bill Gates overga posisjonen som administrerende direktør den 13. januar 2000 til [[Steve Ballmer]], en gammel venn fra college og ansatt i selskapet siden 1980. Isteden opprettet han en ny posisjon for seg selv som sjef for programvarearkitektur.<ref name="BBCTL"/><ref>Allan 2001, ss. 111, 228</ref> Ulike selskaper, blant annet Microsoft, opprettet Trusted Computing Platform Alliance, allianse for tiltrodd plattformkomputing, i 1999, senere endret navn til [[Trusted Computing Group]] (TCG), som var et kontroversielt initiativ ledet av [[AMD]], [[Hewlett-Packard]], [[IBM]], [[Infineon]], [[Intel]], [[Lenovo]], [[Sun Microsystems]], og Microsoft. Blant andre ting var hensikt å øke sikkerheten og beskyttelse av opphavsrettigheter gjennom å identifisere endringer i maskinvare og programvare, og hvordan datamaskinene oppførte seg. Kritikere hevdet at alliansen var en måte å gjennomtvinge tilfeldig restriksjoner over hvordan forbrukerne benyttet programvaren de hadde kjøpt, og hvordan de også benyttet datamaskinene. Et skremmescenario med en form for håndtering av digitale rettigheter var hvor en datamaskin ikke var sikret av sin produsent, men også mot den som hadde kjøpt den og eide den.<ref>Markoff, John (20. juni 2002).: [http://www.nytimes.com/2002/06/20/technology/20CODE.html?pagewanted=1 «Fears of Misuse of Encryption System Are Voiced»]. ''The New York Times''.</ref><ref>Stajano, Frank (2003): [http://www.cl.cam.ac.uk/~fms27/papers/2003-stajano-shifting.pdf «Security for whom? The shifting security assumptions of pervasive computing»] (PDF), ''Software Security—Theories and Systems. Lecture notes in computer science'' (Springer-Verlag Berlin Heidelberg) 2609: 16–27. doi:[[doi:10.1007/3-540-36532-X_2|10.1007/3-540-36532-X_2]]. ISBN 978-3-540-00708-1.</ref> Selskapet utga [[Xbox]] senere det samme året, og gikk dermed inn på spillmarkedet som tidligere hadde vært dominert av [[Sony]] og [[Nintendo]].<ref>[https://archive.today/20120526200150/findarticles.com/p/articles/mi_m0EIN/is_2002_Feb_7/ai_82604922 «NPD Reports Annual 2001 U.S. Interactive Entertainment Sales Shatter Industry Record»]. ''Business Wire'' (CBS Interactive). 7. februar 2002.</ref>

Den 3. april [[2000]] ble kjennelse gitt i saken USA mot Microsoft,<ref name="usvms"> [http://www.usdoj.gov/atr/cases/ms_index.htm «United States v. Microsoft»]. ''U.S. Department of Justice''.</ref> som kalte selskapet et «grovt [[monopol]]»,<ref name="findingsoffact">Jackson, Thomas Penfield (5. november 1999): [http://www.usdoj.gov/atr/cases/f3800/msjudgex.htm «U.S. vs. Microsoft findings of fact»]. ''U.S. Department of Justice''.</ref> og selskapet inngikk en avtale med justisdepartementet i 2004.<ref name="CBSCHRON"/> Den 25. oktober 2001 lansert Microsoft en ny banebrytende utgave av sitt operativsystem, [[Windows XP]], som forente Windows-utgavene og NT-utgavene under en felles kodebase.<ref>Thurrott, Paul (26. oktober 2001): [https://archive.today/20120526200156/http://www.windowsitpro.com/article/windows-xp2/wininfo-short-takes-windows-xp-launch-special-edition.aspx «WinInfo Short Takes: Windows XP Launch Special Edition»]. ''Windows IT Pro'' (Penton Media).</ref> I mars 2004 saksøkte [[Den europeiske union]] Microsoft for monopolvirksomhet, og siterte selskapets dominans med operativsystemet Windows, og det resulterte i en dom på €497 millioner (tilsvarende $613 millioner) og til å produsere nye versjoner av Windows XP uten [[Windows Media Player]], Windows XP Home Edition N og Windows XP Professional N.<ref name="CNN-MSfine">[https://web.archive.org/web/20060413082435/http://www.cnn.com/2004/BUSINESS/03/24/microsoft.eu «Microsoft hit by record EU fine»]. CNN. 25. mars 2004. Arkivert fra originalen den 13. april 2006</ref><ref name="euantitrust"> [http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=CELEX:62004A0201:EN:NOT «Commission Decision of 24.03.2004 relating to a proceeding under Article 82 of the EC Treaty (Case COMP/C-3/37.792 Microsoft)»] (PDF). ''Commission of the European Communities''. 21. april 2004.</ref>

=== 2006–til idag: Windows Vista og Nettskyen ===
[[Fil:Steve Ballmer - MIX 2008.jpg|thumb|Adm. dir. [[Steve Ballmer]] ved MIX i 2008. I et intervju om sin ledelsestil i 2005 nevnte Ballmer at hans første prioritet var å få de folkene han delegerte i orden. Han framhevet også behovet for å fortsette etterstrebelsen av nye teknologier selv om de første forsøkene feilet, og siterte de innledende forsøkende med Windows som et eksempel.<ref>Wee, Gerald (10. november 2005): [http://www.itworld.com/051109ballmerinterview «Steve Ballmer on management style»]. ''ITWorld''. CIO Asia (IDG).</ref>]]
Den neste versjonen av Windows, [[Windows Vista]], ble lansert januar [[2007]], og fokuserte på funksjoner, sikkerhet og et nyformet brukergrensesnitt som ble kalt for ''Aero''.<ref>Vamosi, Robert (23. januar 2007): [http://reviews.cnet.com/windows/windows-vista-ultimate/4505-3672_7-32013603.html?tag=txt%3bpage «CNET Windows Vista review»]. ''CBS Interactive''.</ref><ref>Ricadela, Aaron (14. februar 2006): [http://informationweek.com/news/showArticle.jhtml?articleID=180201580 «Gates Says Security Is Job One For Vista»] {{Wayback|url=http://informationweek.com/news/showArticle.jhtml?articleID=180201580 |date=20070318132334 }}. ''InformationWeek''.</ref> [[Microsoft Office 2007]], utgitt på samme tid, hadde fått en ny ikonrad øverst kalt for «ordensbånd», og fjernet samtidig nedtrekksmenyer, en betydelig endring fra tidligere utgaver og svært uvant for brukerne. Relativt sterkt salg av begge produktene bidro til å skape en rekordresultat for 2007.<ref>[http://edinburghnews.scotsman.com/microsoft/Vista-gives-Microsoft-view-of.3280536.jp «Vista gives Microsoft view of record profit»]. ''Edinburgh Evening News''.</ref> 

Den 27. februar 2008 ila [[Den europeiske union]]  selskapet en bot på €899 millioner for  manglende etterlevelse av dommen fra mars 2004, og hevdet at Microsoft tok urimelige priser fra andre selskaper for informasjon om grensesnitt til selskapets server-progamvare, inklusive [[Microsoft SQL Server|SQL]]<nowiki/>server og BackOffice. Microsoft hevdet på sin side å ha etterkommet påleggene «disse bøtene gjelder saker fra fortiden som er blitt løst.»<ref>[https://web.archive.org/web/20070609092458/http://afp.google.com/article/ALeqM5iozBXlp2nzuVxnMx_SwmtKvi7C-w «AFP:EU hits Microsoft with record 899 million euro antitrust fine»]. ''Agence France-Presse''. 27. februar 2008.</ref>

Bill Gates gikk av som sjef for programvarearkitektur den 27. juni 2008, men beholdt andre posisjoner knyttet til selskapet foruten å være rådgiver i nøkkelprosjekter.<ref>Conte, Natali Del (15. juni 2006). [http://www.pcmag.com/article2/0,2817,1977363,00.asp «Bill Gates Announces Resignation»]. ''PC Magazine'' (Ziff Davis, Inc.).</ref> Tjenesteplattformen [[Azure]], selskapet inntreden til [[nettskyen]] (servere tilknyttet [[Internett]]), var et nytt satsingsområde for Microsoft, og ble lansert den 27. oktober 2008.<ref>Fried, Ina (27. oktober 2008): [http://news.cnet.com/microsoft-launches-windows-azure/ «Microsoft launches Windows Azure»]. ''CNET''. CBS Interactive.</ref> Den 12. februar 2009 annonserte selskapet intensjoner om å åpne en kjede av egne butikker etter samme modell som Apple lanserte i 2001. Den første Microsoftbutikken åpnet den 22. oktober 2009 i [[Scottsdale (Arizona)|Scottsdale]] i [[Arizona]].<ref>Fried, Ina (12. februar 2009): [http://news.cnet.com/8301-13860_3-10163206-56.html «Microsoft follows Apple into the retail business»]. ''CNET''. CBS Interactive.</ref> Samme dagen ble [[Windows 7]] offisielt lansert. Windows 7 hadde som fokus å forbedre [[Windows Vista]], som ikke hadde fått gjennomslag i markedet.<ref>Mintz, Jessica (22. oktober 2009): [http://www.msnbc.msn.com/id/33429899/ns/technology_and_science-tech_and_gadgets/ «Windows 7 operating system makes its debut»]. ''MSNBC''. Associated Press.</ref> Fiaskoen med Windows Vista fikk Microsoft til å forlenge levetiden (support) for Windows XP med 6 måneder fra oktober 2008.<ref>{{Kilde avis|tittel=The top five reasons why Windows Vista failed {{!}} ZDNet|avis=ZDNet|url=http://www.zdnet.com/article/the-top-five-reasons-why-windows-vista-failed/|besøksdato=2017-11-10|etternavn=Hiner|fornavn=Jason|språk=en}}</ref>

Lanseringen av [[Apple|Apples]] [[iPhone]] i 2007 satte for alvor fart i markedet for [[Smarttelefon|smarttelefoner]], en endring Microsoft var lite forberedt på. I et forsøk på å redusere forspranget til [[Apple]] og [[Google]],  gjorde Microsoft raske tilpasninger i [[Windows Mobile]], sitt aldrende operativsystem for [[mobiltelefon]]er, og omdøpte systemet til [[Windows Phone]] 7 i 2010. Samtidig presenterte selskapet en ny strategi for telefonibransjen, og startet et nært samarbeid med flere produsenter av smarttelefoner, blant annet [[Nokia (selskap)|Nokia]]. Målet var å utvikle en konsistent brukeropplevelse på tvers av alle smarttelefoner som benytter Microsofts Windows Phone OS. Samarbeidet med Nokia, som også hadde utfordringer med å finne seg til rette i smarttelefon-markedet, ble tettere, og Microsoft overtok Nokias mobiltelefon-divisjon (devices and services) i september 2013 for 5,4 milliarder euro.<ref>{{Kilde avis|tittel=Microsoft to acquire Nokia’s devices & services business, license Nokia’s patents and mapping services - News Center|avis=News Center|url=https://news.microsoft.com/2013/09/03/microsoft-to-acquire-nokias-devices-services-business-license-nokias-patents-and-mapping-services/|besøksdato=2017-11-10|dato=2013-09-03|språk=en-US}}</ref> Overtagelsen fikk imidlertid ikke fart i salget av Nokia-baserte smarttelefoner, og Microsoft innrømmet allerede i juni 2015 at overtagelsen var en fiasko.<ref>{{Kilde avis|tittel=Microsoft writes off $7.6B, admits failure of Nokia acquisition|avis=Computerworld|url=https://www.computerworld.com/article/2945371/smartphones/microsoft-writes-off-76b-admits-failure-of-nokia-acquisition.html|besøksdato=2017-11-10|etternavn=Keizer|fornavn=Gregg|språk=en|arkiv-dato=2017-11-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171110174417/https://www.computerworld.com/article/2945371/smartphones/microsoft-writes-off-76b-admits-failure-of-nokia-acquisition.html|url-status=yes}}</ref> I oktober 2017 ble Microsofts smarttelefon-satsing og Windows Phone offisielt erklært 'døde'.<ref>{{Kilde avis|tittel=Microsoft finally admits Windows Phone is dead – ends with a whimper, not a bang|avis=WEFIXITSERVICES|url=http://wefixitservices.com/microsoft-finally-admits-windows-phone-is-dead-ends-with-a-whimper-not-a-bang/|besøksdato=2017-11-10|dato=2017-10-09|språk=en-US|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20171110171910/http://wefixitservices.com/microsoft-finally-admits-windows-phone-is-dead-ends-with-a-whimper-not-a-bang/|arkivdato=2017-11-10}}</ref>

Microsoft er en av grunnleggerne og medlemmene av [[Open Networking Foundation]] som begynte den 23. mars 2011 og som har til hensikt å bedre kommunikasjonsnettverk via nettverksprogramvare. De andre selskapene er [[Google]], [[Hewlett-Packard]], [[Yahoo]], [[Verizon]], [[Deutsche Telekom]] og 17 andre selskaper. Den ideelle organisasjonen er fokusert på å støtte et nytt initiativ for [[nettskyen]] kalt for softwaredefinert nettverk.<ref>[http://www.openflow.org/wp/2011/03/open-networking-foundation-formed-to-speed-network-innovation/ «Open Networking Foundation News Release»] {{Wayback|url=http://www.openflow.org/wp/2011/03/open-networking-foundation-formed-to-speed-network-innovation/ |date=20110326044008 }}. ''Openflow.org'' 21. mars 2011</ref> Initiativet er ment å øke innovasjon via enkle programvareendringer i telekommunikasjonsnettverk, trådløse nettverk, datasentre og andre nettverksområder.<ref>Noyes, Katherine (23. mars 2011): [http://www.computerworld.com.au/article/380663/google_other_titans_form_open_networking_foundation/?fp=4&fpid=78268965 «Google and other titans form Open Networking Foundation»], ''ComputerWorld''.</ref>

Den neste enheten Microsoft gir ut heter Surface - en bærbar pc med touchskjerm. Den har ikke noe innebygd tastatur. Et tastatur kan bli festet til den på en enkel og rask måte. Surface sitt OS kalles Windows 8. Operativsystemet er en forbedret versjon av Windows 7.

===Microsoft Norge===
[[Fil:Lilleakerveien 6D, Oslo. 2008.jpg|thumb|Microsofts gamle hovedkontor på [[Lilleaker]] i [[Oslo]].]]
Microsoft i Norge er et datterselskap av Microsoft Europe, registrert i [[Irland]]. Selskapet driver salg overfor detaljvarekjeder og storkunder, men har ikke egen teknologisk utvikling i Norge. 

Administrerende direktør er [[Kristine Dahl Steidel]], hun overtok etter Kimberly Mathisen (2016–2021). Direktør for jus og samfunnskontakt var [[Grete Faremo]] fram til [[2008]]. Microsoft kjøpte i [[2008]] det norske selskapet [[FAST]], og i [[september]] [[2008]] kunngjorde direktør Steve Ballmer at selskapets hovedkvarter for utvikling innen søk og søkemotorer vil ligge i [[Norge]]. Microsoft har i dag fire kontorer i Norge.